Nå er dette mulig igjen :-)
Det er betre å vise ei liste med bokelskarar etter kor mange bøker ein har felles
Ok, du har overtalt meg. Vi endrer denne sorteringen!
det er fortsatt bare "leser"-bøker som vises i kategorien Leser og har lest, ikke de jeg nylig har (markert som) "lest"
Du har rett!
Takk for at du har fulgt opp dette, har omsider funnet problemet. Nå skal dette oppdateres riktig :-)
Snodige greier.
Kan du se innleggene dine nå, eller er de ennå usynlige?
Husker du hvilket innlegg du svarte?
Dette kriteriet endres nå til å sortere "Bokelskere med like mine bøker" etter antallet felles bøker, slik det var før.
Endringen blir sannsynligvis synlig når denne posten er er en time gammel.
"Sist sagt" fungerer slik at den lister opp det nyeste diskusjonsinnlegget fra de ti siste (forskjellige) brukerne som postet et diskusjonsinnlegg. Den poster ikke de ti siste innleggene som ble skrevet på bokelskere.no.
Kan det være at du "dyttet bort" innlegget ditt fra forsiden ved å skrive et annet innlegg rett etterpå?
Når dette er sagt og foreslått, skal man ikke se bort fra spøkelser.
Det er kaldt kl. 9.40 om morgenen en mandag i Paris, og kaldere virker det når en mann skal skytes av en eksekusjonspelotong.
Sist helg var jeg på hytta sammen med brødrene mine, et sted hvor vi alltid snakker om ulven, hvilket ledet til varulv og siden hvem ville du helst blitt drept av, en zombie eller en varulv? Jeg svarte varulv, for da ville jeg sikkert vært død med en gang, mens en zombie er sykt treig av seg, noe en foreleser noen dager senere var enig i. Ikke at det var jeg som spurte ham om det, vil du helst bli drept av en zombie eller en varulv, nei, han begynte bare å snakke om zombier, det var i relasjon til at forelesningen handlet om Nathaniel Hawthornes novelle "Young Goodman Brown", om den unge Brown som går tur i skogen sammen med djevelen og siden ender på et heksemøte i skogen. Hawthorne ble født i Salem omtrent et hundreår etter heksejakten, i frykten for det djevelske og alt som gikk i mot Gud. Gry, moren til hovedpersonen i Mamma er en countrysang, har også vokst opp i et gudfryktig hjem, i bibelbeltet på Sørvestlandet. Familien til Gry, som bare består av kvinner (jeg vet ikke hvor det er blitt av mennene, er de døde alle sammen?), er en haug med arbeidsomme, gudfryktige og pietistiske damer som ikke kikker med blide øyne når Gry kommer på besøk med sin snertne, lille kropp og sprettrumpe dekket av det mintgrønne skjørtet (som sikkert ikke er mer enn relativt langt/kort). Som om det ikke er ille nok at hun fikk barn da hun var seksten. Nemlig den lille Stig, som jeg ikke skjønner alderen på: han er for gammel til å få noe ut av Lassie, men ikke så gammel at han ikke lenger bryr seg om skumbananer på fredagskvelden (nå, jeg gleder meg til kakao kommende fredagskveld). Jeg tenkte ofte at han måtte være i syv-åtte-års alderen, men så gjorde han av og til ting som fikk meg til å tenke at han måtte i hvertfall være tolv, men så syntes jeg tolv var litt for gammelt igjen når det var sånn at han stadig vekk ble med sin mor på jobb på Skagen Grill og fikk servert iskrem på bakrommet av den feite kokka. Det forblir uklart, og det er også en av grunnene til at jeg ikke liker boka. Jeg tror ikke helt på at en som er så ung at han må være med sin mor på jobb fordi han ikke kan være alene hjemme, kan tenke og gjøre så mye av det som skjer i boka. Vi er heller aldri helt inni hodet til Stig, og han sier nesten ikke noe. Vi får bare høre en masse om det han observerer. Og det han observerer, det er ganske kjedelig spør du meg.
Stig observerer sin far, som er dykker, men kanskje kan han ikke lenger være det for han har fått dotter i ørene. Stig observerer en venninne, men jeg skjønner ikke helt hva det skal bety. Stig observerer sin mor, som fikk et uønsket barn da hun var seksten, såpass har Stig skjønt, men han skjønner også at moren er veldig glad i ham (jeg tror det, selv om jeg synes det er rart at foreldrene drar på en ukes sydentur mens de lar ham bli hjemme hos en bekjent, for hvor vanskelig kan det være å ta med seg et barn på sydentur hvor man uansett bare ligger på en sandstrand). Stig observerer mange ting om sin mor, at hun nok er smartere enn hva folk flest tror og at hun egentlig er eslet for mer enn å jobbe som servitør på Skagen Grill. Dette fås fram av at hun av og til leser russiske bøker. Hvor klisjé er ikke det? Nå intellektualiserer vi oss ved å snakke om russiske forfattere, dere. Og disse russiske forfatterne leder til hva Stig kaller for 'russiske aftener', noe som jeg tolker som kvelder hvor Gry ikke er i så godt humør, men heller litt deprimert, er for seg selv og ikke gir sin samboer og sønn nok oppmerksomhet. Kvelder hvor hun ikke synger og steller (hun synger ellers på countrysanger) og de ikke sitter i sofaen sammen, ser på tv og kosidosemoser seg.
Stig observerer også kollegene til Gry på Skagen Grill, og de besøkende. De besøkende mannfolka som ikke mener at Gry har noe i toppen. Hun er bare en dum dame (men hvilke damer er ikke dumme i følge denne typen av mannfolk? Ingen!). Stig observerer også Lisa, den andre servitøren, den breikjefta dama fra Nord-Norge, som jeg ser for meg som en bikerdame, som hun dama i tv-serien Sons of Anarchy som i de første episodene ligger på sykehuset etter å ha tatt litt for mye heroin, men som etterpå (når hun holder seg unna heroinen) blir en skikkelig tøff dame som ingen (ihvertfall ingen andre damer) får kødde med; og den feite kokka Sissel på kjøkkenet som fôrer ham med pølser, is og potetbåter. Og det høres kanskje litt spennende ut, dette her, denne verdenen som for meg er helt fremmed; bygdemiljø, tenåringsmødre, kristne, mannssjåvinister, men nei, det er ikke noe spenndende og interessant i Mamma er en countrysang. Jeg syntes den var kjedelig, jeg satt hele tiden med følelsen av at jeg burde legge den fra meg, at det ikke ville komme noe mer ved den som jeg ikke allerede hadde lest (og ikke kommet inn i) i løpet av de ti første sidene, altså noe ufengende og dølt, et ikke noe. Likevel fortsatte jeg å lese, men det skulle jeg ikke ha gjort, jeg hadde rett aller først, denne boka ble ikke noe mer enn det jeg kunne ane i begynnelsen av den.
Nei, vi kunne forsåvidt fjernet funksjonen.
Sit med kalkulator og prøver å forstå
Perfekt! Det er en kalkulator som må til! :-)
med nokre få unntak har dei ikkje fleire enn "mine" bøker alt i alt
Det er en konsekvens av en slik algoritme, fordi den nedjusterer likheten når den andre har mange bøker i boksamlingen.
Hensikten til denne funksjonen er å finne bokelskere med "like" dine bøker.
Veldig mange har noen av dine bøker i sin samling.
Vi må sortere disse bokelskerne, for vi kan ikke liste opp alle.
(For å lage disse listene, må vi gå gjennom 19.000 boksamlinger 19.000 ganger. Det er tidkrevende.)
La oss si at min boksamling består av bok 1, 2 og 3, 4 og 5, slik:
Meg: [1, 2, 3, 4, 5]
Deretter skal vi sortere bruker u til z etter "likhet", og deres boksamling er slik:
u: [1] (Én lik bok)
v: [1, 6] (Én lik bok)
w: [1, 2, 3] (Tre like)
x: [ 1, 2, 3, 4] (Fire like)
y: [1, 2, 3, 4, 6, 7, 8, 9] (Fire like)
z: [1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 25, 26, 27, 28, 29] (Fem like)
I hvilken rekkefølge bør disse sorteres?
Ta en rask titt på disse boksamlingene og tenk på hvilke er egentlig likest?
De fleste etterlyser dem med flest bøker.
Det vil si at de vil ha z på topp.
Rent intuitivt vil jeg si at den som har likest min boksamling er x.
Du vil gjerne at folk skal ha flere bøker enn deg; ingenting i veien for dette, men det eliminerer y, v, w, og x.
Algoritmen vår sorterer disse boksamlingene slik:
x: [1, 2, 3, 4]
(4 like, 80 prosent fram, 100 prosent tilbake, 90 utjevnet)
w: [1, 2, 3]
(3 like, 60 prosent fram, 100 prosent tilbake, 80 utjevnet)
y: [1, 2, 3, 4, 6, 7, 8, 9]
(4 like, 80 prosent fram, 50 prosent tilbake, 65 utjevnet)
u: [1]
(1 like, 20 prosent fram, 100 prosent tilbake, 60 utjevnet)
z: [1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 25, 26, 27, 28, 29]
(5 like, 100 prosent fram, 17 prosent tilbake, 58 utjevnet)
v: [1, 6]
(1 like, 20 prosent fram, 50 prosent tilbake, 35 utjevnet)
Det er vel og merke ikke hensikten å hente fram "interessante" boksamlinger, kun "like".
Det finnes mange måter å regne ut "likhet" på, og denne er kanskje ikke den beste.
Ingen har imidlertid foreslått en bedre regnemåte ennå.
En bedre regnemåte må innebære en småfilosofisk definering av "likhet", samt en ny og bedre sortering av u, v, w, x, y, z med forankring i denne.
Skjønner, men er det mulig å se på den gamle modellen slik at en ikke trenger å gå inn på to ulike steder for å følge diskusjoner?
Prøver så godt jeg kan å være åpen for innspill, men jeg er litt i stuss over hva du ber om.
I den gamle modellen hadde vi diskusjoner, sitater og lister på forsiden.
Nå har vi diskusjoner, sitater og lister og bokomtaler på forsiden.
Hvis du følger med på forsiden hvert sekund, vil du aldri gå glipp av noe på diskusjonssiden. "Sist sagt" samler alle innlegg i alle diskusjonstråder i alle disksjonsemner.
jeg er mindre her inne nå enn tidligere, noe som har med forsiden å gjøre
Skjønner at du og flere med deg savner den gamle forsiden.
Etter omleggingen har vi fire hovedstrømmer av tekst (bokomtaler, diskusjoner, sitater og lister), i motstning til tre som vi hadde før. (diskusjoner, sitater og lister.)
For å få plass til de fire har vi redusert til to i bredden. Vi kunne klemt inn alle fire ved å redusert luft og tekststørrelse, som mange har foreslått.
Under testing så dette rett og slett ikke bra ut.
Tidligere kunne jeg se diskusjonstrådene med en gang
Diskusjonstrådene føler jeg har prominent plass ennå; midt på forsiden og øverst.
lett å finne frem til hva som ble diskutert
Jeg synes ikke selv dette er verre enn før, er det noe spesielt du tenker på her?
lett å se bøker som var lagt til,
Vi lister ennå opp dette, dog lenger ned på sida for å gi plass til lister/sitater.
Så jeg etterlyser ryddigheten/den greie oversikten i den gamle siden.
Jeg hører hva du sier; det er ikke lett å lage en oversiktlig side. Jeg rives selv mellom behov for mye informasjon og behovet for lesbar fontstørrelse og luft mellom elementer.
Vi viste ikke flere innlegg på forsiden før, heller ikke mer av dem?
Kriteriet er endret. I stedet for å liste opp dem som har flest bøker felles med deg, deler vi antallet felles bøker (x) på antallet bøker i din bokamling (y) og gjør det samme med den andre sin boksamling (z). Disse tallene legger vi sammen. Matchgrad = (x/y) + (x/z).
Deretter henter vi de 32 bokelskerne med best slik match med deg og sorterer dem etter sist de gjorde noe med en bok.
Dette virker rart og lite intuitivt, men justerer for to ting: dem som har generelt mange bøker og dermed felles bøker med mange bokelskere uten egentlig å dele lesesmak med dem; og for dem som bare har én eller to bøker i boksamlingen sin, som også du har.
Vi sjekker ikke om disse bokelskerne er dørgende stille.
Så snart han lukket boka, var han tvunget tilbake i den virkelige verden. Men det gikk opp for ham at han ikke sank ned i den samme fortvilelsen når han vendte tilbake fra romanens verden som etter et opphold i matematikkens rike. Hva kunne grunnen være? Det funderte han lenge på, og omsider kom han til en konklusjon. I romanens skoger ble det ikke gitt noen klare fasitsvar, selv når forholdet mellom ting ble gjort aldri så tydelig. Det var det som skilte litteraturen fra matematikken. Fortellingens oppgave var, grovt sagt, å ta problemet og gi det en annen form. Hvilken retning denne forvandlingen tok, og hvordan den artet seg, kunne innenfor litteraturens univers gi et vink om en mulig løsning. Og dette lille vinket var noe Tongo kunne ta med seg tilbake til virkeligheten. Det var omtrent som en papirlapp som det stod skrevet et uforståelig trylleformular på. Ofte manglet formularet indre konsekvens, og han hadde ingen direkte nytte av det. Men muligheten lå der, og en dag ville han kanskje være istand til å tolke det. Og det faktum at denne muligheten fantes, gjorde Tongo varm om hjerterøttene.
Plutselig stanset Brumm og pekte
opphisset fremfor seg: «Se!»
«Hva?» sa Nøff og hoppet i væ-
ret, og for å vise at han ikke hadde
hoppet fordi han var redd, fortsat-
te han et par ganger til, som om
han drev gymnastikk.
Dette bokfeltet har fungert slik: Først finne opp til 8 bøker man "leser", sortert etter dato lagt til boksamling, deretter fylle på med "har lest"-boker sortert etter dato lagt til hvis vi ikke fant 8.
Nå endrer jeg dette til å hente 8 bøker med enten "lest" eller "har lest"-status, sortert etter datoen status sist ble endret.
Det blir kanskje litt nærmere forventet oppførsel, dog ikke helt hva du foreslo.
Fontstørrelsen kunne kanskje være valgfri
Det kunne i prinsippet vært det, men jeg er ikke begeistret for å kode opp og vedlikeholde en funksjon for dette.
Tror alle nettlesere nå har støtte for å justere størrelse på både innhold og skrift.
Skjønner hva du mener her.
Mange av operasjonene vi utfører kaster oss tilbake til sida vi sto på da vi begynte.
Når det gjelder sitatene, har jeg tenkt at man vil se hvordan sitatet ser ut når man har skrevet det. Derfor kastes man til sitatsida, der du burde møtes av ditt nysiterte sitat i all sin pomp og prakt.
Hvis man egentlig ville skrive ett sitat til er jo dette helt uønsket.
Men hva er riktig her? Hvem kan spå hvor haren vil hoppe?
Fikset! :-)