Bokelskere.no

Jeg er glad for at jeg gav "Nation" en sjanse, ettersom de første par kapitlene gjorde at jeg nesten avbrøt boken. Det skyldes at begynnelsen er svært vag og forvirrende. Jeg skjønte lite av det som foregikk. Jeg bestemte meg likevel for å fortsette for å se om ting ble litt klarere. Jeg tror starten er vag nettopp fordi hovedkarakterene i begynnelsen befinner seg alene på en øde øy der de har mistet all retningssans. Begynnelsen er med andre ord ment å gi oss den samme følelsen som karakterene, nemlig en følelse av forvirring. Jeg må innrømme at det er vanskelig å kategorisere boken, men jeg vil nok si at den faller inn under sjangeren "alternativ historie", definitivt inspirert av kolonialtiden og Englands utvidelse av det engelske imperiet. Samtidig har forfatteren også brukt mytologi, muligens inspirert av aztekernes gudetro.

Historien handler kort og greit om to karakterer ved navnet Mau og Daphne. Vi får i begynnelsen av historien vite at Mau er den eneste overlevende etter en bølge som ødela landsbyen hans, på en øy i stillehavet. Daphne derimot er den eneste overlevende fra det engelske skipet som ble truffet av den samme bølgen. Begge har havnet på den samme øya og det eneste som forener dem er katastrofen som rammet dem begge. De finner snart ut av det er flere overlevende på øya, mennesker fra Mau sin kultur. For dem er Daphne totalt fremmede, en som ikke kjenner til tradisjonene og vanene deres. Mens Daphne venter på redningsmannskapet, forsøker hun å tilpasse seg livet på øya.

Dette er en historie som først og fremst handler om det å bygge seg opp et samfunn og hva som får et samfunn til å fungere. En naturkatastrofe har ødelagt det som en gang var et fungerende stammesamfunn. For karakterene blir det et spørsmål om å bygge noe nytt eller om gamle ideer skal vike til fordel for nye. Og her spiller tradisjoner, vaner, verdier og tro, en avgjørende rolle i å bygge opp et velfungerende samfunn. Mau og Daphne finner ut at de har mye å lære av hverandre, selv om det kan være vanskelig å forstå det som er nytt og ukjent.

Jeg skal ærlig innrømme at denne boken kan være vanskelig å forstå til tider, først og fremst fordi tenkning og refleksjon er to hovedtemaer som går som en rød tråd gjennom historien. Jeg angrer nesten på at jeg leste den i mitt vanlige raske tempo, for dette er en type bok som aller helst bør slukes langsomt, mest fordi den er tankevekkende. Jeg fikk flere ganger assosiasjoner til Robinson Crusoe. Når jeg tenker meg om, så er dette en bok jeg definitivt ønsker å vende tilbake til, nettopp fordi den er så interessant.

"A Conspiracy of Kings" er den fjerde boken i "The Queens Thief" serien. Boken kan også lese som en frittstående bok, uavhengig av de andre romanene i serien. Det anbefales likevel at man har lest de andre bøkene i serien før man leser denne historien. Handlingen finner sted i et alternativt univers, strekt inspirert av gresk historie. Ettersom serien ikke inneholder noen magiske elementer, så føles det mer som om man leser historisk fiksjon og ikke "high fantasy".

Selv om jeg er svært glad i alle bøkene i denne serien, så må jeg innrømme at "A Conspiracy of Kings" er favoritten min så langt, mest fordi Sophos, hovedpersonen i denne oppfølgeren, er favoritt karakteren min. Turner gjør en strålende jobb med karakteren hans, mest fordi han fremstår som en realistisk person. Sophos er på mange måter en ung mann som hele livet har slitt med motstridende forventninger fra omgivelsene. Han er tronearvingen til det fiktive landet Sounis, som opp gjennom historien har slitt med en pågående kald krig med nabolandene Attolia og Eddis. Sophos vet at han er den rettmessige tronarvingen etter onkelen sin. Som følge av dette så har han gjennom oppveksten sin blitt trent opp til å overta dette ansvaret når tiden er inne. Sophos, som ikke har noe ønske om å bli pålagt ansvaret som konge, blir for første gang stilt overfor et valg. Han kan velge å flykte fra ansvaret sitt, forsvinne og bli glemt, slik at folk, inkludert hans egen familie, tror at tronearvingen er død, eller han kan påta seg ansvaret og bli den kongen han er ment å være. For Sophos blir det et spørsmål om å beholde sine personlige verdier eller bli fanget inn i et nett av en pågående maktkamp. Sophos vet ikke hvem han skal stole på og hvem som er hans venn eller fiende.

Sophos dukker opp i første bok som en sekundær karakter. I første bok er han en blyg gutt, med lite livserfaring. I "A Conspiracy of Kings", derimot, blir han konfrontert med en rekke valg som gjør at han vokser fra å være gutt til å bli mann og konge. Han begynner først da å skjønne at livet byr på mange uforutsette hendelser som man ofte ikke er forberedt på. Sophos er en svært sympatisk, ydmyk og selvironisk karakter, som man ikke kan unngå å like. Han forblir den samme sympatiske og ærlige personen vi møter i første bok, men med sterkere valg og meninger i denne oppfølgeren. Jeg skal ærlig innrømme at Sophos er den type karakter som ofte minner meg på hvorfor jeg er så glad i å lese. Han er riktig nok naive til tider, men han lærer av sine egne feil og hans sympatiske natur gjør at han tar menneskene rundt seg i forbehold før han handler. Han er villig til å forandre seg og innrømme overfor seg selv at han har gjort noe feil. Denne boken så vel som serien er helt klar en vinner og en fremtidig favoritt. Jeg anbefaler bøkene på det sterkeste. Hvem skulle trodd at en bok der handlingen foregår i et alternativt univers, kan inneholde så mye visdom om livet?

Denne eventyrboken, med de originale versjonene av brødrene Grimms eventyr, passer utmerket for høytlesning. Jeg storkoste meg mens jeg leste den sammen med lillesøsteren min. Samtidig fikk jeg se, overraskende nok, at original versjonene er ganske ulik Disneys filmatisering av dem.

Mange gode poeng! Jeg er enig med deg i at romansen gikk for fort. Jeg så ingen utvikling. Men det er nok noe som går igjen i mange ungdomsbøker nå til dags:-) Jeg er nok en av de leserne som foretrekker at romansen utvikler seg langsomt og at den ikke tar over hoved-plottet. I "Legend" skjer heldigvis ikke dette, men utviklingen fra vennskap til "noe mer" kunne ha blitt gjort bedre.

De fleste ungdomsromaner som fokuserer på romantikk har en tendens til å være ganske like og til dels klisjéfylte. Og dette gjelder spesielt fantasy bøker. Jeg opplevde ikke dette med denne romanen. Begge hovedkarakterene tar seg tid til å bli kjent med hverandre. Forholdet deres starter med respekt som utvikler seg til noe mer. Jeg opplevde at utviklingen i forholdet deres var realistisk. Denne historien, som foregår i et alternativt univers inspirert av det romerske imperiet, gir rom for mange interessante spørsmål og refleksjoner.

Vi blir kjent med to folkeslag, kalt "Valorians" og "Herranies". Valorianerne ser på seg selv som et mer overlegent folkeslag og deres primære mål er å gjøre befolkningen i de områdene de erobrer til slaver. Kestrel, som er datteren til generalen i imperiet, havner en dag på en slaveauksjon, der hun ender opp med å kjøpe en slave. Kestrel innrømmer overfor seg selv at valget hennes var impulsivt og angrer senere. Sakte men sikkert begynner hun å bli bedre kjent med slaven Arin, som stort sett er en lukket person som ikke slipper folk tett inn på seg. Arin er i begynnelsen av romanen bitter og full av hat mot folkeslaget som drepte familien hans og som okkuperte landet hans da han var barn. Perspektivet i boken skifter mellom Kestrel og Arin, to forskjellige personer som til tross for kulturforskjellene og en bitter historie mellom begge nasjonene deres, har mer til felles enn de tror. Samfunnet Kestrel lever i forventer at når en kvinne fyller tyve enten gifter seg eller avlegger tjeneste i militæret.

En av favoritt aspektene mine ved denne romanen er hvor kompleks forholdet mellom Kestrel og Arin er. Dette er et forhold som er vanskelig ikke bare fordi begge folkeslagene deres ikke er likestilt, men også fordi forholdet mellom begge disse karakterene aldri kan oppnå sitt fulle potensiale så lenge en av dem har mer makt enn den andre. Første halvdel av boken har et saktere tempo enn den andre halvdelen, der en rekke svært interessante hendelser finner sted. I tillegg skifter maktforholdet mellom karakterene i den andre halvdelen av boken. Til tross for at handlingen foregår i et alternativt univers inspirert av historiske hendelser, så er det ingen magiske elementer i historien. Dette er en karakterdrevet roman. Helt til slutt så vil jeg si at det rosa coveret definitivt kan skape et galt inntrykk av boken. Coveret er helt klart pent å se på, men det reflekterer ikke hva denne historien egentlig handler om, der ting som krig, mangel på frihet og makt i et forhold blir utforsket.

"The Thief" er den første boken i en serie kalt "The Queen's Thief". Ved første øyekast kan det virke som om detter er en serie som kan plasseres under kategorien "fantasy", men etter å ha lest de fire bøkene som er kommet ut så langt i serien, så vil jeg heller si at den er mer historisk fantasy enn ren fantasy. Magi er noe som ikke forekommer i serien. Forfatteren har hentet inspirasjon fra gresk mytologi. Navnene på karakterene og settingen høres veldig gresk ut når man begynner å lese, men handlingen foregår i et alternativt univers som like gjerne kunne ha vært en del av gresk historie.

I dette alternativet universe er det tre land som hersker: Attolia, Sounis og Eddis. Forholdet mellom disse landene har alltid vært anspent, der trusselen om krig konstant er til stede. I første bok, "The Thief" blir vi kjent med Gen, en tyv som er kjent for sin evne til å stjele hva det enn måtte være. Når historien begynner, sitter han innelåst i et fangehull i staten Sounis. Han blir sluppet fri av kongens rådgiver, "The Magus", med beskjed om at han kan vinne tilbake sin frihet om han stjeler en eldgammel stein. Ryktene skal ha det til at steinen befinner seg i Attolia. Ledsaget av kongens rådgiver, to unge menn fra hoffet og en soldat, reiser Gen til Attolia for å finne den mystiske steinen.

Jeg skal ikke begynne å beskrive hver enkelt karakter i serien, men jeg kan si at alle karakterene er flerdimensjonale. Gang på gang blir leserne overrasket over deres intensjoner. Det er vanskelig å peke ut "slemme" og "snille" karakterer, rett og slett fordi forfatteren gir dem både styrker og svakheter på en svært realistisk måte. Selv om første bok i serien er underholdende og spennende nok, så er den mer ment som en introduksjon til serien. Første bok er dermed ikke den mest imponerende. De andre bøkene derimot, har mye mer å by på. Spenningen mellom de tre fiktive landene og deres herskere får større plass og dybde i de tre andre bøkene( "The Queen of Attolia", "The King of Attolia" og "A Conspiracy of Kings"). Fra og med andre bok, "The Queen of Attolia" blir ting mer komplisert. Som leser må man nesten lese mellom linjene for å forstå karakterenes intensjoner, noe som øker spenningsnivået. Noen interessant temaer som blir reflektert gjennom serien er maktbalanse, manipulasjon og lojalitet. Da jeg leste på Goodreads at forfatteren bruker 4-5år på hver enkelt bok i serien ble jeg ikke overrasket. Ikke med tanken på de velutviklede karakterene og de politiske alliansene som blir beskrevet. Anbefales på det sterkeste.

Sammendrag fra Goodreads: Olivia Mead is a headstrong, independent girl—a suffragist—in an age that prefers its girls to be docile. It’s 1900 in Oregon, and Olivia’s father, concerned that she’s headed for trouble, convinces a stage mesmerist to try to hypnotize the rebellion out of her. But the hypnotist, an intriguing young man named Henri Reverie, gives her a terrible gift instead: she’s able to see people’s true natures, manifesting as visions of darkness and goodness, while also unable to speak her true thoughts out loud. These supernatural challenges only make Olivia more determined to speak her mind, and so she’s drawn into a dangerous relationship with the hypnotist and his mysterious motives, all while secretly fighting for the rights of women

Med "The Cure of Dreaming" har Cat Winters nok en gang skapt en stemningsfull historisk roman fylt med atmosfære. Etter å ha lest hennes arbeid for andre gang, er det lett å se at hun virkelig har levd seg inn i den historiske epoken hun bruker som setting i historiene hun skriver. Mens hennes debutroman fokuserer på første verdenskrig, så foregår "The Cure for Dreaming" i en periode der kvinner for alvor begynner å sette spørsmålstegn ved sin mangel på rettigheter i samfunnet. Det er et stort fokus på stemmerett der kvinner kjemper for å kunne stemme på lik linje med menn. Til tross for dette viktige historiske aspektet ved romanen, noe som gir historien en ramme, så har boken også elementer av det overnaturlige. I tillegg til oppblomstringen av kvinnebevegelsen, så var spiritisme, deriblant hypnose, noe som folk var svært opptatt av. Som sammendraget ovenfor sier, så blir hovedpersonen Olivia Mead utsatt for nettopp dette. Faren hennes er besatt av å kurere datterens "opprørskhet" og iver etter å si sine meninger høyt.

Som karakter er Olivia virkelig det man kan kalle "headstrong". Hun er ikke den type karakter som lar seg vippe av pinnen så lett. Selv om hypnotisøren faren leier inn klarer å få henne til å tie still, så forsøker Olivia å gi uttrykk for seg selv gjennom andre kanaler. Hennes evne til å si det hun mener høyt blir erstattet med noe annet, nemlig evnen til å se folk rundt henne for det de virkelig er. Menneskene rundt henne begynner å ta ulike skikkelser, alt ettersom hva slags hensikter de har. En annen karakter jeg fant svært interessant, er den unge hypnotisøren, Henri Reverie. I begynnelsen er det vanskelig å bli klok på hans sanne intensjoner. Ting blir likevel mer oppklart gjennom historien.

Alt i alt så synes jeg dette er en spennende roman som gir leserne en god fremstilling av det amerikanske samfunnet på begynnelsen av 1900-tallet. I tillegg er det et viktig spørsmål som går som en rød tråd gjennom historien: Om du fratar et individ retten til å gi uttrykk for seg selv verbalt, hvor langt er det individet i stand til å gå for å si sine meninger?

"Strange Sweet song" overrasket meg. Jeg hadde forventet å like den. Det jeg derimot ikke hadde forventet, var at boken ville bli en av favoritt bøkene mine fra 2014. Dette er likevel ikke en actiondrevet bok og heller ikke en ren fantasy bok, selv om overnaturlige elementer er vevd inn i historien. Historien beveger seg i et rolig tempo med fokus på hovedkarakterens utvikling. En av de mange aspektene jeg likte ved boken er at klassisk musikk og mytologi bindes sammen på en spennende og interessant måte. Selv om klassisk musikk er en viktig del av plottet, så handler historien om så mye mer enn det.

Romanen handler om en jente ved navnet Sing som blir sendt til en utenlandsk musikk skole av faren. Begge foreldrene hennes er berømte skikkelser innen opera musikk. Nå som moren er død har faren store forventninger om at datteren hans vil innta morens plass. Som følge av de høye forventningene foreldrene har til henne, har de gitt henne det merkelige navnet "Sing". Det tar ikke lang tid før Sing oppdager at musikk skolen har sine egne hemmeligheter. Det sies nemlig at skogen som omkranser skolen er hjemsøkt av en overnaturlig katt, kalt Felix, som kan oppfylle menneskers ønsker ved hjelp av tårer. Sing vet ikke hva hun skal tro på, annet enn at hun føler seg utenfor på den nye skolen, selv om musikk er en viktig del av livet hennes. Ting blir ikke bedre av at folk rundt henne er mer interessert i å bruke henne enn å se henne for den hun er. Historien skifter mellom nåtiden og fortiden, der vi noen ganger får innblikk i George og Nathans historie, to ansatte på skolen som får en innvirkning på plottet.

Sing er definitivt en av de karakterene som man ikke umiddelbart liker. Hun er ikke alltid imøtekommende og høflig. Noen ganger er oppførselen hennes direkte nedlatende mot de rundt henne. Men etter hvert som handlingen skrider fremover forstår leserne at oppførselen hennes ikke reflekterer den personen hun ønsker å være. Oppførselen hennes er tvert imot en forsvarsmekanisme. Når det kommer til de andre karakterene i boken, så er ikke alle like interessante. Deysmoor, den unge musikk læreren hennes, er definitivt den mest interessante personen i hele historien, rett og slett fordi han er en kompleks karakter.

Alt i alt så synes jeg dette var en svært spennende roman. Mytologien i boken kunne likevel ha fått bedre plass i historien. Jeg vil anbefale denne boken til alle, selv de av dere som ikke er interessert i klassisk musikk.

Takk! :-) Jeg elsker bøker med en stemningsfull atmosfære, noe jeg har hørt preger alle bøkene til Maria Gripe. Kommer helt klart til å ha dem på leselisten min fremover:-)

"Tordivelen flyr i skumringen" er en bok som jeg lenge har hatt lyst til å lese igjen. Jeg leste den for mange år siden og siden den gang, så har karakterene, handlingen og detaljene i historien blitt et fjernt minne der jeg så og si nesten ikke husker noe. Jeg husker derimot at boken var umulig å legge fra seg og at jeg likte den godt. Av den grunn så ville jeg lese den igjen slik at jeg kunne anbefale den. Jeg vet ikke om det henger sammen med at boken ble gitt ut på slutten av 80-tallet eller ikke, men jeg fikk inntrykk av at historien fant sted på 90-tallet. Kanskje det har noe med det faktum at ungdommene i boken minner meg strekt om min egen barndom på slutten av 90-tallet, før alt som het Internett, smartphone og playstation gjorde sitt inntog. Da brukte barn mer tid ute om sommeren og ingenting var mer spennende enn å utforske omgivelsene, der fantasien ofte tok overhånd.

Det er akkurat slik jeg opplever de tre ungdommene historien er senteret rundt. Jonas, Annika og David er tre ungdommer i begynnelsen tenårene som bruker sommerferien sin på å spekulere over hvilken hemmeligheter som skjuler seg i det mystiske huset som ligger på Selandergården. Siden kvinnen som bor i huset reiser bort for sommeren, får de i oppgave å vanne blomstene i huset til hun er tilbake. Hver kveld besøker de huset for å utføre oppgaven. De oppdager at huset har en lang historie, som strekker seg over hundre år tilbake i tid. Spor som tordivler som dukker opp på uventede steder, gamle brev på loftet og en ukjent kvinne som ringer for å spille sjakk, får ungdommene til å undersøke husets historie nærmere.

Jeg må si at jeg likte alle karakterene svært godt, spesielt David. Jonas og Annika er søsken, men ganske så ulik hverandre i måten de håndterer uventede situasjoner på. Mens Jonas er ivrig, oppsøkende og ikke redd for å ta risikoer, er Annika mer forsiktig og temperamentsfull. David derimot er mer grublende og filosofisk, med en svært avslappet holdning til det som skjer rundt ham. For meg virket det som om hans nærvær gjorde de rundt ham mer rolig. Bortsett fra karakterene, så synes jeg Gripe klarer å skape en veldig stemningsfull atmosfære med et preg av det overnaturlige. Til tross for at hun gir leserne følelsen av at det er et overnaturlig element som har fingeren med i spillet, så får mye av det som skjer i boken en naturlig forklaring. Dette er definitt ikke den siste bok jeg leser av Gripe. Jeg ser fram til å lese flere bøker av henne.

Hahah, jeg ser for meg at han vil fortsette med dem til dere er gammel og grå;-)

Tro meg, jeg var på nippen til å gi opp. Boken var bra, men krever tålmodighet. Jeg liker at forfattere tar seg tid til å beskrive omgivelsene, men i Tolkiens tilfelle ble det simpelthen for mye. Jeg kommer kanskje til å fortsette med serien en dag, men ikke med det første:-)

Den første "Ringenes Herre" filmen har alltid vært en av mine absolutt favoritt filmer. Av den grunn så synes jeg det var på høy tid å lese boken som filmen var basert på. Selv om enkelte deler av romanen ikke samsvarer helt med filmen, så følger filmen bokens oppbygning fra begynnelsen til slutt.

Etter å ha lest den kan jeg godt skjønne at Tolkien regnes som en klassiker innen fantasy sjangeren. Han har skapt en verden i "Ringenes Herre" som virker nøye planlagt med rike beskrivelser. Jeg må si at det tar tid å komme seg gjennom boken. Ikke nødvendigvis fordi den er lang, men nettopp fordi Tolkien bruker svært mye tid på å beskrive alt. Og da mener jeg virkelig alt. Det i seg selv kan fungere hvis man er av den type leser som liker plot fylt med (til dels) intrikate beskrivelser. Men i lengden kan beskrivelsene bli en smule kjedelige og overveldende. Men omgivelsene og karakterene i seg selv er så interessante at man i store deler av boken ikke kjeder seg likevel. Om man har sett filmen så vil jeg absolutt anbefale at man gir boken en sjanse.

Noen ganger kommer man over bøker som blir værende i bevisstheten lenge etter at man har avsluttet dem. Slike bøker kommer man ikke over hver dag. Jeg kan trygt si at «The Dark Unwinding» hadde en slik effekt på meg. Å lese denne historiske romanen var som å se en av BBCs periode drama serier som «Downton Abbey». Med denne debutromanen klarer Cameron å male et realistisk portrett av en liten bit av det engelske samfunnet under industrialiseringen.

Historien handler om en ung jente ved navnet Katherine Tulman. I begynnelsen av romanen får vi vite at hun er sendt av farens svigerinne, kjent som «Aunt Alice», til en onkel hun knapt kjenner som bor på et herskapshus kalt «Stranwyne Keep». Det sies at onkelen hennes er skinnsyk, likevel er han i besittelse av et svært herskapshus verdt en formue. Tante Alice, som er kjent for sin grådighet og dårlige behandling av Katherine, sender henne til Stranwyne Keep for å erklære onkelen for skinnsyk. Katherine har ikke så mye hun skulle ha sagt i tantens plan etter å få kloa i onkelens formue. Hvis hun ikke kommer tilbake til London med en overbevisende rapport om at onkelen hennes er skinnsyk, så vil ikke tante Alice nøle med å kaste henne ut på gaten. Med et dystert sinn aksepterer Katherine tantens oppdrag.

Da Katherine ankommer Stranwyne Keep, oppdager hun at ting er annerledes enn det hun hadde forestilt seg. Onkelen hennes, kalt «Uncle Tully», har riktignok en hjerne som fungerer annerledes enn det normale, men han er samtidig en genial oppfinner og en gledesspreder. Sammen med en rekke andre karakterer, deriblant onkelens unge assistent Lane, lever onkelen et avsondret liv fra omverden, der han lager underlige oppfinnelser. Katherine blir snart fanget i et dilemma. Konsekvensene av at hun erklærer onkelen sin for skinnsyk vil ikke bare føre til at han blir sperret inne på en institusjon som vil frata ham evnen til å finne opp ting, men det kan føre til at menneskene som er ansatt i onkelens eiendom mister arbeidet sitt og dermed sitt daglige levebrød. Katherine inngår en avtale med dem: Hun bestemmer seg for å bli værende på Stranwyne Keep i en måned slik at hun kan komme fram til avgjørelse for hva hun skal gjøre. Samtidig begynner merkelige ting å skje.

I tillegg til den realistiske og rike beskrivelsen av den historiske konteksten, så gjør Cameron en strålende jobb med karakterene, som både er dype og komplekse. Gjennom historien går Katherine gjennom et moralsk dilemma og en utvikling. På mange måter viser romanen hvordan valg vi tar, ikke bare får konsekvenser for oss, men også for dem rundt oss. De unike karakterene er en viktig drivkraft i historien. Man kan si at hver karakter har mange sider som blir avdekket etter hvert som historien skrider fremover. Som leser satt jeg igjen med en følelse av at dette var en av de mest minneverdige bøkene jeg har lest på lenge. Boken vil helt klart appellere til lesere som har en sans for historie og dype karakterer med kompleksitet.

Finn mer ut på forfatterens hjemmeside: http://sharoncameronbooks.com/

Det er syv til sammen:-) Jeg har lest den andre, men synes ikke den var like bra som den første.

Dette er en av de mest underholdende klassikerne jeg har lest. Det var morsomt å følge den foreldreløse jenta, Anne, gjennom oppveksten. Anne går fra å være et barn med en livlig fantasi til å bli en ung kvinne som forsøker å finne ut av hva hun skal gjøre med livet sitt. Gjennom denne reisen havner hun i trøbbel, lever i sin egen drømmeverden og ikke minst så lærer hun å kontrollere temperamentet sitt. Anbefales til alle som er ute etter en underholdende opplevelse.