Stig Ove Voll siterer Jonas ; Den onde hyrde ; Drømmen og hjulet av Jens Bjørneboe (side 72)
18:36, 2. januar 2011 2 har det som favoritt.
Av hensyn til sine venner, skal man ikke dø om våren.
Stig Ove Voll siterer Jonas ; Den onde hyrde ; Drømmen og hjulet av Jens Bjørneboe (side 61)
18:31, 2. januar 2011 2 har det som favoritt.
I de siste dagene hadde femteklassingene tatt seg av ham som aldri før. Hele skolen visste om tissingen hans, og frøken hadde igjen begynt å høre ham på den gamle måten. Alle hadde hørt at han skulle på Iddioten. Og Jonas var ikke dummere enn at han visste at alle ulykkene var kommet over ham, fordi han ikke kunne lese i bok. På trikker og busser og skilt kunne han lese litt, men ikke i bok. Derfor tenkte han at han kunne gjøre noe godt igjen ved å straffe seg selv. Og straffet han seg selv kraftig nok, så ville kanskje noen av de andre plagene gi seg. Derfor hadde han tatt en av morens stoppenåler og stukket seg i benet med den til straff.
Hei og vel møtt et stykke inne i det nye året!
Jeg ser det er langt over 9000 bokelskere på dette nettstedet, og jeg kjenner slett ikke alle ;-) Derfor lurer jeg på om det er flere enn meg som er bokhandler av yrke her inne.
Selv har jeg nettopp startet på Tanum Oslo Lufthavn, med innkjøpsansvar for litteratur innen politikk, debatt og historie :-)
Hva med dere (og hvorfor valgte dere yrket)?
Ser virkelig ut som at jeg må få lest Innsirkling-bøkene til herr Tiller. Som bokhandler får jeg ofte spørsmål om disse, selv om jeg i utgangspunktet er non-fiction-mann...
Stig Ove Voll som svar til [ Slettet bruker ] :
08:03, 2. januar 2011 Diskusjon: Tips til thrillere/spionbøker?
Selv var jeg veldig fornøyd med Dan Browns "Den digitale festning", men den har kanskje din far allerede lest?
Hvilke kilder bruker dere for å holde dere oppdatert på kommende bøker, både engelskspråklige og norske?
Med nærmere 180.000 medlemmer ville jeg tro at nettsamfunnet Origo.no hadde en god boksone, men i såfall er jeg ikke kar om å finne den. Kanskje noen her hos Bokelskere.no er medlem av Origo.no og vet mer enn meg? Tips mottas med stor takk!
Ha et riktig godt nytt bok-år :-)
Jeg har laget bok-blogg på http://voll.vgb.no/ - men hvordan i alle dager får jeg avataren min til å vises på http://vgb.no? Noen snille bokelskere som kan hjelpe meg?
Stig Ove Voll siterer Haiene av Jens Bjørneboe (side 155)
00:32, 29. desember 2010 2 har det som favoritt.
Er det egentlig så meget mere forkastelig en sjelden gang imellom å fortære en misjonær, en svigermor eller sin kone, enn å utrydde hverandre systematisk ved hjelp av mitraljøser og moderne automatiske ildvåpen? Enhver fugl synger med sitt nebb.
Stig Ove Voll siterer Haiene av Jens Bjørneboe (side 152)
00:23, 29. desember 2010 5 har det som favoritt.
Bare meget sterke mennesker kan leve uten engstelse for å tape sin selvstendighet. Allikevel er dette forutsetningen for å elske: Ikke å ville ha makt, - ikke å ville eie noen.
Stig Ove Voll siterer Haiene av Jens Bjørneboe (side 130)
22:51, 28. desember 2010 1 har det som favoritt.
Tror De virkelig De kan hjelpe et menneske uten å ta konsekvensene? Hjelpsomhet forplikter, styrmann. Filantropi er en kostbar fornøyelse.
Stig Ove Voll siterer Haiene av Jens Bjørneboe (side 101)
22:04, 28. desember 2010 1 har det som favoritt.
I alle fall var det en overlegen ro og stoisisme over ham, og belgierens truende ballett med haikniven lot han til å ha glemt fullstendig eller muligens å ha akseptert som et igrunnen fredelig utslag av europeiske omgangsformer. Og for enhver som kjenner litt til britisk fremferd i Kina, er dette egentlig ikke til å undres over.
Stig Ove Voll som svar til SiljeMB :
06:14, 28. desember 2010 Diskusjon: Hvilke mål har dere for 2011?
Mitt mål er å bli kjent med de norske klassikerne og samtidig holde meg oppdatert på de norske og engelskspråklige nyhetene.
Stig Ove Voll siterer Haiene av Jens Bjørneboe (side 97)
05:47, 28. desember 2010 1 har det som favoritt.
Men også veien dit er en vei i frihet, i valg, å velge noe, betyr å gi avkall på noe annet, valg betyr ensomhet, - og frihet betyr også frihet til det onde. Menneskehetens befrielse må være menneskehetens eget verk. Veien til målet - til å bebo jorden i broderlighet og rettferdighet - må vi selv gå; gudene kan ikke gå den for oss, da var det ikke en vei i frihet. Og veien vil gå langs avgrunner og i dypene, gjennom ørkener og over slagmarker, gjennom ruiner og fangeleire, med millioner på flukt og i hunger og i hjemløshet, veien vil føre til det Ondes villfarelser, og villfarelsens ondskap, - og denne vei fører oss til møtet med oss selv.
Stig Ove Voll siterer Haiene av Jens Bjørneboe (side 96)
05:40, 28. desember 2010 2 har det som favoritt.
Men jeg er ikke alltid i denne tilstanden av unormal våkenhet og ro og tankeklarhet. Det finnes tider da hjernen lukker seg, da hjerneskallen danner et solid, totalt stengsel, så vanntett at ikke engang ånder eller tanker slipper igjennom panseret. Det er tider av fortapthet, meningsløshet, forvirring, mørke. For meg, som er vant til sammenheng mellom alle ting, til at alt, alt har en klar og gyllen mening, er disse tidene av fortapelse og meningsløshet meget tunge å bære; - de fyller meg med hele fortvilelsens håpløshet og håpløshetens fortvilelse.
Stig Ove Voll siterer Haiene av Jens Bjørneboe (side 52)
04:41, 27. desember 2010 1 har det som favoritt.
Hvem mønstret oss på henne? Hva er hennes destinasjon? Hvem leser kompass og logg, hvem leser solhøyden og med hvilken sekstant? Hvem har stukket ut kursen? Hvem har bestemt posisjonene? Hvem bruker passeren og linealen? Og til slutt, hovedsaken: Hvem fører journal for den store reisen? Hvor mønstret vi på? Hvor seiler vi hen?
Stig Ove Voll siterer Haiene av Jens Bjørneboe
03:52, 27. desember 2010 1 har det som favoritt. Kommentarer: 2
Jeg vil bare tilføye at ingen når bunnen av menneskehjertets dyp ved hjelp av søkke og loddeline.
"Krabbeskipet" er boka du bør lesa. Av fleire grunnar, gode grunnar, viktige grunnar. For det første er boka eit spanande bekjentskap i seg sjølv, teksten riv deg med frå første stund, det er noko rått og hardt og upolert over boka som står godt i stil med det forteljinga handlar om - det umenneskelege slitet på eit japansk fabrikkskip på 1920-talet. For det andre står denne boka som eit sentralt verk i moderne japansk litteraturhistorie. Og for det tredje handlar boka om noko viktig, som også er høgst aktuelt i dag - nemleg utbyttinga av menneskeleg arbeidskraft under nedverdigande tilhøve.
Mykje av det du les om i boka er så grusomt at ein mest ikkje skulle tru det var sant - men det er sant, så ille var det i Japan på 1920-talet, og så ille er det mange stader i verda i dag. Me likar ikkje å tenkja på det, men sanninga er at det meste av vårt konsum i Vesten byggjer på rå utbytting av menneskeleg arbeidskraft i fattige land: komponentar i mobilen eller pc'en din er høgst sannsynleg laga av arbeidarar, ja barn!, med 12 timars arbeidsdag, ingen fridagar, som må halda eit høgt tempo og får sparken om dei blir sjuke. Dei billege kleda dine er sydd av småjenter ein stad i Austen. Leikene du kjøpar til ungane dine til jul kjem frå fabrikkar i Kina der det nettopp er - ja, ungar som lagar dei. Og som forbrukarar - også dei medvitne av oss! - er me veldig flinke til å lukka augene for det. Du viser gjerne fram den nye mobilen din, men vil helst ikkje tenkja på under kva tilhøve og til kva for ein mennneskeleg pris nokre av komponentane er laga.
Alt dette er "Krabbeskipet" ei ubehageleg påminning om. Kort fortalt: handlinga i boka går føre seg på eit fabrikkskip, der krabben som vert henta opp or havet vert hermetisert med det same. Fleire hundre mann jobbar på fabrikken. Tilhøva er elendige, det er lange arbeidsdagar og dei vert behandla som slavar, sett på som dyr, mishandla av oppsynsmannen - profitten står over menneskeliv, fortenesta betyr alt. Jaget etter forteneste reduserer den menneskelege verdien til null - under null! I tillegg gjer forfattaren eit meisterleg grep: det er ingen hovudpersonar i boka, det er ein kollektiv roman, skrive meir som ein reportasje, få av personane har namn, og det er ingen psykologiske skildringar. På dette viset trer det klart fram at den undertrykte arbeidarklassa er ein masse utan korkje namn eller andlet for den som sit i den andre enden og et av dei hermetiske krabbeboksane, som gjev blanke i korleis krabbekjøtet har hamna i boksen, samstundes som denne anonyme massen også - mot slutten av boka - vert forvandla til ein "masse" i positiv forstand - ein masse som veit å slå tilbake!
Straks boka vart publisert i 1929 vart ho forboden. Takiji Kobayashi var medlem av det japanske kommunistpartiet. To år etter at boka kom ut vart han pågripen av politiet, torturert og drepen.
Les "Krabbeskipet", om det er det siste du gjer! Boka har noko vesentleg å fortlja deg. Anten du er kristen eller ateist, sosialist eller konservativ - boka handlar om noko som bør angå oss alle. Den handlar om korleis umenneske behandlar andre menneske som umenneske - og at me bør reisa oss mot uretten.
PS. Eit godt og instruktivt etterord ved omsetjaren Magne Tørring.
Ei diktsamling av Mia Berner? – det må då bli gøy! Du veit ho eldre dama med dei digre raude brillene, ho som hadde så mange elskarar, som ho skreiv om i boka “Fordi det er slik jeg ror”, 81 år gammal, i 2005. No er ho død, og ei samling posthume dikt ligg føre: “Et leskur for vinden”. Dikta (dei fleste av dei, om ikkje anna) vart sett saman på dødsleiet hennar, og har tidlegare stått på trykk i aviser, tidsskrift og bøker. Eit leskur treng me alle når vinden står på. Og det leskuret som Mia Berner har å by på er ikkje av dei verste. Mia Berner har alltid sett meg i godt humør. Og det gjer dikta hennar også.
Mia Berner kastar ikkje vekk tida. Ho tek deg med rett til det veldige, brusande opne havet, slik du finn det på Sørvestlandet, ved Obrestad fyr på Jæren, til ein stad eg sjølv kjenner godt frå mange ferder dit. Næraste øyrike er Shetland:
Det hender noen sene kvelder/her oppe ved fyret/at synsranden mellom hav og himmel/blir snudd opp ned/ Det kunne være himmelens bølger/som slår mot strandens stener/eller havets første stjerne/som glimrer ute ved odden
Ho er åleine her, ser fara etter stokken bli viska vekk i sanden, stansar opp, ho tvingar fram ei ro i kroppen, ho tenkjer på målarinna Kitty Kielland som kom hit år etter år, undrast på: Skal noen noensinne/stå på denne stranden/om bare for en ørliten stund/og tenke/på meg?
I neste avdeling følgjer ei rekkje dikt frå Tjörn, torpet i Sverige der ho levde saman med ektemannen, den finske poeten Pentti Saarikoski, som døydde i 1983. Det er dikt om sakn: Jeg savner ham alltid/når vi er sammen/Men er han borte/langt og lenge/er det savnet/jeg savner
Gjennom desse små tekstane maktar Mia Berner på eit forunderleg vis å bringa denne mannen, denne finske poeten, så nær at han vert lys levande: av ham som sa/at musene i veggen/og skjærebrettets øye/var selskap nok
Eg saksar eit dikt herfrå:
Å sørge over det som har vært/har en grense/Å sørge over det som ikke har vært/er drømmen som forblir/i alt, hos alle, alltid
Samlinga vert avslutta med dikt og notat kring folk og poetar og poesi. Eg tek med endå ein smakebit: Jeg hørte øyenstikkerne/i går kveld/Om syriner/kan man også skrive avhengig av kontekst./Men dikt fra kjøkkenbordet/må du ta skylda for sjøl
Ein stad i boka skriv Mia Berner om dei nakne svaberga ved Obrestad fyr. Her finn ho det “vannet som det går an å drikke, direkte fra øsekaret” – reint, purt. Slik er det med dikta hennar óg.
-- Facts: Samlinga er redigert av Steinar Opstad, som også har skrive etterordet. Grunna dei tekniske tilhøva på bloggen får eg ikkje attgjeve den korrekte linedelinga i Mia Berner sine dikt. Eg gjev helst ikkje terningkast til diktsamlingar.
Sist sett
