ENDEVALSEN

I grålysningen nådde vi fram
til endevalsen hvor verden blir snudd
på hodet, de høyeste husene skrapte
mot koralløyene under havet, et gjørmete
anker ble heist opp på himmelen
som et brennende seierssymbol, de som strakte
armene i været for å prise gud fikk plutselig møkk
på fingrene, de som ville skumme fløten
oppdaget av kaka var bunnskrapt, kuene gresset
på toppen av isfjellet, mange trodde at verden
hadde gått under, men alt vi kunne si og se
var at vi hadde nådd fram til endevalsen,
der båndet snur for et godt ord.

Forfatter: Thor Sørheim
Utgitt: Diktet er tidligere ikke utgitt og presenteres her i samarbeid med forfatteren

Du kan kun bestille på biblioteksøk hvis du har tilgang til bibliotekets 7 sifrede nr.

Jeg har lest Sagaen om Isfolket, Heksemesteren, Lysets rike og Hanseatene, skal lese Kystfolket, Kongsdøtrene, Ingebjørg Olavsdatter, Livets Døtre, Ulveøyne, Rimfrost og flere.

Snakket idag med Kim som er den som tar seg av fjernlån på Sarpsborg bibliotek og hun for talte meg at Biblioteksøk er i hovedsak for bestilling gjennom bibliotek, hvis du vil bestille boka selv med nasjonalt lånekort må du søke gjennom samsok.no, dvs fylkesvis. Men du kan jo først finne boka gjennom biblioteksøk så du vet hvor du finner den, det er bare å vite i hvilket fylke byen/stedet er.

hehe kommer an på hva synden er. Jeg mener at man erfarer ingenting følelsesmessig ved bare å følge den rette vei. Tror jeg.

Ja du har rett i det. Der vil alltid være noen som vil hevde seg selv ved å tråkke på andre. Får de ikke korreks vil de fortsette med det også. Så medsøstre saklighet går ikke av moten. Man kan ikke være fjordis hele livet.

Jeg blir så glad når jeg ser andre brimme over av begeistring etter å ha lest en av mine favorittbøker. "Vindens navn" er helt fantastisk :)

Ta med deg te- eller kaffekoppen og kom på besøk til bokbloggen Flukten fra virkeligheten og En gammel skatt fra hyllen - "En smakebit på søndag". Der serverer en rekke bokbloggere, både norske og svenske, smakebiter fra bøkene de leser nå.

Jeg mente vel at det dukket hvor som helst. Vel sosiologien nevner at ungdom har sitt eget språk. Det var ikke negativt ment fra min side.

Har nettopp levert boka, men husker ikke at det var noen kvinnfolk som ble drept, historiene går frem til 1550. Men på den annen side er forhistorien til Herr Arnes Penningar av Selma Lagerlöf med siden det skjedde i Bohuslän som på den tiden var norskt.

Dette søket kom isteden for det som før het Sambok, det finnes et annet søk også, Bibsys som i hovedsak er høyskoler og der kan du finne noen flere bøker.

Hos Biblioteksøk kan du søke på hele landet, men det ser ut til at du må bestille gjennom et bibliotek. Jeg kan kun bestille lån på de bibliotekene jeg er registrert på som bruker, dvs Sarpsborg, Fredrikstad, Halden og Moss.

Jeg lånte Fortellinger om drap etter at jeg hadde lest Inn i eventyret av samme forfatter. Den sistnevte lånte jeg fordi den sto oppført som kilde i en annen bok.

Jeg regner med å bli ferdig idag med Forteljingar om drap - kriminalhistorier frå seinmellomalderen, når jeg først kom skikkelig igang er den ikke til å legge fra seg; regner med å starte på Folk i fest - traditioner i Norden og Medeltida borgar - maktens hus i Norden siden de 2 er lånt på Strömstad bibliotek og forfaller idag og kan sende dem med Bjørn og Torill nå de kjører bort til den månedlige handleturen når pensjonen kommer (hvis jeg ikke bestemmer meg for å bli med).

Ellers så skal jeg lese Ti koner og tyve friller - en roman om Harald Hårfagre som forfaller Mandag, og for å ha noe lettlest i tillegg leser jeg på The Good Ghost Guide og Tales from Beatrix Potter. Kan ikke huske jeg leste Beatrix Potter som barn, men husker at jeg så filmen med ballet versjon av fortellingene hennes hver jul på svensk tv, mener jeg kjøpte den på DVD for noen år siden.

Fant Nidarosdomen - en biografi om Norges nasjonalmonument og menneskene som bygde det av Arne Næss i en tilbudskurv hos Notabene på Storbyen for kr 99 (nypris 449,-). Hadde den på ønskelista mi.

Jeg velger meg april

Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!

Forfatter: Bjørnstjerne Bjørnson

Kanskje du skulle ta i kontakt med Wildenvey-selskapet

Nuet

Du dag igår, som var en fremtidsdag,
en Herrens gang for lenge siden.
Jeg ser deg nu, du er i tidens jag
tilbakelagt av både meg og tiden!

Du dag i dag, kan du i farten ta
på stedet hvil og holde tiden stanset?
Nei nuet nu - er jo om litt et da -
et nedlagt stoppested, som bakut danset!

Imorgen heter vårt idag - igår,
og all vår fremtid heter fortid siden.
Men det forklarer, at hvert nu vi når,
er selve evigheten midt i tiden.

Og alt tilbake og alt frem er skuet
fra denne evighetens tinde, nuet

Herman Wildenvey

Anders i verden

A. Anders i Verden skal lære å lese og skrive det morsomme navnet sitt.
Se hvor han griner med hele fjeset, han syntes vel noen må hjelpe ham litt.

B. Bare bokstaver på rad sukker småen: ”hva skal det bli for en mening i slikt?”
Og nå skal han ta dem fra a’en til å’en, for da kan han lære å lese et dikt.

C. Cellus, heter den listige katten, den kan ikke lese, men tenk den er rar.
Anders har hørt at den mjauer om natten. ”Han lærer seg vel alfabetet,” sier far.

D. Dagen går, det er brysomt å lære. Cellus kan visst slett ingen ting.
Han bare går hjemme med rompa i været. Slik kan ikke Anders spasere omkring.

E. En Anders i Verden har andre plikter, enn katter og bikkjer og lignende dyr.
Navnet sitt fikk han engang av en dikter som syntes han var slik en rar liten fyr.

F. Faren til Anders var sjelden heime, mor hadde større og mindre små.
Anders fikk gå der aleine og veime helt fra han selv kunne krabbe og gå.

G. Gudfar som kom på besøk gav ham navnet ”Anders i Verden” og søskene lo.
De syntes han både i navnet og gavnet var Anders i Verden så liten og god.

H. Hjemmet var bare en stue de leide, men allting var hyggelig.
Anders var glad bare de lot ham få ta, som han pleide ”en gåtur i verden”, som Anders selv sa.

I. Innover neset, til stranden og bukta gikk der en virkelig eventyrvei.
Der kjente han liljekonvallen på lukta og blåveis og hvitveis stod tett i en hei.

J. Ja der kan du tro der var blomster på jordet og kuer og stuter det så en nå støtt.
Og rundtom lå gårdene vakre og store med låver som skinte i hvitt og i rødt.

K. Kunne en komme seg helt over havet var det vel ennå mere å se.
”Nei, du som er liten og ikke kan stave, får bli der du er,” sa de hjemme til det.

L. La dem le, tenkte Anders, jeg prøver en start med den båten ved brygga som heter ”Quibec”.
Det er jo et skib som min onkel har fart med, der går jeg om bord, og så skal jeg bli vekk.

M. Men så skal du høre hva videre hendte, da Anders i Verden seg listet om bord,
så stod der ved rekken en søt liten jente som mangentid pleide å hjelpe hans mor.

N. ”Nei, Anders, du vil da vel aldri forsvinne? Da måtte du ha et hjerte av stein!”
”Å pytt san,” sa Anders, ”jeg prøver å finne min onkel om bord, for han er jo kaptein”.

O. ”Onkel,” sa Anders, ”jeg blir med på ferden,” men onkel han svarte med følgende ord:
”Nei, før du kan stave min Anders i Verden, så kan du nok ikke bli dekksgutt om bord.”

P. På land måtte Anders igjen, for å være det samme som før, men venninnen hans sa:
”Alle bokstaver er lette å lære, kom skal du se, vi begynner med A.”

Q. ”Quibec” seilte bort, den skulle til Randers i Danmark et sted, og han ble ikke med.
Når den kommer igjen kan jeg A, tenkte Anders, og deretter læte han sannelig B.

R. Rett som det var ble det moro og gammen for a-en og n-en og d-en og e-en og r-en og s-en,
Ble Anders til sammen, og Anders i Verden var rent blitt monden.

S. Senere kom også katten til nytte, den lå som en S på et stuebord,
og Gerd, så het piken, hjalp til med å flytte og ordne opp slik at bokstaver ble ord.

T. Til sist var det bare det rare på slutten som gjorde det vanskelig, vanskelig nok.
Men Anders han gav seg nok ikke den gutten, enda han bare ble kalt for en pjokk.

U. Utover høsten kom Gerd bort til Anders, og sa at til jul måtte alt være lært.
For da kom jo onkelen hjem i fra Randers og Anders fikk julepresanger forært.

V. Vinteren kom og det lakket til julen, da kunne han enkelt-V, Anders var klok.
De voksne de leste om katten og fuglen som Wegeland hadde satt inn i hans bok.

W. Wergeland, dobbelt-W, det var det rare at enkelte navn hadde W først.
Welhaven, Wessel og Wildenvei har det, men Wergeland sa de må kalles for størst.

X. X var en størrelse ukjent av alle, den stod som en kors og var kanskje en heks?
For ukjente størrelser kan en jo kalle både et kors og en heks og en X.

Y. Ytret en tvil om at Anders klarte den kinkige jobben til onkel kom hjem,
så så han på katten og Gerd og svarte, at snart var han mer en flink nok for dem.

Z. Zakk, zakk, Zakkarias, ja nå kan det stamme, sa Gerd da de endelig holdt på med Z.
”Det kan jeg da skrive og si med det samme,” sa Anders, og sannelig hadde han rett.

Æ. ”Ære og rikdom skal kunnskap deg bringe,” sa katten og snodde sin knurrende bart.
Da var det at dørklokken hørtes å ringe, og alle bokstaver kom inn i en fart.

Ø. ”Ønsk deg vår hjelp, vi er nå dine slaver,” sa alle bokstavene, Anders er lærd.
Så kom der en kringle med sukkerbokstaver. Til Anders i Verden fra katten og Gerd.

Å. Å, ropte Anders, nå vil jeg på ferden med onkel til alle land på jord.
”Ja lykke på reisen da Anders i Verden,” sa Gerd og sa katten, sa far og mor ---

Herman Wildenvey

Vår!

Visst er jeg gal og full av fan!
Men våren er så ung og ny,
og det er farlig i en by
å kjenne duft fra bjerk og gran.

Og over grå og triste tak
er himlen underskjønn og blå
med lette lyse skyer på
som glir avsted i gylne flak.

Og drypp i drypp fra gammel sne
så gaten skinner våt og ren
og glinser speilblank i hver sten
Å herregud for fryd å se!

Og trikkesang og søleskvett,
og sol som rår og trær som gror,
og luft som skinner høi og stor,
og galmannsvær og himmelsprett!

Visst er det farlig i en by
å være ung og full av fan.
Men himlen tindrer lys og ny,
og våren ler - og alt går an!

Inger Hagerup
Dette diktet ble trykket i Arbeiderbladet 12.april 1930