Hadde store forventinger til denne boken, men den nådde ikke helt opp. Handlingen gikk tregt etter min smak. Jeg stopper ofte å lese bøker med så lite fremdrift, men det skal denne boken ha; jeg leste den ut side for side. Årsaken er at den er godt skrevet, men handlingen er like tørr som coveret på boken. Jeg gir den en femmer tross alt.
According to his biographer, Jack Kerouac felt that one of the most beautiful ideas in the world is the idea a child has that his father knows everything
Øyvind Neeraas siterer Alle utlendinger har lukka gardiner av Maria Navarro Skaranger
13:39, 3. mai 2015 Ingen har det som favoritt.
Jeg sitter på do og tenker ut meg elv som voksen, for hundre prosent sikkert jeg kommer til å gifte meg med en mann som ikke er helt potet og da er det mulig han er muslim og hvorfor da ikke kalle sønnen min for Muhammed
Øyvind Neeraas om Alle utlendinger har lukka gardiner av Maria Navarro Skaranger:
13:35, 3. mai 2015
Skeptisk når jeg lånte den., men ble overrasket. Lo, humret og koste meg. Følte jeg kom på innsiden av en innvandrerfamilie. Språket, sjargongen, alt var spesielt. God forteller emne sikkert får høre mer fra.
Herlig bok. Godt skrevet. Et kor av stemmer fra de som kunne ha vært om bord på krigsskipet, deres familie, venner og kjærester. Vi møter menneskene bak uniformen. En bok som skiller seg ut.
stormdottir siterer Livshus av Halldis Moren Vesaas (side 19)
20:52, 6. april 2015* Ingen har det som favoritt.
Sannferdig soge
Til skogs aleine etter molte.
Berre så vidt eg fekk lov.
Men her var eg no da, og jammen
gjekk eg rett på ei stor myr,
gyllen av moden molte.
Sette ned seksliterspannet til å tømme i
og gav meg til å plukke i literspannet.
Dette gjekk sanneleg bra.
Det er moro å vere aleine i skogen
og moro å plukke slike fine bær
når det er så nok av dei som her.
Vart nok litt lei av det etter kvart,
men dreiv på til seksliterspannet var fullt
og tok enda ein runde med literspannet.
Sola var i ferd med å gla.
Tenk å komme heim med sju liter molte!
Kva kom dei til å seie da?
Men var var seksliterspannet?
Søkk borte. Eg leitte og leitte.
Grein litt, men kva hjelpte det.
Måtte berre tusle meg heim.
Dei tok vel til å bli redde for meg no,
og skogen blir så annleis når sola går ned.
Kom heim med ein liter molte.
Fortalde om det store spannet,
såg at soga ikkje heilt vart trudd.
Men den store hjelparen i all slags nød,
han goffa, var på pletten. Han sa:
"I morgon tidleg går du og eg til skogs
og ser etter spannet.
Vi finn det sikkert når vi er to.
Få deg litt at og gå og legg deg no."
Neste morgon labba vi til skogs.
Og trur du ikkje at vi fann spannet.
Rettnok berre godt og vel halvfullt no,
men alle veit da korleis moden olte
sig saman i eit spann.
Det var berre skryt å få
da eg sette spannet på benken heime
og ropte i triumf: "Sjå!"
Og smilen hans goffa var så blank,
og eg såg
at stod å triumferte så smått, han òg.
stormdottir siterer Livshus av Halldis Moren Vesaas (side 12)
20:51, 6. april 2015 Ingen har det som favoritt.
GOFFA
(John Svendsen Moren 1845 - 1923)
Det var berre vi som hadde ein goffa.
Andre hadde ein bessfar eller to.
Fordi han var aleine om det namnet
brukte dei andre det òg på han.
Det var like gjerne ein av dei som sa:
"Kom, no går vi inn åt'n goffa."
Han var kårkall.
Avsett? Til overs? I vegen?
Ein gretten gubbe som erga seg
over alt ungfolket gjorde?
Å nei. Ikkje han.
Han var i sving tidleg og seint,
lett på foten, lett i skrotten,
med gløgge auge og mangkunnige hender.
Alt ikring seg visste han å nytte ut.
Kunne alle slags gamle teknikkar,
lærte seg nye.
Eg minnast mørke haustkveldar
då han brende trekol og tjøre
i ei mile i skogkanten.
Mystisk prosess, nesten uhyggeleg.
Mystisk og nesten uhyggeleg
var han sjølv òg da.
Det hende ein av oss ropte på han
for å forvisse seg om
at den svarte kolbrennaren
verkeleg var han.
Og svart stod han i smia
og greip med lange tenger
ut av essa glødande jernstykke
og andre bruksting.
Kjapt klang slegga mot steet.
Blåsebelgen pusta tungt, tuhungt.
Oppved Hundselåa hadde han
sagbruk og mølle.
På saga fekk vi ikkje vere med.
I mølla var vi velkomne.
Når han tråkka rundt der
var han kvit, pudra av mjøl
over heile seg,
og reint særskilt blid.
Mølla var da òg ein triveleg stad:
varme, mjøllukt, logn kvernsteinstur
og han.
I stormyra nordanfor jordet
spadde han og gjengen hans opp torv
til tørking og maling.
Han dreiv i stor stil.
Hadde forretningskonvoluttar, ja da,
påtrykt: "Moren Sag, Mølle & Torvstrøfabrik".
Heime i kårhuset
hadde han innreidd snekkarverkstad.
Triveleg stad, det òg:
dreiehjul, høvlar, hoggjern,
lukt av varmt lim og fersk høvelflis.
Der reaprerte han ting og laga nye,
så som finurlege leiker til oss,
og små river og ljåar, prydde
med utskorne og måla krusedullar
som gjorde dei meir freistande å bruke.
Jeger og fiskar som han var
tok han oss med på ekspedisjonar
som kunne bli så spennande
at han forbaud oss å fortelje heime
kva som nærepå hadde hendt.
I skreddtartimen ville han gjerne kvile.
Men ofte var det nettopp da
at vi som leika fann ut
at no ville vi inn åt'n goffa.
Vi han rundt gyngestolen hans:
"Fortel, goffa!
Fortel om da du var liten.
Fortel bjønnhistorier.
Fortel om a Tore med rompa!"
Alltid var han til stades
for oss onga.
Og alltid til stades, med heile seg,
i sine mangfaldige gjeremål.
Han levde i ei tid
som var den rette for han.
Eg trur han var ein lykkeleg mann.
Han døde da eg var seksten.
I den alderen ser ein lite
etter dei ein har bak seg i tida.
Og i alle skiftande tider sidan
har eg vel tenkt på han
berre som snarast når eg rørte ved
ein og annan fin ting eg har
frå hans lette, sikre hand.
Men her eg er no
veit eg han har vore
ein grunnvoll under heile livet,
og han kjennest så nær
som det var like før eg sjølv
eller ein annan onge sa:
"No går vi inn åt'n goffa."
Det er godt at mine etterkommarar
er i slikt med han
Ikke ofte å oppleve en alvorlig bok, med et alvorlig tema, samtidig er morsom. Jeg koste meg med denne boken. Gud som ble sliten og ville ha en ferievikar. Valget falt på kranfører Birger Ryynanen. Og der starter historien som førte til at blant annet himmelen ble flyttet.
"For et par tusen år siden prøvde Gud å sende sin sønn Jesus for å roe ned menneskene. Tiltaket ble mislykkes. Mennesket fulgte sin natur, gjorde Jesu liv til et rent helvete, gutten ble mobbet, og mange tok han heller ikke på alvor. Til slutt....."
Kari-Anne siterer Mom's Cancer av Brian Fies (side 41)
19:30, 1. april 2015 Ingen har det som favoritt.
When people face an emergency, they just become more of what they already are. Like they get superpowers.
Kari-Anne siterer Alle dør alene av Hans Fallada (side 613)
16:05, 29. mars 2015 Ingen har det som favoritt.
... det er ikke fra midten av samfunnet, men fra samfunnets ytterkant romanens egentlige budskap lyder: Selv den minste motstand er av betydning. (fra etterordet)
Kari-Anne siterer Don't Go Where I Can't Follow av Anders Nilsen
16:59, 28. mars 2015 Ingen har det som favoritt.
You made people feel at home in the world. Even people you barely knew. Even though you never really felt that way yourself.
Kari-Anne siterer Mysteriet mamma av Trude Lorentzen (side 268)
22:32, 9. februar 2015* Ingen har det som favoritt.
Hvis noen uttrykker inderlighet, at de er berørt, føler jeg at jeg skuffer dem når jeg åpner munnen for å svare, for ordene jeg finner i farta er ikke fine nok.
En ny forfatter for meg. Likte stilen. Ga meg på hver side et innspill til selv å fylle ut med egne tanker resten av siden. Følte jeg var med hele tiden. Bra
En ny forfatter for meg. Gode dikt, særlig diktet på side 14.
Var skeptisk da jeg tok den ut av hyllen på biblioteket. En skandalebok, tenkte jeg. Men det var det aldeles ikke. Det er en bok om forbudt kjærlighet, innblikk i et strengt kristens miljø og misjonens historie sett fra innsiden. Ikke minst handler den om venner som viser seg ikke å være venner i motgang. Alt i alt en bok jeg hadde vanskelig for å legge fra meg. Forfatteren er en meget god historieforteller.
Øyvind Neeraas siterer Ti tusen skygger av Bjørn Godøy (side 40)
07:39, 5. januar 2015 Ingen har det som favoritt.
På Nordmøre sved de vekk drøvelen til en spedalsk kvinne med glødende jern i en forsøk på å kurere henne for heshet
Trodde aldri jeg skulle gi en bok om Norge og de spedalske en sekser. Denne boken er meget godt skrevet, lettlest og med en meget god fortellerstemme. Den har gitt meg en innsikt ikke bare i sykdommen spedalskhet, men i like stor grad levevilkår, klasseskille og forholdene i Norge på 1800 tallet.
Fryktelig gode observasjoner om hva vi gjør mens vi gjør det vi gjør.
Fantastisk bok. En kvinne fra Iran kommer som flyktning til Norge. Gir et ærlig bilde av og innblikk i en Iransk kvinnes liv når hun møter en ny kultur. Jeg har lest noen lignende bøker, men denne skiller seg ut. Jeg ler underveis, alvoret tar meg også. Fortellerstemmen er slik at jeg ikke kan legge boken fra meg.
Sterk i språket av og til:
" Ingen blir kåt av blomkål som fører til oppblåsthet"
" gullkjedene er fine de, men de gir deg ikke samme nytelse som en pikk"
Liten delikat bok med flotte illustrasjoner. Handler om jenta Sol som på skolen får høre at hennes pappa ikke er slik han skal være. Det å vokse opp med en far som er narkoman.
Som mor til en datter som vokst opp med en narkoman far, savnet forfatteren
et godt verktøy å bruke i samtalene med datteren sin. Det har vært motivasjonen til å skrive denne "lille" boken som bare må berøre den som leser den.
Bra språk, god handling.
Sist sett
