Bokelskere.no

Jeg fortsetter med Sorgenfri av Jo Nesbø, ble ikke ferdig med den forrige helg. Uken som gikk ble tilbragt på kurs i Amsterdam og der ble det ikke mye tid til lesing. Så da er det fint med en helg uten store planer, så man kan kose seg med en god bok eller to.

Mine samboer er ikke noe glad i å lese bøker. De eneste gangene han har tatt i bøker mens vi har vært sammen er vel når han har ryddet bort mine. Bøker og leselyst har ingenting å si for vårt forhold.

:)

Etter å ha trødd her hjemme i 8 uendelig lange uker nå så skal jeg tilbake på jobb igjen på mandag. Endelig! Det er bare snakk om 50%, men bedre det enn ingenting:) Alt for å slippe å være hjemme hele dagen i flere uker. Det er drøyt.

Denne uka har jeg også slitt litt med konsentrasjonen. Har ikke mistet leselysta, men har alltid mye å tenke på. Jeg har en hjerne som jeg aldri klarer å slå av helt. Det er det som er greia og det er heller ikke meningen å høres ut som en gærning;) Så konsentrasjonen har vært litt lav på grunn av mange tanker som surrer på en gang, så dermed har jeg bare fullført kun en bok så langt denne uka. Det er for dårlig. Jeg er ikke fornøyd før jeg har fullført tre stykker og det har jeg gjort i det siste i hvert fall, som oftest.

Boka jeg har fullført er Død i morgen av Peter James. Den var så som så. Den var litt tykk og selv om tykke bøker ikke skremmer meg, så var den for forutsigbar til å være en så tykk krimbok. Savnet mer overraskelser og twister. Men helt grei lesing og må innrømme at det var et interessant plot som holdt meg i gang. Jeg liker Levende Begravet av samme forfatter mye bedre.

Og i natt eller i løpet av morgendagen blir jeg ferdig med Across the universe av Beth Revis. En blanding av science fiction og romance. Jeg er litt ukjent med begge sjangrene, i hvert fall science-fiction og romance er ikke helt min greie, men artig med litt variasjon. Og jeg liker science-fiction mye bedre enn det jeg trodde. Selv om Beth Revis skrivemåte er litt barnslig i mine øyne liker jeg plottet og spenningen veldig godt. Så jeg ser ikke bort i fra at jeg eventuelt kommer til å lese resten av trilogien også.

Den siste boka jeg leser i helga er en jeg har såvidt begynt på. En stille grav av Tove Alsterdal. Lenge siden jeg har lest svensk krim nå. Og Tove Alsterdal er ukjent navn av en eller annen merkelig grunn for min del, men syns det er spennende å lese av forskjellige forfattere også, både kjente og ukjente. Tror neppe jeg blir ferdig med den i helga, men jeg går i alle fall ikke tom for lesestoff denne helga heller.)

Håper konsentrasjonen til oss kommer tilbake igjen for fullt om ikke så lenge. Jeg blir lett revet med i en bok, men når tankene vandrer for mye, blir det litt vanskelig å konsentrere seg så håper det går over snart:)

God helg!:)

Ja, får da kan man ha bøkene sine i fred;)

Godt å høre:) Det var en bra krimroman, men litt for lang og forutsigbar. Når en bok skal være så tykk så forventer jeg mer twister underveis, men det var det dessverre sparsomt på... Men interessant plot var det. Jeg bare forventet noe mer.

Er alt lov for å redde sine nærmeste fra døden?

Lynn er en desperat mor som gjør alt for at datteren skal overleve. For å overleve må datteren, Caitlin, ha en ny lever og tiden hennes er i ferd med å renne ut. Hun blir gulere i huden og bare dårligere og dårligere. Moren hennes skjønner at noe må gjøres raskt, men ting skjer ikke over natten med tanke på at transplantasjonskøen er temmelig lang. Lynn og kjæresten til Caitlin er desperate etter å gjøre noe med det. For å få en fortgang i prosessen og kjæresten søker på nettet hvor de finner litt ut om svartemarkedet angående kroppsorganer. Der kommer de i kontakt med noen som kan skaffe Lynns datter en ny lever på kort tid til en viss sum. Men er de til å stole på?
Samtidig går det en sak på nyhetene om noen tenåringer som blir funnet på forskjelllig tidspunkt i havet utenfor Sussex. Likene som blir funnet mangler enkelte organer. Har de likene noe med svartemarkedet å gjøre eller er det bare tilfeldig funn?

Midt i disse sakene følger vi politietterforsker Roy Grace og teamet hans som jobber på spreng for å finne ut hvor disse likene stammer fra og om de er utsatt av den samme kriminelle liga eller ikke.

Peter James er ingen ukjent forfatter for min del. Jeg har i hvert fall lest en bok av ham: Levende Begravet, og jeg vet at han er populær i England. Han skriver meget detaljert og langt, og overlapper den ene historien etter den andre som til slutt flettes inn i hverandre. Det gjør han i hvert fall med Død i morgen. Død i morgen i forhold til Levende Begravet (begge med politietterforskeren Roy Grace), opplevde jeg som nevnt meget detaljert, og også noe langdrygt. Skal ikke sammenligne bøkene i hele innlegget, men må bare nevne at Levende Begravet hadde mer fart, spenning og det var vanskelig å legge fra seg boka, men Død i morgen slet jeg litt med for å være helt ærlig. Interessant plot, fletting i historiene, men syns ikke alle delhistoriene var like interessante og engasjerende. Men nok om sammenligningen.

Sånn som det er med mange bøker har Død i morgen sine oppturer og nedturer. Den har en stødig politietterforsker som er lett å bli kjent med. Man får vite hva slags mennesketype han er. Og boka har et godt og grunnleggende plot. Et plot som er dessverre et aktuelt tema den dag i dag. Et plot som folk egentlig ikke vil vite noe om. For det høres jo veldig hustre ut å drepe noen for så å stjele/ta organene deres. Det er groteskt. Og det er både modig og spennende gjort av Peter James å ta opp et slikt tema i en av krimbøkene hans. Men i og med det er et aktuelt tema, ganske mørkt og dystert tema sådan, så syns jeg han overkjører plottet med for mange detaljer og delhistorier at leseren, i hvert fall denne leseren, slet litt i enkelte deler. Da snakker jeg ikke om fæle detaljer og slike ting for det tåler jeg å lese, men syns han bruker unødvendig mange sider til å komme til poenget slik at slutten føles kvalt på en måte. Man skjønner ganske tidlig i boka hva som er fellesårsaken og forfatteren bruker unødvendig mange sider på å fleske på dramatikk. Det jeg prøver å si er at boka er 200 sider for lang, minst. Plottet burde ha vært strammet opp litt mer slik at det hadde blitt mer fortgang i handlingen.

Død i morgen er ikke den kjedeligste krimboka jeg har lest i år og heller ikke den verste. Jeg kommer definitivt til å lese mer av Peter James og følge politietterforsker Roy Grace videre, men ikke med det første. Akkurat nå er det andre bøker som frister mer.

PS: Pass på organene deres:)

Enig. Jeg ga den en svak treer, likte heller ikke Mørke rom av samme forfatter. Syns ikke plottet til noen av bøkene var noe særlig originalt. Og langdrygt skrevet. Så den forfatteren har jeg dessverre gitt opp. Kan ikke like alt:)

Jeg er så enig så enig, og jeg syns at Jørn Lier Horst er en my bedre krimforfatter enn Jo Nesbø, syns jeg da. Men vær så snill å ikke hat meg for det;)

Mitt siste innkjøp er Englemaskeren av Camilla Lackberg.

Alt i orden. Er litt uheldig med formulering iblandt jeg også så det er helt menneskelig:) Så ikke tenk mer på det:)