Men hvis den impulsen,erfaringen, denne annerledesheten som Stian blir borte i samfunnet vårt, hvis alt det han på grunn av sin annerledeshet har presset frem hos andreforsvinner, så vil det forandre oss. Vi vil miste noe jeg anser som verdifullt: Aksepten og toleransen for det som ikke er helt som oss selv.
I et numment bryst av sorg finnes det ikke noe viktigere enn det: bekreftelsen på at livet går videre. Grunnen var borte, men vi skulle gå gjennom livet til vi fant grunn igjen.
Hva gjør det med Stian og hans folk? Å gå gjennom byen og bli stirret på, ikke fordi folk synes du er pen, men fordi du er annerledes - hva gjør det med deg?
For meg er alminneliggjøring og synliggjøring er viktig. Det er grunnen til at jeg iblant legger ut bilder av Stian på sosiale medier - jeg vil at han skal synes i samfunnet. Jeg vil at verden skal se ham.
Det er blitt en slags sannhet at har du Down Syndrom, er du breddfull av kjærlighet og klemmer og er alltid bare blid og glad. Men sånn er det ikke. De er mennesker, på godt og vondt. De er forskjellige, med forskjellig temperament, og med gode og dårlige dager.
[...]jeg tror at alle mennesker er skattkister, med mange skatter i seg.
Forholdet mellom Stian og meg har klare likhetstrekk med en helt vanlig søskenhistorie. Det er også så enkelt som det, en historie om et søskenliv. Og kanskje er det jeg ønsker å vise; det er ikke så annerledes. Mye av livet som leves er det samme som i en hvilken som helst familie. Det kan også sies slik: Jeg vil alminneliggjøre Stian. Og gjennom dette ufarliggjøre ham.
Men kan man velge bort noe man ikke vet hva er? Kan man mene noe om noe man ikke vet hva er? Ønsket mitt med denne boken er å tilføre debatten en nyanse som handler om relasjoner og erfaring. Erfaringer med virkeligheten er kanskje noe av det som sterkest kan påvirke livet vårt.
Det brenner en ild i de guttene, før eller senere fortærer den alle rundt seg, eller dem selv.
Jeg tror Sven ble politimann fordi han tror på rettferdighet.
Da hun kjenner at de er i ferd med å falle, finner hun styrke til selv å stå oppreist. For kvinner gjør det, finner styrke når de må gjøre det for en annens skyld.
Det finnes mye som man ikke vet om et menneske, før man er blitt dette mennesket. Hva det er i stand til. Motet det har.
Selv om man befinner seg bortenfor all ære og anstendighet, er man faktisk ikke nødt til å oppføre seg som det.
Noen ganger er det lettere å leve med at man ikke vet hvem man er hvis man i det minste vet hvor man er.
Alle ekteskap har dårlige sider, siden alle mennesker har svakheter. Alle mennesker som lever sammen med et annet menneske, lærer å håndtere disse svakhetene på forskjellige måter.
Man elsker fotballen fordi den er instinktiv. Hvis den kommer rullende på gata, sparker man til den. Man elsker den av samme grunn som som man forelsker seg. Fordi man ikke vet hvordan man lar være.
Fotball er et bemerkelsesverdig spill, siden det ikke ber om å få bli elsket. Det krever det.
Jeg var barnehagebarn på åttitallet og da hadde jeg kort hår med pigg som fikk håret til å se ut som hockeysveis, noe som også var populært på den tiden:) selv om jeg har kort hår nå også har jeg det ikke så kort at jeg ikke ligner en gutt, heldigvis og det ligner heller ikke på hockeysveis. Syns uansett at kort hår er mer praktisk selv om håret mitt stort sett lever sitt eget liv... Ikke alt skal være like enkelt:)
Skulle heller ha registrert meg her med mitt vanlige navn istede for å bruke et nick, men jeg er og blir sjenert...Er jo så redd for å havne i netthets og slike greier for nettroll er jo så skumle, haha, men heldigvis har jeg ikke havnet i slike situasjoner:)
Boka er notert:)
Håret mitt er ikke så kort ikke gutteaktig kort, men kort nok til å rufse det opp litt. Blir det flatt ser det dumt ut haha. Hadde langt hår hele barndommen og frem til 2002 og da orket jeg ikke det lange håret mer. Det er så mye styr med det. Men greia er at håret holder seg ikke på plass da uansett om det er kort eller langt. Det er så villstyrlig haha. Men mindre arbeid med det når det er kort og jeg foretrekker det sånn, og jeg har heldigivs heller ikke gutteaktig sveis.
Jeg ligned på McGyver da jeg gikk på barnehage. Da var håret mitt like lyst som hans (håret har blitt mørkere med årene), og jeg hadde pinnkort hår med pigg, haha. Grusomt.
Syns mange er bedre til å finne på kule nick. Noen finner på nick med litt dybde i, men jeg kommer på bare tåpelige nick. Men det er vanskelig å beskrive seg selv og jeg er for sjenert til å bruke mitt hele og virkelige navn på nett:)
Er ingen fan av Northug og kommer aldri til å bli det og vil ikke være det. Har alltid syntes han er en kvalmsekk så kommer til å styre unna denne boka. Fint og ærlig vurdert:)