Bokelskere.no

Folk som ikke kjenner Oslo så godt, er tilbøyelige til å overdrive de sosiale forskjellene mellom øst og vest. Ofte har de ikke vært begge steder. Til hovedstad å være er denne byen nokså egalitær. Det kommer hasjsmuglere fra Bærum og advokater fra Groruddalen. Og uansett hvor man vokser opp, er det aldri mer enn 100 meter til nærmeste dårlige kamerat. Akkurat den avstanden er litt lengre utover landsbygda, men der har de motorkjøretøyer til å utligne den.

Det oppsto komplikasjoner. Baderomsoppussing er vel egentlig bare en annen måte å stave "komplikasjoner" på.

Det finnes en blindeskrift for forretningsmenn, akkurat som det finnes et alfabet for døvstumme, for små piker på sykehus, som har mistet kontrollen over konsonantene sine, og for fanger som snakker med hverandre tvers gjennom veggene. Alt er koder. Kodene er speil der verden ikke kjenner seg selv igjen. Det er verden som er blind.

Det er noe merkelig vulgært ved mennesker som gjør svært lite for å skjule de mer eller mindre lyssky affærene sine, og som etterpå setter himmel og jord i bevegelse for å beskytte alle pengene de tjener på det. De skjuler dem, kamuflerer dem, gir dem nytt navn, lar dem ta omveier, gjøre eksotiske mellomlandinger, får dem til å forsvinne for at det skal bli lettere å finne dem igjen siden. De rike har i lange tider visst å unnslippe straff, de har endret lover, de har gitt blaffen i grenser, de har satt stater på plass; de har sine kontakter i trygg forvissning om at de har bestukket ministeren tilstrekkelig, gjort en god nok deal med skattemyndighetene, donert mange nok penger til gode formål eller invitert presidenten ofte nok til lunsj. Og hva så? Hvorfor så mye hemmelighetskremmeri? Bare for sikkerhets skyld. Pengene må løses opp slik at de går i ett med resten av verden.

Kultusen rundt Kim Il-sung er også blitt fremstilt som en avstøpning av kristendommen. Slik kan religionens gjennomslagskraft på Korea-halvøya i tiden før delingen delvis bidra til oppklaringen av hvorfor nordkoreanerne var så mottakelige for kimilsungismen. Før delingen fantes det 3000 kirker i Nord-Korea, og Pyongyang ble av kristne omtalt som Østens Jerusalem. Nå som Kim Il-sung dannet noe som minnet om et militærfort, ble halvøya muret inn bak så å si hermetisk lukkede grenser. Nordkoreanere som prøvde å flykte over den 38.breddegrad eller over til Kina, risikerte å bli skutt. Dermed var det få impulser utenfra som kunne korrigere landets befolkning.

Ettersom Stalin hadde lansert marxist-leninismen og Mao den lille røde, kan Kim Il-sung ha følt at han manglet et tilsvarende ideologisk reisverk. Juche var middelet som skulle knytte alle hans ambisjoner sammen. Få folket til å støtte blindt opp om ham og kursen han hadde staket ut for dem og landet.

Det som hender med oss ... slik blir vi.

Av og til ble sekundene stående for alltid mens årene løp blindt av sted.

Det sies om den virkelig gode pub at du kan reise vekk i ti, tyve år og de samme menneskene sier hallo til deg når du kommer tilbake. "Og åssen står det til?" Og verten bak disken tar til å pumpe i glasset ditt, uten å vente på ordren, det samme som sist.

Når londonerne ikke ligger våkne i natten av frykt for fremtiden, kommer det vel av at de har vært ute i hardere tider før.
En by med en historie og fortid som London utvikler sin egen underbevissthet, sine egne enkle livsinstinkter som trosser alle analyser og rasjonelle spissfindigheter.

Paris representerer den menneskelige intelligens, heter det. Roma står for sivilisasjon. New York for aktivitet. Men London er erfaring. For egen regning kunne jeg gjerne føye til dette med sansen for det relative i tilværelsen. Som forsåvidt har med erfaring å gjøre, det også, skulle en tro. Det skaper romslighet i sjelen, toleranse overfor ens medskapninger. Det er det viktige skuldertrekket som tar tingene som de kommer - fordi intet er endelig eller absolutt i vår foranderlige verden.

Da Napoleon døde i 1821, brakte hoffsjefen meldingen inn til kong George IV med ordene: "Det er slutt, Herre Konge!" Hvorpå kongen, som hadde en stygg skilsmissesak gående med dronningen sin, utbrøt: "Gudskjelov, er jeg endelig kvitt henne?"

Kim Il-sung hadde en gang innbilt nordkoreanerne at han var hjernen, partiet var nervene og folket utgjorde armer, bein og skjelett i det som var staten. Med en slik anatomisk tilnærming til maktfordelingen - eller snarere maktkonsentrasjonen - kunne følgelig ingenting fungere uten hjernen, i dette tilfellet Kim Il-sung. Full lojalitet var påkrevd for at hjernen og de andre delene av kroppen skulle spille på lag. Det var ikke behov for at folk skulle tenke selv, siden dette var noe "hjernen" tok seg av.

Jeg er enig med Ed Husain i mye - men hverdagen i England på dette punkt er heldigvis ikke vår virkelighet i Norge. Kanskje dialog i mange kretser er for sent i England, men her hjemme har vi fremdeles et stort behov for og mulighet til dette. Vi kan ikke late som at ekstremistene ikke finnes - og jeg er enig med Husain at vi kan ikke late som at ekstremistene bare er klovner. For dette er vår tids store utfordring - vi må innse dette og lykkes med å adressere problemet. Ed Husain var islamist, han har endret seg - jeg er sikker på at vi kan endre flere som han.