We can't choose what we want and don't want and that's the hard lonely truth. Sometimes we want what we want even if we know it's going to kill us. We can't escape who we are.
For det finnes bare to typer mennesker, de som er døde, og de som ikke er døde ennå, og alt vil skje med oss alle, før eller senere, om bare det er tid nok.
Hold fast ved tykktarmens motto: Styrke er å bevare roen.
Hun stiller mange riktige spørsmål, men hvor er svarene?
Mange spørsmål melder seg hos meg når jeg leser om forholdene i mange muslimske land.
Dette som Laila Bokhari skriver om, foregår fremdeles. Mange mennesker lider under forholdene i landet. De som er føydalherrer, er rike og velutdannede, gir blaffen i alle de fattige menneskene. Fremdeles strever de fattigste menneskene i Pakistan med å få gå på skoler og få en skikkelig utdannelse. Og det er mange av dem! Fremdeles finnes det mange analfabeter i Pakistan. Spesielt ute i distriktene har spesielt jentene store problemer med å skaffe seg den mest elementære skolegang. Fremdeles kriger klaner og stammer mot hverandre ute i provinsene. Gutter blir fremdeles loset inn i militante bevegelser, og risikerer å ende opp som selvmordsbombere.
Mens sønnene til de militante lederne blir sendt til utlandet og får høy utdannelse der...
Og i utlandet merker vi mer og mer hvordan muslimske ekstremister (og muslimske ledere?) stadig vil påvirke og forandre våre demokratiske samfunn, til å tilpasses muslimsk tankegang og lover og regler....
Skremmende?
Jeg vil sitere hva søsteren til Sajid sa (en gutt som blir hyllet som martyr fordi han ble sendt ut på "oppdrag", - og familien fikk den "gledelige" meldinga at han var kommet til Paradis) til Laila (side 203):
- Vet du hva de gjør, Laila? Stemmen er svak, og hun kremter. - De gir små barn bøker om jihad med forferdelige bilder og tragiske historier. Små barn husker dette. Jeg husker selv disse bildene. De var overalt. I basarene, i moskeen, i lærebøkene. Sajid var en god bror - men ledere vet å manipulere godhet, naivitet her i Pakistan. Vi er ikke vant til å stille spørsmål ved autoritet. Klasseskillet - forskjellen tjener-herre - er for stort.
At menneskene i Pakistan ikke tør å stille spørsmål når de har ledere som trykker dem ned med muslimske lover og regler, er på mange måter forståelig.
Men alle de som kommer fra muslimske områder til vestlige land for å leve i frihet, hvorfor har så mange av disse trang til å forandre vestlige land til å bli mer lik de muslimske?
Hvordan kan en religion få så stor makt over folk at den er det viktigste av alt i deres liv?
Hvordan kan en religionsideologi utvikle seg til å bli mektige terrororganisasjoner, hjernevaske folk til drap og selvdrap, - og likevel påstå at islam betyr FRED?
Lailas far opprettet en skole i 1996 i tilknytning til en filleryefabrikk på stedet i Pakistan hvor han kommer fra. En skole for 650 elever. Elevene er barna til arbeiderne på fabrikken, og er med på å bygge opp lokalsamfunnet. Fabrikken produserer filleryer som blir sendt til det norske markedet. Skolen og fabrikken er en suksess, for mange jenter har kommet seg videre med utdannelse og har fått seg jobb. Som Laila skriver i boka (side 232):
Ved å bygge opp en befolkning utdanner man morgendagens ledere.
Jeg håper at jentene i Pakistan skal få en ordentlig utdannelse, lære å tenke selv, og kanskje, om noen generasjoner, har vi mange modige jenter som står fram og klarer å forandre på den undertrykkende muslimske ideologien.
If you are a mother, you must have someone to take care of.
If that someone is taken from you, whether it is a newborn or an individual old enough to have offspring of its own, can you still call yourself a mother?
Dreaming is the closest the average human gets to the paranormal plane; it's the time when the mind lets down its guard and the walls get thin enough for there to be glimpses to the other side.
It is not flesh and blood, but heart which makes us fathers and sons.
- Schiller
We are so accustomed to disguise ourselves to others, that in the end, we become disguised to ourselves.
- François de La Rochefoucauld
Betagende dypt skrevet om det å bli gammel. Trist, sørgelig og rørende vakkert om ensomheten og meningsløsheten, om livet og døden.
Ser at bokelskere har skrevet så mange sitater fra denne lille boka at det kan ikke være mange setninger igjen nå, som ikke er sitert....
Anbefaler den til alle som ennå ikke har lest den.
Er dessuten veldig spent på hva en attenåring mener om denne boka om Mathea.
For naturen er bare opptatt av at artene skal bevares og videreføres, den gir blaffen i individene, og faktisk vil naturen at individene lever kortest mulig, så generasjonene skifter raskt og evolusjonen går hurtigere, hvilket gir fortrinn i kampen for tilværelsen.
... 'the world won't come to me,' he used to say, 'so I must go to it' -
They want it all as detailed as possible because even the tiniest things mean something. Whenever you see flies or insects in a still life - a wilted petal, a black spot on the apple - the painter is giving you a secret message. He's telling you that living things don't last - it's all temporary. Death in life. That's why they're called natures mortes. Maybe you don't see it at first with all the beauty and bloom, the little speck of rot. But if you look closer - there it is.
Så var han da også ganske hårete på brystet til å være såpass kortvokst.
Hvis det var en ting her i livet man kunne være sikker på, var det at kriminelle eksistenser ikke trapper ned aktiviteten fordi om politiet hadde mye å gjøre.
Ser at flere er skuffet over denne siste boka fra Jussi Adler-Olsen. Jeg syns ikke det var fullt så gæærnt. Riktignok ble det mye New Age stoff her, men det er også en bransje som det er viktig å sette søkelys på. Alternativer som astrologi, hypnose, soltilbedelse, tarot, aura-analyser osv. er det mye penger i, og mange har latt seg lure til å bruke mye penger på slike tilbud. Mange lar seg lure inn i alternativbegelser, - og der kan veiene bli kronglete. Noe det også blir i denne boka for Carl, Assad og Rose, når de skal prøve å finne ut av en gammel sak på Bornholm, der ei ung jente ble kjørt ihjel og bilføreren stakk av fra stedet. Etter mye om og men og ad omveier finner de til slutt fram til en kompromissløs soltilbedersekt på Øland.
Joda. Jeg må innrømme at jeg er fremdeles sjarmert av Assad, Rose og Carl.
If you lived through it, you already know there are no words that will ever come close to describing it.
And if you didn't, you will never understand.
Der er jeg hundre prosent enig med deg!
Rus og religion er mer negativt enn positivt i det store bildet. Når religion/ideologi blir en for stor del av ens liv, ender det ofte i fanatisme. Fanatisme kan alltid bli farlig, uansett hva fanatismen bunner i, og man kan bli like avhengig som av alkohol eller andre rusmidler.
Jo, det kan du nok ha rett i. Men jeg lurer på om ikke det alt i alt er mange flere triste og sørgelige ting som har skjedd på grunn av for mye alkohol, - enn de geniale eller kunstneriske ideer og kreasjoner...
Alkohol gir deg ingen nye tanker, den får deg bare til å si det du allerede tenker, men har vett til å holde kjeft om når du er edru.
Damage hardens us all. It will harden you too, when it finds you – and it will find you.