Bokelskere.no

Hvem er "vi"?
Siterer deg:
"Du kan snakke om hva du vil.
Du har så langt fått lov til å snakke om hva du vil.

Det mange av oss har problemer med er at vi har invitert til en DISKUSJON."

• Og hvem er det som har latt meg "få lov til å snakke om hva jeg vil"?

Hvem er "vi" som har "invitert til diskusjon"?

Jeg skrev en bokomtale om ei bok jeg har lest.
Det som skjedde var at en hel flokk skrev kommentarer om at dette var ei bok de IKKE hadde lest, og IKKE ville lese.
Det lignet mye mer på angrep enn diskusjon.

Jeg kan gjerne snakke om islamkritikken i boka til Hege, men det hadde faktisk vært en fordel om de jeg snakker med her, hadde tatt seg bryet med å lese den samme boka.
Da hadde diskusjonen kanskje handlet litt mer om innholdet, og ikke bare handlet om å angripe og forhåndsdømme forfatteren Hege Storhaug og den som har skrevet bokomtalen.

Jeg vet ikke helt hva du mener med: "sånn som dette har utviklet seg".

Skal man ikke ha lov til å kritisere en fundamentalistisk fanatisk religionsideologi som islam?
Islam forsvinner ikke fra verden fordi om vi slutter å snakke om fenomenet, eller later som det ikke eksisterer.
Så din bønn om å legge islamdebatten "bak seg", ser jeg som temmelig umulig, slik som verdenssituasjonen er.
Dessverre.
Hvis man ikke kan snakke om alle slags bøker her, hva slags nettsted får man da?
Hvem bestemmer egentlig hvilke bøker man ikke skal kunne snakke om?

Elin Ørjasæter om reaksjonene etter at hun støttet Hege Storhaugs bok:
«Kan du ikke skrive noe som gir håp?», sa Aisha.

Vel, det som gir meg håp er at vi har et ytringsvennlig klima. Slik vi faktisk har.

Så mange «norskinger» har spurt meg: «Overlevde du å støtte Hege Storhaug offentlig?»

Her er svaret om mine opplevelser fra uken da saken var mest delt på Aftenposten.no:

1. En ung innvandrerjente-venn med hijab kritiserte meg muntert med smilefjes på Facebook. Hyggelig!

2. En annen bekjent med hijab ville diskutere HR og ledelse da vi løp på hverandre. Så deilig at akkurat hun, som er dypt troende, oppførte seg helt vanlig, selv om hun sikkert hadde lest Storhaug-saken!

3. Norskpakistaneren som driver lunsjbaren har aldri har snakket med meg før. Men denne uken hilste han overstrømmende og startet en intens og hjertelig konversasjon om vær og vind. Han ville trolig vise at muslimer ikke er slik han tror at jeg tror. Den lille praten gjorde meg kjempeglad!

«Norskingenes» reaksjon
Det var altså ukens muslimer. Så kommer vi til «norskingene».

1. Aslak Nore tvitret: «Makan til rør. Selv i komposthaugen som er norsk offentlig debatt var dette fra Ørjasæter lavmål.»

Å bli skjelt ut av Aslak Nore er et tegn på at man er «med» i Kultur-Norge. Litt som å bli dunket på ryggen av han litt enkle, men ganske morsomme i flokken.

Debattklimaet er en skjør plante vi må vanne og gjødsle
TweetDel
Men så skjedde nummer 5. Det eneste triste. Et møte med en web-konsulent. Jeg var der som kunde. Etnisk norsk kvinne, litt over femti, kort hår og urbanhippe klær.

«Jeg kan ikke jobbe med deg», sa hun plutselig. «Bare navnet Hege Storhaug gir meg brekningsfornemmelser. Sånne som dere gjør meg kvalm.».

Jeg reiste meg fortumlet og gikk så hun skulle slippe å spy over bordet.

Fryktelig debattklima i Sverige
Så kjære Aisha: Jeg kan ikke gi håp i de store politiske og religiøse sakene. Til det er jeg for bekymret, som deg. Men norske muslimer og norske avisredaktører gir meg håp.

Jeg er så kjempeglad fordi jeg ikke er svensk! Debattklimaet i Sverige er fryktelig. Folk mister jobben hvis de mener noe «feil». Det diskuteres i ramme alvor om de som stemmer Sverigedemokratene bør beholde jobbene sine, for eksempel som lærere. Da er det ikke rart at debattklimaet blir blytungt, folk flest ønsker jo å beholde jobben.

Sverige har hatt Europas åpneste grenser og mest lukkede politiske debatt.

Så gikk det som det måtte gå; plutselig stengte Sverige grensene, som i panikk. Nå sitter de med dype og harde politiske motsetninger som vil vare i generasjoner.

Debattklimaet er en skjør plante vi må vanne og gjødsle, hver eneste dag. Og det er akkurat det vi nordmenn gjør.

Vi gjødsler med smilefjes på Facebook og samtaler på lunsjbaren om de små, ufarlige tingene. Vi oppfører oss stort sett bra.

Nettopp denne vennligheten er nødvendig for å kunne ta den store samtalen en gang i blant. Den kan skje over et cafebord eller i et innlegg i avisen.

Den samtalen der vi ærlig snakker om det som er vanskelig. Det kjære Aisha, det gir meg håp.

Elin Ørjasæter

I innlegget i Aftenposten sier de også blant annet dette, som støtter opp under det Gabriel skriver i boka si:
Profeten var intolerant og tillot ikke andre guder eller misjonering av andre religioner i hverken Mekka eller resten av Arabia. Koranen skaper fremmedfrykt ved at den har utallige diskriminerende vers og nedlatende holdninger om annerledes tenkende.

Da Cyrus den store, den første perserkongen, invadert Babylon, innførte han likhet for de ulike etniske gruppene og religiøs frihet for folket. Over 1000 år senere, da de muslimske hærene invaderte de samme områdene, begrenset de religionsfrihet og innførte et klassesamfunn basert på religiøs tilhørighet.

Religionsfriheten ble på mange måter begrenset for ikke-muslimene. Det ble blant annet gjort ved å innføre særskatt for ikke-muslimer og begrense hvilke farger ikke-muslimer kunne ikle seg.

Det ble også forbud mot ekteskap mellom ikke-muslimer og muslimer, dog lovlig med kvinner fra bokfolket (muslimsk betegnelse på jøder og kristne), og forbud mot utsmykking av ikke-muslimenes boliger og religiøse bygninger. Til og med i rettssystemet var dette klasseskille synlig ved at bevis som ble fremlagt av ikke-muslimer, hadde lavere verdi enn bevis fremlagt av muslimer.

Ikke-muslimer drevet på flukt
Disse frihetsbegrensningene kombinert med en del sosialt press medførte at mange konverterte til islam eller ble drevet på flukt. Allerede i islams tidligste dager hadde jødene blitt drevet på flukt eller frivillig reist fra de muslimske områdene. Unntaket var i de store byene hvor jødene bidro som en del av handelsstanden eller som håndverkere. Men etter hvert forsvant ikke-muslimene fra disse områdene også.

De kristne forsvant fullstendig fra mange av de muslimske områdene. Litt av årsaken til dette var de kristnes tilkobling til det bysantinske riket, noe som vakte mistenksomhet i krigstid.

Brutaliteten som ble utvist at profeten Mohammed og hans følgesvenner, er også veldokumentert. Et eksempel på dette er hendelsene i landsbyene Banu Quraiza hvor et sted mellom 600 og 900 jøder ble massakrert. Menn og gutter, helt ned i 13–14-årsalderen, ble halshugd. Kvinner, barn og jødenes eiendeler ble fordelt som krigsbytte blant profeten og hans følgesvenner.

Solgte kvinnene
Profeten tok en 17 år gammel jente som «slave» og resten av kvinnene ble solgt på markedet i Nejd. (Ibn Ishaq's Sirat Rasul Allah, p. 466), akkurat som ISIS solgte Yezidi-kvinner for å kjøpe våpen. Hvor mange moderate muslimer vet egentlig om denne hendelsen? Den er bare en av de mange andre hendelsene som er begått av profeten.(Quran: 33:26 og 27 Abu Dawud: 14:2665 /38:4390, Sahih

Gift med et barn
Islamsk historie viser at det helt fra begynnelsen har handlet om politisk makt. Mohammed var en profet, kriger, kommandant, dommer, leder, tyrann og slaveeier. Og gift med et barn i henhold til alle Sahih Hadith bøkene så vel som Ibn Ishaq (704-767): The Life of Mohammed (den tidligste kilde om profetens liv i Islamsk historie).

Den første kalifen Abu Bakar tvang med sverd tilbake de stammene som ikke ville betale skatt eller frafalt islam etter Muhammeds død. Er det noen som burde kjenne til islams innhold, så er det Muhammeds trofaste følgesvenn Abu Bakar.

Å si til den norske befolkningen at islamsk jihad bare er forsvarskamp for menneskers trosfrihet, er en meget subjektiv tildekking av sannheten. Det finnes mer enn 150 jihad-vers i Koranen og i hundrevis av hadither fra Sahih Bukhari, Muslim, Abu Dawood, Ibn Majah, Tirmidhi, Nasa-i og i mange av de andre såkalte svake hadith bøkene også.

Boka handler om islam. Boka handler også om hva slags påvirkning islam og terrorisme som har sitt utspring i islam har på hele verden.
Det innebærer mange perspektiver og vinklinger.

Det handler om islam, ikke sant?
Og det handler om at det er de som har med seg islam som det er mest problemer med å integrere, i Norge, i Danmark, i Sverige, i hele Europa, - ja, egentlig overalt ... ?

Du har skrevet en så grundig og innholdsrik omtale av denne boka, at jeg ser ikke at det er nødvendig for meg eller noen andre å tilføre noe særlig mer.
Er stort sett enig med deg i det du skriver.
Jeg fikk også en følelse av at hun beskriver et litt for enkelt bilde av dette temaet om tvangsekteskap/arrangerte ekteskap, og det med å videreføre kultur og tradisjoner fra hjemlandet til Norge.

Nazish Khan skriver at hun ønsker at arrangerte ekteskap skal bli godtatt som en vanlig praksis i Norge.
Jeg stiller meg fremdeles tvilende til dette.
Som du også nevner, er det ikke så fryktelig lenge siden vi ble kvitt denne tradisjonen her i landet.
Og det med at mange kan føle på en plikt og lydighet overfor foreldrepresset, særlig når de er blitt oppdratt med tanken om at det er foreldrene sin oppgave å sørge for en passende partner, et press som kanskje ikke alltid er så tydelig på overflaten, men som er der likefullt, og gjør at unge ikke føler at de har reelle frie valg i sine egne liv.
Som du også nevner, så gjentar Nazish Khan flere ganger dette med frivilligheten i arrangerte ekteskap, og at det ikke skal være tvang.
Boka var interessant nok.
Men jeg følte at det ble en del unødvendig drøvtygging i teksten hennes.

Nazish Khan er blant de heldige, som har fått et vellykket samliv via arrangert ekteskap.
Men de triste og tragiske tvangsekteskapene hun skriver om i boka har gjort livet ekstra vanskelig for de det gjelder, - og vi vet at slikt som dette foregår fremdeles, kanskje mer enn hva som kommer fram i lyset. Selv om man har gått mer bort fra å finne ektefeller i familien i det landet man en gang forlot.
At Ulrik Imtiaz Rolfsen hevdet at arrangerte ekteskap er identisk med arrangert voldtekt, føltes krenkende for de som lever i vellykkede arrangerte ekteskap, kan man kanskje ha forståelse for. Men jeg mener at fokuset fortsatt må være mest på de som lider under denne praksisen. Og spesielt de jentene som blir giftet bort så altfor tidlig mens de er på "feriebesøk" i foreldrenes hjemland.

Men alt i alt, det er jo håp for de yngre generasjonene av integrerte innvandrere, som vokser opp med mer valgfrihet, selvstendighet og ytringsfrihet enn foreldregenerasjonen.

Da mener du kanskje at våre godt integrerte nye norske borgere jeg har nevnt nedenfor også er helt på jordet, når de kommer med sann og riktig kritikk av islam?
Alle sammen har bakgrunn fra fra islamske områder:
LILY BANDEHY: IRANSK BAKGRUNN, MOHAMMED RAH: KURDISK BAKGRUNN, CEMAL KNUDSEN YUCEL: TYRKISK BAKGRUNN, MAHMOUD FARAHMAND: IRANSK BAKGRUNN, SHAKEEL REHMAN: PAKISTANSK BAKGRUNN, BAZIL NICOBIN: AFGHANSK BAKGRUNN

Boka Islam og terrorisme er faktisk meget opplysende og informativ, skrevet av en som har vært imam og professor i islamsk historie og lære. Da han var 12 år kunne han resitere koranen utenat. Om noen vet hva han snakker om, så er det vel han?

I Aftenposten 21.januar i år var det et meget flott innlegg som blant annet støtter opp om innholdet i denne boka (og også støtter opp om denne boka), av følgende personer, som har god greie på hva det vil si å leve under islam, og som nå ikke vil tie om det som blir sagt usant om islam.
Vi trenger så absolutt å få fram sannheten fra disse modige stemmene i Norge. Og Aftenposten skal ha respekt for å la dem få fram budskapet:
Historieløs tilnærming til islam | Lily Bandehy, Mohammed Rah, Cemal Knudsen Yucel, Mahmoud Farahmand, Shakeel Rehman, Bazil Nicobin

Sitat fra teksten:
Et flerkulturelt og tolerant samfunn er noe av det mest innholdsrike og vakre som finnes. Vi har stor tro på et flerkulturelt samfunn og vil stå på for å bevare harmonien og tilliten.
Noe av nøkkelen for å bevare harmonien og tilliten er at man ser kritisk på sine egne verdier og kulturelle uttrykk før man ser kritisk på andres.

Religionsviter Osamah Rajpoots innlegg på Aftenposten.no den senere tid vitner om at han mangler noe viten om islam. Han har brukt plass til å misjonere blindt for Ahmadiyyah-retningen innen islam, og han har et ensidig negativt syn på islamkritikere.

Må vite om grumset i egen religion
Vi er en del mennesker med bakgrunn fra muslimske land, og vi ser med bekymring på islamfundamentalisme som følge av feil og skjønnmalende fremstilling av islam. Vi ønsker en debatt basert på fornuft og fakta. Vi ønsker et Norge fritt for både religiøs og etnisk diskriminering – og nedlatenhet.
Islamsk historie viser at det helt fra begynnelsen har handlet om politisk makt.
Rajpoot mener at det finnes en aggressiv, polarisert og fiendtlig islamkritikk. Det er vi ikke enige i. Kanskje hos noen små antimuslimske miljøer, men det trengs åpenbart mer islamkritikk enn det vi har i dag, tatt i betraktning at en religionsviter som Rajpoot har så selektiv kunnskap om islam.

Vi deler Rajpoots bekymring for antimuslimske, stigmatiserende og paranoide holdninger. Men når han går over til å frifinne islam helt for kritikkverdige forhold, så gjør han unge muslimer en bjørnetjeneste og presenterer usannheter om sin egen religion.

Det er viktig at de unge er klar over grumset i sin egen religion, slik at de får et rasjonelt og sannferdig forhold til sine religiøse kilder. Dermed blir de mindre sårbare for de ekstremes propaganda og deres forsøk på å rekrutter de unge gjennom å fortelle om påståtte fiender.

De muslimske hærene begrenset religionsfriheten og innførte et klassesamfunn basert på religiøs tilhørighet.

Koranen skaper fremmedfrykt ved at den har utallige diskriminerende vers og nedlatende holdninger om annerledes tenkende.
Profeten var intolerant.
Det finnes rikelig med religiøse og ikke-religiøse kilder som forteller en helt annen historie enn det Rajpoot forteller om islam, profeten Mohammed og jihad. Rajpoot er selv Ahmadiyya-muslim og vet hvor diskriminerende og ekskluderende islam kan være. Det finnes nedlatende tradisjoner helt fra profeten Mohammeds tid.

Det er mer å lese i teksten i Aftenposten fra alle disse modige stemmene.

Flott at Mette Frederiksen kan ta selvkritikk, ikke sant?

Vel nå har de begynt å våkne i Danmark.
Mette Frederiksen lægger sig fladt ned: Jeg tog fejl om flygtninge og integration
Borgmestre på den københavnske vestegn havde ret i deres kritik, siger S-formanden.
Hun fortæller i interviewet, at på baggrund af at integrationen er slået fejl, har hun ændret holdning i den retning, at flygtninge »skal ud at arbejde med det samme«, og at vi skal væk fra »den lidt passive tilgang«, hvor der ikke bliver stillet tilstrækkeligt med krav til nye borgere. Den holdning har nemlig ført til parallelsamfund, ghettodannelse og massive sociale økonomiske problemer i områder med mange flygtninge og indvandrere, lyder det fra Mette Frederiksen.

Veldig flott at noen kan ta selvkritikk!

Boka er faktisk meget opplysende og informativ.
I Aftenposten i dag var det et meget flott innlegg som blant annet støtter opp om innholdet i denne boka, av følgende personer, som har god greie på hva det vil si å leve under islam, og som nå ikke vil tie om det som blir sagt feil i offentligheten når det gjelder islam.
Vi trenger så absolutt å få fram sannheten fra modige stemmer i Norge:
Historieløs tilnærming til islam | Lily Bandehy, Mohammed Rah, Cemal Knudsen Yucel, Mahmoud Farahmand, Shakeel Rehman, Bazil Nicobin
LILY BANDEHY: IRANSK BAKGRUNN, MOHAMMED RAH: KURDISK BAKGRUNN, CEMAL KNUDSEN YUCEL: TYRKISK BAKGRUNN, MAHMOUD FARAHMAND: IRANSK BAKGRUNN, SHAKEEL REHMAN: PAKISTANSK BAKGRUNN, BAZIL NICOBIN: AFGHANSK BAKGRUNN

Sitat fra teksten:
Må vite om grumset i egen religion
Vi er en del mennesker med bakgrunn fra muslimske land, og vi ser med bekymring på islamfundamentalisme som følge av feil og skjønnmalende fremstilling av islam. Vi ønsker en debatt basert på fornuft og fakta. Vi ønsker et Norge fritt for både religiøs og etnisk diskriminering – og nedlatenhet.
Islamsk historie viser at det helt fra begynnelsen har handlet om politisk makt.
Rajpoot mener at det finnes en aggressiv, polarisert og fiendtlig islamkritikk. Det er vi ikke enige i. Kanskje hos noen små antimuslimske miljøer, men det trengs åpenbart mer islamkritikk enn det vi har i dag, tatt i betraktning at en religionsviter som Rajpoot har så selektiv kunnskap om islam.
Profeten var intolerant.
Det finnes rikelig med religiøse og ikke-religiøse kilder som forteller en helt annen historie enn det Rajpoot forteller om islam, profeten Mohammed og jihad. Rajpoot er selv Ahmadiyya-muslim og vet hvor diskriminerende og ekskluderende islam kan være. Det finnes nedlatende tradisjoner helt fra profeten Mohammeds tid.

Han skriver en del om sin omvending til kristendommen, og følelsen av å ha funnet den rette og sanne troen og kjærligheten som han fant i Jesus, ja.

Etter hva han skriver i boka, så er det slik at de færreste muslimer kan tenke seg å ha et liv uten en tro. Livet ville bli tomt og uten innhold hvis de mister troen på et etterliv og et paradis. Dette har de fått innprenta så sterkt at det nesten er umulig å tenke seg en ikketroende muslim. Siden de fleste muslimer trenger en tro, har han derfor også tatt med en vekkelsesdel som er beregnet på muslimer til slutt i boka.
Det har jeg skrevet litt om i min bokomtale.
Han beskriver også et møte med en amerikansk pastor som hadde konvertert til islam, og hva han sa til ham, noe som kanskje kan gi noen refleksjoner. Den historien begynner på side 77.

Denne boka burde være obligatorisk for absolutt alle som ikke vet noe om islam, alle som lurer på noe om islam, og alle som vet litt, men gjerne vil vite mer om islam. Og spesielt er alle nødt til å sette seg inn i hva islam og terrorisme har med hverandre å gjøre, i dagens situasjon, der vi opplever terroraksjoner og selvmordsbombing et eller annet sted i verden nesten daglig.

I Aftenposten i dag var det et meget flott innlegg som blant annet støtter opp om innholdet i Islam den 11. landeplage av Hege Storhaug, og dessuten også denne boka,
artikkelen er skrevet av følgende personer, som har god greie på hva det vil si å leve under islam, og som nå ikke vil tie om det som blir sagt feil i offentligheten når det gjelder islam:
Historieløs tilnærming til islam | Lily Bandehy, Mohammed Rah, Cemal Knudsen Yucel, Mahmoud Farahmand, Shakeel Rehman, Bazil Nicobin
LILY BANDEHY: IRANSK BAKGRUNN, MOHAMMED RAH: KURDISK BAKGRUNN, CEMAL KNUDSEN YUCEL: TYRKISK BAKGRUNN, MAHMOUD FARAHMAND: IRANSK BAKGRUNN, SHAKEEL REHMAN: PAKISTANSK BAKGRUNN, BAZIL NICOBIN: AFGHANSK BAKGRUNN

Noen sitat fra teksten:
Må vite om grumset i egen religion
Vi er en del mennesker med bakgrunn fra muslimske land, og vi ser med bekymring på islamfundamentalisme som følge av feil og skjønnmalende fremstilling av islam. Vi ønsker en debatt basert på fornuft og fakta. Vi ønsker et Norge fritt for både religiøs og etnisk diskriminering – og nedlatenhet.
Islamsk historie viser at det helt fra begynnelsen har handlet om politisk makt.
Rajpoot mener at det finnes en aggressiv, polarisert og fiendtlig islamkritikk. Det er vi ikke enige i. Kanskje hos noen små antimuslimske miljøer, men det trengs åpenbart mer islamkritikk enn det vi har i dag, tatt i betraktning at en religionsviter som Rajpoot har så selektiv kunnskap om islam.
Profeten var intolerant.
Det finnes rikelig med religiøse og ikke-religiøse kilder som forteller en helt annen historie enn det Rajpoot forteller om islam, profeten Mohammed og jihad. Rajpoot er selv Ahmadiyya-muslim og vet hvor diskriminerende og ekskluderende islam kan være. Det finnes nedlatende tradisjoner helt fra profeten Mohammeds tid.

Ja, de moderate, eller "normale" fredelige er alltid i flertall.
Men det er oftest de aggressive og fanatiske som skriker høyt, gjør opprør og som lager bråk og som oftest viser seg mest i det offentlige rom.
Selvfølgelig er det alltid noen (få, men ofte har de flere tilhengere som ikke synes så godt) som ødelegger for "de andre", de som lever rolig og pliktoppfyllende.
Men hvor får alle de opprørerne, eller islamistene, alle sine fanatiske ideer fra?
Dessverre så får de sine ideer fra islam.
Islam er kilden deres. Denne boka kan være nyttig for å forstå dette.