Bokelskere.no

Synes den var vel lang selv, særlig i midten, men så mot slutten. Tenkte bare "fillen, er jo snart ferdig, og det blir lenge til neste gang jeg får lese om Kvothe". Ps. Virker litt rart å gi terning 6 når du ikke er helt fornøyd;)

Du må bare elske måten vennskap blir beskrevet på i denne boka. Herlige Sim

Enig i at de er triste menneskeskjebner, men jeg synes han tar de fram i lyset på en god måte. Det er nok dessverre mye mer vanlige skjebner enn hva vi liker å tro.
Det som kanskje skremte meg mest er hvor realistisk boken er, som i at dette kunne faktisk skjedd og skjer sikkert i større grad enn vi liker. Harry Hole er jo fantastisk krim, men mye humor, men der tar det jo litt vel av i de siste bøkene.
Første bok om Varg Veum for min del, og har for lite grunnlag til å uttale meg om han som person, men det frister å lese mer.

Dei første 150 sidene er mørke, og svært vanskelige å lese. Men resten. Du kor lenge denne boka sat i meg. Les den

Kanskje den beste kristne boka eg har lese.

Dette var første boka eg las frå ei framand verd, og sjølv om den ikkje er ei rein fantasybok så var ddet denne boka som opna opp sjangeren for meg. Veldig godt skrive, og historia er og spanande. Las den nett om att for første gong sidan 2000 og den gledde meg like mykje no.
Bjørn er så framanfrå god til å skildre, slik at ein vert engasjert i personane i bøkene han skriv. Anbefalast for alle som likar ei god historie.

Fremdeles en herlig verden, og viktig å lese for sammenhengen i serien, men den er litt i drygestw laget. Godt skrevet, og gode beskrivelser og vi får i denne boka et særlig innblikk i tankene til Bran, men den lever ikke helt opp til Brans reise.

Misunnelig. Jeg leser disse om igjen nå. Fatter ikke hvorfor jeg ikke har gjort det før. Herlig å forsvinne inn i denne verdenen

Bakom synger skogene. Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede. Shantaram har jo både god handling, men relasjonane mellom menneskja er jo sjarmen med boka. Jeg forbanner tidens elv, er ikkje ei bok eg likar nettopp fordi den er for kjedelig, men den handlar jo om relasjonar. La meg synge deg stille sanger kan vere rett bok. Dersom du tør å gje ho ei kristen bok så kan eg anbefale Varsler i vinden

Var dette til noko nytte?

I Nu, jävlar følger vi flere personer gjennom en høstdag i livene deres. Det er 9. oktober 2009 og dagen da det ble annonsert at president Obama blir tildelt Nobels fredspris.
Den første vi møter er Therese som skal ha en etterlengtet dag alene hjemme der hun har planlagt å gjøre ingenting, noe som selvsagt skjærer seg. Feieren skal stikke innom, og dessuten så har hun sett på Facebook at naboen er hjemme. Dermed går dagen med til å gjemme seg for naboen, og passe på at hun ikke må på do når feieren kommer. Hun får også uventet besøk. Therese er høygravid med sitt tredje barn og har begynt å sette spørsmålstegn ved valgene hun har gjort i livet. Hun kjenner desperasjonen vokse i seg.
Jessica, Thereses barndomsvenninne, har også en sentral rolle i boka. På dagen for bokas handling kommer hun hjem fra Sverige for å feire bryllupet med sin svenske snekkerkjæreste. Jessica bærer på sorg og skyldfølelse i forhold til sin avdøde far. Siden hans død har hun aldri klart å ta valg. Det hun har endt med, har aldri blitt helt riktig, og denne dagen skal hun nøste opp en hel del.
Jessicas mor Lydia møter vi også. Hun har fantasivenninnen Dronning Sonja som er med henne i alt hun gjør. Hun har et anstrengt og distansert forhold til Jessica og blir skjøvet til side når hun ønsker å hjelpe til med bryllupsforberedelsene.
På Essostasjonen jobber Kevin, Jessicas ekskjæreste. Det er tolv år siden de slo opp, men Kevin sliter fremdeles med kjærlighetssorgen. Han klarer ikke komme videre i livet og drømmer fremdeles om å få Jessica tilbake. Han blir stadig påminnet av andre om Jessica og fotballproffkarrieren han gikk glipp av på grunn av en skade. Denne dagen vi møter han hender det noe som kan endre livet hans.
Forfatteren har en utrolig god evne til å beskrive de forskjellige karakterene og hva de tenker og føler. Hun bruker mye humor og dette gjør boken ekstra god. Det at bokens hovedpersoner er veldig forskjellige er også et pluss, jeg tror de fleste finner noe å kjenne seg igjen i. Det er en bok om de små ting og de store spørsmål.

ML

Mange som har bodd litt tett i et borettslag har sikkert møtt mennesketypen: personen som sørger for at alle regler blir holdt (regler de gjerne selv har laget), som hører og ser alt som foregår, som irriterer seg grønn over alle de som ikke tenker og gjør som dem selv.

Ove er en sånn jeg-vet-best-type. Han irriterer seg grenseløst over «de unge» som ikke står opp kl. 6 hver dag og gjør et anstendig stykke arbeid for å tjene til livets opphold. Han har ikke noe til overs for jyplinger i 30- og 40-årene som ikke begynner på jobben før kl. 9, som trimmer i åletrange tights og som kjører inn på boligområdet. Og i tillegg jobber de med data!
Ove mener jogging «er en førtiårig manns måte å signalisere overfor omverdenen at han ikke kan gjøre noen verdens ting ordentlig. Og på toppen av det hele å måtte kle seg ut som en tolvårig rumensk turner for å kunne gjøre det, kan nå det virkelig være nødvendig?»

Ove er 59 år, kjører Saab, og har bodd i rekkehuset sitt siden det ble bygget på 70-tallet. Han har fulgt borettslaget i tykt og tynt. Så en dag rygger en idiot (som ikke kan rygge med tilhenger og som attpåtil kjører en hybridbil) inn i Oves husvegg. Det er starten på den store omveltningen i denne bistre og deprimerte mannens liv. Men gjennom tilbakeblikk får vi historien om Oves liv og hvorfor han er som han er. Hvorfor ønsker han å ta livet av seg? Ja, det er tragisk, men jeg har sjelden ledd så mye av en bok. Det er Oves betraktninger, meninger og oppførsel som gjør boken morsom. I tillegg er boken ganske så hjertevarm og rørende.

TJK

En ny bok som først og fremst omhandler jødenes skjebne under andre verdenskrig. En skulle tro at alt snart er fortalt, men denne boka forteller en ny historie.

Handlingen foregår hovedsakelig i Warszawa-gettoen, der en halv million jøder ble stuet sammen fra 1941 til de ble sendt avgårde i kuvogner mot utryddelsesleirene. Boka er godt skrevet og er både spennende, rørende og forferdelig. Den gjør inntrykk!
Boka begynner når Mika, en eldre jødisk mann er ute på kveldstur i New York sammen med barnebarnet sitt. De ser en plakat i et vindu som reklamerer for en dukketeaterforestilling kalt «Dukkemesteren fra gettoen». «Det er jeg som er dukkemesteren», sier bestefaren og dermed er han i gang med å fortelle om sin barndom og oppvekst i Warszawa under andre verdenskrig. Dette har han ikke fortalt til noen før. En viktig detalj i fortellingen er også bestefarens gamle frakk med ufattelig mange lommer. I mange av lommene er hånd-dukker som bestefaren har laget. Denne frakken arvet Mika da bestefaren hans ble skutt av tyskerne. Frakken beskyttet Mika og dukketeateret hans gjennom hele krigen. Frakken har han tatt med til Amerika, men pakket den sammen og lagt den i et kott. Nå kommer både frakken og historien fram i lyset. Mika forteller om et møte med en tysk soldat som fører til at han må spille teater for soldatene – han får litt mat i lønn. Soldaten tigger om og får en av dukkene. Mika spiller også for barn på barnehjemmet og sykehuset. Dette er et av få lyspunkt disse barna har i en forferdelig hverdag. I bokas andre del får vi historien til den samme, tyske soldaten, som etter krigen satt i fangeleir i Sibir.

Bens drøm er å bli rørlegger. Men det er ikke foreldenes drøm. Deres drøm er at han skal bli danser, bli berømt og bli med i «Stjernene danser» på TV. Hver fredag må Ben være hos bestemor fordi foreldrene enten er publikum på «Stjernene danser» eller er ute på restaurant. Ben må ta til takke med bestemors utallige kålretter (kålsuppe, kålkake, kålruletter, kålsjokolade…) – og Scrabble.

Bestemor er en gammel, grå dame som promper ganske mye, hun bor i et lite, nedslitt hus i Gråfaret. Tiden går veeeeeeldig saaaaakte når Ben er hos bestemor. Men en lørdag morgen er Ben på jakt etter sjokoladekjeks til frokost. Da oppdager han at bestemor kanskje er litt mer spennende enn han og foreldrene har trodd. Bestemor må innvie sønnesønnen i sin store hemmelighet. Hun er nemlig gangster!

Nok er morsom fortelling, med litt alvorlig undertone, fra David Walliams. I fjor kom «Den rikeste gutten i verden». Begge bøkene egner seg veldig godt til å lese høyt.

TJK

Har du hørt om Kaptein Supertruse?

Hvis svaret er nei, bør du ikke lese resten av denne omtalen, men heller kaste deg over bok nr 1, Kaptein Supertruse og de rampete robotene. Bøkene er skrevet av Dav Pilkey.

Hvis svaret er ja, kan du glede deg, for nå er endelig bok nummer 3 her, med den treffende tittelen: Kaptein Supertruse og invasjonen av de utrolig slemme kantinedamene fra verdensrommet (og det påfølgende angrepet fra de like onde zombie-nerdene)

Bok 1 og 2 ble utgitt av Damm forlag for over 10 år siden, men de kom aldri med nye bøker, tross intens masing fra bibliotekarer og lesere. Heldigvis har Schibsted tatt opp tråden og gitt dem ut på nytt, samt endelig kommet med bok nr 3.

Bøkene handler om fjerdeklassingene Thomas og Harald, som driver rektoren sin, rektor Krupp, til vanvidd med alle sine rampestreker.
De har også en annen hobby, nemlig å lage tegneserier om superhelten Kaptein Supertruse.

Hvordan rektor Krupp blir Kaptein Supertruse, må du lese i bok nummer 1, men det er ingen stor hemmelighet å avsløre at han blir det, for deg som fremdeles leser denne omtalen av bok nummer 3 uten å ha lest bok nummer 1.

I bok nummer 3 blir skolen til Thomas og Harald invadert av romvesener som vil overta planeten. Hvordan de, sammen med Kaptein Supertruse, klarer å forhindre dette må du lese i boken. Men jeg kan røpe såpass at denne boken er like full av ordspill, humor og fengende kapitteloverganger som de forrige bøkene.

Et eksempel på humoren i bøkene handler om rektor Krupp «som hadde tvangstanker. Han tvang dem til å studere, han tvang dem til å gjøre rent og han tvang dem til å oppføre seg»
Og dersom kapittel 14 slutter med «…jeg håper han vil tro oss», kan du være sikker på at kapittel 15 har som overskrift: «Han tror ikke på dem».

For å gjøre historiene ennå mer fengende har de massevis av svært illustrerende illustrasjoner samt noen kapitler med animasjonsteknologien «bladografi».

Bøkene er lettleste og fengende, og passer godt for barn i alderen 7-12 år, samt alle andre som liker humoristiske bøker og lek med ord.
Bøkene egner seg også godt for høytlesning. (Husk da å lage lydeffekter.)

Jeg håper nå at Schibsted forlag kommer med flere bøker om Kaptein Supertruse, for jeg vet de finnes.

RD