Jeg tror at så seriøst som det virker som noen tar disse stjernene, så er det om å gjøre å spøke med dem så mye vi kan. ;)
Jeg har kost meg ordentlig med pingledagbøkene, og de er veldig lettleste selv om de er tjukke. Bra bøker!
Hjertevarm og med underfundig humor, men på samme tid trist. En stor leseopplevelse. Anbefales!
Vel, som jeg sa, det er noe absurd over det.
Jeg tror de flest lager nye tråder mest fordi de ikke ser (evt. ikke ser etter) at det allerede er tråder om en bok fra før.
Det er mulig det er meg, men det virket litt selvmotsigende. Hvis ikke "det viktigste" er sagt i en tråd i om en bok, så må det jo være full anledning til å komme med "det viktigste" i den tråden da vel?
Hvis "det viktigste" er sagt, så er det vel ikke så mye å tilføye. Eller hadde den ikke'n sneket seg inn ved en feil?
Jeg tror fantasy uberettiget får bære mye ansvar for eskapisme i litteratur. Som om ikke 90% av alle krimbøker er en form for eskapisme?
Det er ikke imponerenede i det hele tatt ;/
Det kanskje 5. språket er tysk, for å si det sånn. (Da gjetter du sikkert de 4 andre)
Myten om Sisyfos; Albert Camus
"Sidene som følger, handler om en absurd følsomhet som man kan finne spredt omkring i århundret - og ikke om en absurd filosofi, som vår tid strengt tatt ikke har lært å kjenne."
Både finurlig og litt småarogant, og i tillegg handler det om det absurde... I'm hooked!
Ditto! Vet akkurat hvordan det er;)
Jeg anbefaler deg også The Dispossessed av samme forfatter. Den er kronologisk sett den første boken i de bøkene som kalles "the Hainish Cycle", som The Left Hand of Darkness er en del av. Disse bøkene er forøvrig ikke følgetønger, (som er så vanlig i sf og fantasy med sine triologier,) men kan fint leses hver for seg.
Ja, en manns "helvetesbøker" er tydeligvis en annens manns favoritter. Flere overraskelser her ihvertfall.
Takk for et interesant og godt innlegg. Bare så det er sagt, så leser jeg mye fantasy og sf, men leser også mye annet, så jeg passer nok ikke inn i noen av "kategoriene" dine. Det er vel også min oppfattelse ift. venner av meg som leser mye sf og fantasy, de leser i tillegg mye annet. Så muligens er ikke de observasjonene du har gjort en god beskrivelse av virkeligheten?
Jeg er med på at genren har et litt dårlig rykte, men det er mye bedre enn for si 15 år siden, for nå virker det som om filmbransjen virkelig har trykket genren til sitt bryst, og omsider kommer også bredere aksept blandt folk flest. Dessuten er "nerdegenerasjonen" blitt voksne, veletablerte og svært kjøpesterke.
Jeg er med på at det finnes mye "lett" (jeg kvier meg for å si dårlig) sf og fantasy, men det finnes jammen meg mye bra også. Det finnes mange tråder her med gode sf og fantasy anbefalinger. Men for de som ikke er inne i genren så kan det lett se ut som det er kun Tolkien, J.K. Rawling og en drøss med vampyrbøker. Og det er jo ikke tilfelle, det finnes så utrolig mye annet bra.
Jeg har stor tro på å lese bøker på orginalspråket. Desverre er det vel bare 4, kanskje 5 språk jeg behersker godt nok til å lese bøker på.
Så helt klart engelske bøker på engelsk
Hmm... For en fiffig ide. Det må prøves!
Den ser bra ut!
Du kan velge hylletypen "Splitter naken" for å få en slik enkel hylle som bare viser frem bøkene.
Det er ikke støtte for randomnisering av bøkene i øyeblikket.
Å nei, jeg er slett ikke frustrert over dette. Hvorfor skulle jeg være det? Det er jo ikke jeg som leser slutten av bøker først. Folk må jo få lese bøker i den rekkefølgen de vil selv.
Hvis jeg skulle være frustrert over noe i denne sammenheng måtte det være hvis jeg skulle blitt eksponert for slutten av en bok før jeg kommer dit selv. Og når jeg kikker på siste siden for å sjekke sidetallet, så er jeg nærmest religiøst opptatt av å greie å ikke lese noe på den siden. Så det var bare sjokkerende å oppdage at noen faktisk bevisst leser på siste siden først.
Men hver sin smak, alle må lese bøker den måten de føler for!
Det er nærmest et sjokk å se at flere har/har hatt for vane å lese slutten av en bok først. Da ødelgger man jo for spenningen ved resten av boka. Jeg har problemer med å forstå det, kjenner jeg.
Jeg føler også behov for å vite hvor mange sider en bok har, men vokter meg vel for å lese noen på siste siden mens jeg ser etter. Min erfaring er ofte at den siste setningen er ganske intetsigende ift. helheten i boka, og konklusjonen på handlingen. Men hvis man tar for seg hele det siste avsnittet, så burde man jo greie å danne seg et bilde.
Men hvorfor?
Glenn Ringtvedts bøker heter Dreamteam - flott serie for sjetteklassinger. Ellers er det Knoterud, men de er kanskje litt barnslige. Bjørn Sortlands nye fotballserie om Bønna og B-laget har jeg ikke lest, men de kan også være aktuelle, tenker jeg.
For et flott begrep og takk for link!
Det setter navn på et fenomen i litteraturen jeg har fått vond smak i munnen av lenge. Jeg synes i og for seg euroburger er et og dekkende begrep som ikke trenger oversettelse.
Hvis personen kan sannsynliggjøre at han/hun eier en konto kan vedkommende sende en melding til admin@bokelskere.no.