Du om det
Og denne omstendeligheten til karakterene som alltid virker umotivert, usannsynlig, nesten teit, når boka er slutt, og du sitter og kjenner på følelsen etterpå så henger det så utrolig godt sammen med hva han skriver om. Det som virker umotivert blir meninsgfylt i helheten. ELler noe sånt. Jeg prøver vel egentlig bare å si at det er så jævli godt tenkt, tanken bak orda i bøkene hans
Det er et oppløftende svar. Da funker det åpenbart for noen! Jeg har jo ikke gått mask og mek så jeg kjenner ikke humoren der så veldig godt.
jeg er en god venn av både surrealisme og absurdisme den gang det fakisk var avant garde. denne boka har jeg turnert videregående skole med, mange mask og mek klasser, og de deler ikke din oppfatning om at det ikke er morsomt. Heldigvis. Hvorvodt det e rgod litteratur har jeg ingen anelse om, oppfatter det først og fremst som morsomt og forventningnedrbytende
Kanskje jeg tar feil av kronologien her, det var kanskje femmeren som var fæl- I en av bøkene gå rharry rundt og sutrer for alt som er galt, alle som er døde og alle som er teite fra toget til galtvort og fram til noe sånt som nest siste. Sjøl Snape framstår som en jovial type ved sida av harry. Lurer på om du har rett i at det er Oop. Er det half blodd prince som er for lang? eller der det og Oop?
Å, ja, det er betydelige doser infam humor ute og går i denne glimrende og forstyrrende boken om forstyrrede Lester Ballard.
ja hvorfor, hvorfor, si meg det?
Vil nok gjerne lese denne
hvorfor vond?
Nei og nei, fæl bok allerede da jeg var femten, tør ikke tenke på den nå
Vondt å lese, men faen så bra.
Definetivt fascinerende, fikk meg hektet på Hieronymus Bosch.
Shepard kan mer enn å være skuespiller, han kan skrive også, og det er slettes ikke så verst, minner litt om Raymond Carver, og det er absolutt et godt skussmål.
Jeg kom meg igjennom til slutt, men kommer neppe til å lese de 3 neste bindene.
Herlig og sprelskt fra Færrøyene, Nordens svar på magisk realisme.
Bygdedyret er ondere enn noen sinne.
Den eneste boken hvor jeg ikke har kjøpt konseptet til Renberg helt, hovedpersonen var litt for irriterende dessverre. Men kudos for eksperimentviljen.
Smertens mester fra Stavanger får deg til å verke helt ut i fingrene i denne lille romanen. Mesterlig!
Foreldre kan være dårlige foreldre noen ganger, de kan simpelthen være onde.
Svenskenes svar på Hvite niggere, eller det var vel egentlig omvendt...