Bokelskere.no

Mm..ble spesielt glad i oppslaget der Garman og Hanne sitter under stjernehimmelen i siste bok: Garmans hemmelighet. Dette er så bra!

Fantastisk! Godt fortalt med nydelige illustrasjoner som kler historien godt. Et kunstverk!

Nick Kent var NMEs stjernejournalist rundt midten av 1970-tallet, og pleide tette kontakter med Keith Richards og Iggy Pop. Han er også kjent for tungt heroinmisbruk i den samme perioden. Til tross for to måneders innsats som gitarist i den aller tidligste besetningen av Sex Pistols, endte han opp som prygelknabe for Sid Vicious og andre punkere.

Denne boken er erindringer fra 1970-tallet, og inneholder ett kapittel om hvert år. Her er mange morsomme anekdoter om musikere og gode tidsbilder fra London, New York og Los Angeles, alltid krydret med dop. Alt i alt framstår Nick Kent med et litt stivnet bilde av rock 'n' roll som gatenær og opprørsk. Han er skeptisk til det meste av musikk etter 1977 med enkelte unntak (The Smiths og Mark E. Smith).

Boken "The Dark Stuff" inneholder eksempler på tekster fra Kents storhetstid som musikkjournalist.

Respect! Dette kommer jeg til å se nærmere på når jeg får anledning. Bokelskere har kjempeinteressante data som helt sikkert kan integreres i andre tjenester.

Bøker jeg og barna elsker akkurat nå om dagen. Til glede for store og små.

En fascinerende historie om et mareritt av et menneske. Horgan er en hån mot begrepet store deler av Verden lever etter : En høster som en sår.. Lønn som fortjent osv.. En underdog som vekker motvilje og kvalme i meg..og samtidig leste jeg boka i ett strekk.. Denne glemmes ikke med det første.

Kunne ikke gå forbi denne forsiden, boka ble klokelig plassert på bra display i biblioteket...lakk og krom, olje og fart. Jeg liker konsptet til Cappelen: 20 under 30. Det vekker leselyst og nysjerrighet over hva som rører seg i den unge forfattergenerasjonen. Noe enerverende i starten med det muntelige språket, hamardialekta og en tone så tøff som burnout på klissete asfalt... men jeg hadde en god leseopplevelse ved å følge en dedikert bilelskers oppvekst. Egne minner og erfaringer med amcar-miljø og oppvekst som non-stereotyp jente på lite sted ble aktivert og bekreftet. Her er ikke mye humor, men styrken ligger i skildringene av det lille. Hvordan en modnes, hvordan tillit skapes og lidenskaper bærer en gjennom alt. En slags dannelsesroman rett og slett.

En bønn for Owen Meany gav meg noen utrolige timer hvor jeg var helt utilgjengelig for omverdenen :) Husker jeg sleit med å følge Irvings oppbygning av miljø og persongalleri. de-tal-jert, vettu.men det var Noe der..med jeg-personens skildringer av kameraten med den utrolige stemmen..og evne til gåsehudfremkallende uflaks og ulykker. Tror jammen jeg holder denne romanen for noe av det beste jeg har lest. Ble skeptisk da jeg for noen år siden hørte det skulle bli film av denne Irving-romanen også..prosjektet strandet fordi ingen kom frem til hvordan stemmen til Owen skulle lyde. Thats what I heard anyway :)

Hvem var det som sa at mesteparten av dette livet går med til å ta feil? Var det jeg? Det er jeg som sier det nå: Det har hendt igjen. Siden jeg var omlag sytten år, har jeg gått omkring og hevdet at en av de mest overvurderte forfatterne som finnes, er Hemingway. Dette tåpelige utsagnet skyldes at jeg som syyttenåring leste Den gamle mannen og havet og syntes det var en trevlete, tørr og ufattelig kjedelig bok. En gammel mann og masse vann og en teit fisk: Så spennende. Jeg ble provosert av boken. Herregud, sitte der dag og ut dag inn og drive på med den fisken. Stor fisk = stor litteratur! Haha! Jeg har også vært en temmelig ivrig motstander av den knapphetens estetikk som har stått som en glorie omkring Papa H, som om det skulle være så jævla bra å si minst mulig? Nei, har jeg tenkt, det her er et begdrageri.

Og så. Hva skjer. Det kryper en bille omkring i hodet mitt og den hvisker: "Kanskje du tok feil?" Så nå har jeg lest den lille boken hans på ny. Mea culpa, brødre og søstre. Det er saltvasket genialitet. Det er ren humanisme. Det er The Road, det er Bibelen, det er faen så bra. Jeg beklager, Ernest H, skal aldri mer si noe vondt om verken fisken din eller boken din.

Den er ikke mangelfull, såvidt jeg kan skjønne, i den forstand at den er en fullstendig oversettelse av Borges' utvalg Ficciones, så jeg var upresis der; det jeg mener er at det oppleves mangelfullt når dette er den eneste tilgjengelige Borges-boken på norsk. Det finnes så mange sabla bra tekster som ikke står i den, som f.eks. "Aleffen".

Dette er en deilig diskusjon. Heia oss som er her inne og snakker om de sykes glade dager. Jeg digger det Elisabeth sier om at Hans Castorp er en av tidenes elskeligste romankarakterer. Det skal jeg huske. Elskelige romankarakterer kan man stole på. Alt godt fra Tore Castorp!

Har ikke lest den selv, men på et bokseminar jeg var på, sa Rune Christiansen at dette var en av de absolutt dårligste diktsamlingene som kom ut i fjor, det var en skammelig utgivelse, og den hadde aldri kommet ut hvis det ikke var av Jon Fosse, men en debutant eller en mer ukjent forfatter. Interessant kontrast.

Tja, tror ikke det hjelper så mye, det var selve formen jeg ikke likte så godt, den påtrengende fortelleren.

He he, tenkte bare å legge litt press på deg. Men det hadde vært kult om du gjorde det da.

Herregud så spent jeg var da den kom. Litt skuffa etter å ha lest den, men sjøl om det ikke var topp Hallbing, gikk han resten av norsk serielitteratur en høyt gang, nesten hver gang.

Herregu så bra dette er. Jeg trodde lenge Duun var en slags Bjørnson på nynorsk, utrolig døll altså. Så lå jeg med hjernerystelse et par uker, tror det var i 2000, og fikk ikke lese noe. Gikk på biblioteket og lånte medmenneske som lydbok, tenkte jeg kunne bruke tida til en pliktøvelse i dannelse. Og oppdaga at dette ikke bare var bra men best. Det er bare Garborg som konkurrerer Duun.

Shit, okei, var nå voldsomt, da, det var jo bare noe jeg sa, liksom .... Men her er brevet mitt, som jeg kanskje skal poste en dag:

Kjære Doris Lessing

Du er gammel nå. Du har vært med en stund. Du har sett folk komme og gå. Du har sett tidene komme og gå. Du har fått med deg det meste. Du vet hva som er hva. Jeg er ikke fullt så gammel. Jeg har ikke vært med så lenge som deg. Jeg har slett ikke fått med meg det meste, men jeg har sett noen komme og noen gå. Jeg vet ikke hva som er hva, men jeg vet dette: Du skriver knallgode bøker, og når du en dag er borte fra denne jorden, så skal jeg synge høyt om deg.

Med vennlig hilsen Tore Renberg (37) Forfatter og leser