Helt enig – dessuten greier han jo stadig å drepe de eneste kvinnelige karakterene han skaper som har litt personlighet, på verste bestialske vis. Mens de gørr kjedelige vakkerkvinnene og de beregnende femme fatale-horene får boltre seg fritt. Hvis han ikke skrev så spennende hadde jeg gitt opp Nesbø for lenge siden, hver eneste gang blir jeg sittende og ergre meg grønn over kvinnekarakterene og forbanner meg på at jeg aldri skal lese ei Nesbø-bok igjen.
Whilst in Denver, Colorado, Johnny and I attend a concert by A-ha, whom we have met previously and whom we quite like. The hall is rammed with very small females who squeal at an intolerable volume throughout the concert, drowning out all of the songs. Because of this, the night is a mess. While it's true that girls screamed at Sparks, there was something utterly pointless about the high-pitched mass squeal that blanketed the hall for A-ha. There was hardly any necessity for the band to actually play. Backstage, A-ha are gracious. They are healthy and athletic and inherently decent, with their rosebud Norwegian propriety, and this is interesting to me because it shows me how the mission to sing isn't always a result of pain.
I vomit profusely when I discover that the album [The Smiths] has been pressed in Japan with Sandie Shaw's version of Hand in Glove included. I am so disgusted by this that I beg people to kill me.
When my old friend Simon Topping appeared on the cover of the NME, I died a thousand deaths of sorrow and lay down in the woods to die.
En særdeles opplysende og viktig bok om motstanden mot lokale varianter av islamisme (eller muslimsk fundamentalisme som forfatteren insisterer på å kalle ideologien) i ulike land: Algerie (der Bennoune har sine familierøtter), Pakistan, Afghanistan, Egypt, Mali m. fl. Universelle menneskerettigheter ligger i bunnen av forfatterens engasjement.
Bokelsker Mohamed Abdishazan har omtalt boka grundig og godt på Verdidetbatt: Fundamentalismens ofre og motstandere.
Les!
I crawl from the cultureless world to Stretford Hardrock in September 1972, where David Bowie is showcasing the venue. At midday he emerges from a black Mercedes, every inch the eighth dimension, teetering on high heels, with all the wisdom of our ancestors. Smiling keenly, he accepts the note of a dull schoolboy whose overblown soul is more ablaze than the school blazer he wears, and thus I touched the hand of this inexplicably liberating reformer; he, a Wildean visionary about to re-mold England, and I, a spectacle of suffering in a blue school uniform.
Her er et sted å begynne hvis du vil orientere deg om utdanningen: bibliotekar.no. Og ja, det er praksisperioder i første og andre år på bachelorstudiet.
"Songfuglen" av Jan Roar Leikvoll. Fersk og god bok.
I anledning åpningen av David Bowie Is-utstillingen i Toronto, har Bowie satt opp en liste over 100 «må lese»-bøker fra 1945 til i dag: David Bowie's Top 100 Must Read Books.
Mye spennende der. Også interessant at han har med bøker av åpenbare Bowie-fans, som Camille Paglia og Jon Savage. Begge to har skrevet essays i den lekre boken som ble utgitt til utstillingen.
Eg gjorde som ho sa, song det eg alt hadde sunge, nærma meg staden der stemma skar seg, kom dit, og stemma var som den skulle, Malinovskaja veivde takten, og eg lukka auga og sokk ned i songen, sokk og steig alt etter kvar den dreiv meg, blomstrar veks frå ei anna verd og inn i vår, elva slår små bølger mot promenaden, ungdomar tar av seg kleda og slenger seg i vatnet om juni, juli, august er varm; nakne svømmer vi utan å tenke at også dei gamle var eit heilt liv, også dei svømde denne elva, og andre kroppar som for oss bare er steinar på gravlunden, fekk også kle av andre og ligge inntil og slikke mellom beina, men kven hugsa dei som ikkje lenger svømmer; kven hugsa tante, og kven vil hugse meg; eg står skjult inne i pumpehuset, og langt ute i bølgene kjem ein svart båt rodd av ein svartkledd mann, båten går opp og ned, men han ror jamt og er ikkje redd elva, det er ein øydeleggar som kjem, eg knip hendene saman, men kjenner ikkje lenger hendene mine, båten ror mot land, og brått brenn brystkassen min, og ei lysande venge fyller pumpehuset, ei lysande venge for alt som finst og har funnest, og alt som har prøvd å finnast.
Tatt av kvinner, er hysterisk morsom :) Anbefales :)
Kate Morton: Den glemte hagen.Nesten 600 sider. En perle av en bok :)
Det enkle er ofte det beste. Nydelig katt, nydelig mann :)
I knew he’d never understand why I was doing it – that he was misunderstanding what I meant. But I didn’t care if he got me wrong. The way he saw me was not the same thing as me.
The answer for them is to build on what they have begun and not abandon their plans as soon as things start getting difficult. They must work – without escaping into fantasies about being the person who worked.
Utsikt til paradiset
Fugledansen
Brødre i blodet
Elsk meg i morgen
Bøkene er herlige. Gled deg :)
Det holdt at jeg så ut som en idiot med det der skjegget og lange håret. Jeg så ut som en fallert heavy metal-musiker, på full fart mot femti. Å, kvapsete ansikt, småtykke kinn, dype furer og så et pistrete skjegg.
Skygge serien og Agnes Cecilia av Maria Gripe.