En i prinsippet viktig og relevant bok om totalitær statlig religionsutøvelse, men dessverre dørgende kjedelig å lese. Jeg ga opp etter 100 sider.
Poststructuralism, that stale teething biscuit of the nattering nerds of trendy academe, cannot rival the dazzling analytic complexity of football.
Women’s studies programs were thrown together in the 1970s and 1980s without the most basic consideration of science. Sweeping generalizations about gender were made by humanists with little or no knowledge of endocrinology, genetics, anthropology, or social psychology. The anti-science bias of poststructuralism worsened matters, producing the repressed doublespeak of Foucault followers (such as the derivative and unlearned “queer theorist” Judith Butler), who substituted turgid wordplay for scientific inquiry.
The freedom to hate must be as protected as the freedom to love. It is only when hate crosses into action that the law may properly intervene.
Norman Cook once told me that when he heard 'Cowgirl' a penny dropped for him. For me it was Lou Reed's 'Last Great American Whale'.
The booze was my sweetest muse.
Da jeg dro fra nettkafeen i Salquin, så jeg at det hadde blitt gjort i stand en scene langs veien, ikke så langt fra der han homofile hadde blitt dytta ned. Det var Dawla [IS] som kjørte showet nå også. Det sto en fyr på scena med håret dratt bakover som lo og snakka i mikrofonen. Jeg tror det var Koran-quiz eller noe. Det ble delt ut godis til kida. De prøvde vel å lage litt bra stemning, kapre folks hjerter.
Hvorfor er det ikke registrert noen forfatter på denne? Jeg finner heller ingen mulighet for å legge inn Christian Kracht som forfatter.
Man kommer med en ambulanse og en likbil og parkerer helt oppe ved Mulholland. En mager coyote, lokket dit av blodlukt, sniker seg stille og ubemerket tilbake igjen i krattet. Tre politimenn tar notater i lyset fra lyktene, en har skamfullt snudd seg til side for å kaste opp. Nede, ved utgangen av canyonen, freser lysene i Los Angeles evig sine kodede meldinger.
Sent på formiddagen hver dag viser skuespillerinnen seg, med fettkrembelagt ansikt, på galleriet i huset, i morgenkåpe sammen med sine to tyske hunder Artus og Lanzelot. Hun oppfører seg uutholdelig, slipper asken fra sigaretten ned akkurat der det passer henne, kaster, hvis hun er i bakrus, salamiskiver og Ch’ing-vaser etter sine ansatte, og om ettermiddagen legger hun seg naken, med solbriller og innsmurt med solbadolje ved svømmebassenget, med ridepisken i den utstrakt hvilende hånden og med to agurkskiver på øynene.
Charles Chaplin legger den hvite golfballen, gjort ru med små fordypninger og forsynt med logoen Veritas, høytidelig på et punkt foran seg som er markert med grønt kritt; himmelen er skyfri, Stillehavet forholder seg stille. Monotont visper dampskipets propeller seg gjennom oseanet, som rørekoster i et akvarium.
Fuck anyone who believes it is their duty to lecture poor people about the appropriate terminology! You bags of shit put forth your commentary on platform technologies owned by your enemies! You are making money for rich White dudes! Every critique of the racist cisgender homophobic misogynistic patriarchy that you post on Tumblr just makes money for Tumblr! All you’re doing is advertising for the very people and companies that perpetuate the economic system of injustice which you are supposedly challenging!
If you were from California and the year was 2013, and you were discussing the consensus amongst public intellectuals who supported the War in Iraq, you might say, “It was, like, so ironic, because, you know, like, all of America’s, like, public intellectuals supported a total, you know, disaster of a war and, like, thought, that there could be, like, you know, democracy in Iraq.”
Lady Gaga went to the Museum of Modern Art and visited Marina Abramović's The Artist is Present. Lady Gaga did not stare into Marina Abramović's face and Marina Abramović did not stare into Lady Gaga's face.
Lady Gaga just walked around. She was shitting gold and pissing honey and she wanted to be part of the Art World.
Baby had joined the ranks of Cory Doctorow, who wrote fantasies about rebellion aimed at a teenaged audience.
Despite being aimed at a teenaged audience, Cory Doctorow’s books were read by adults. Typically, these adults were UNIX systems administrators, network engineers, and Ruby developers who’d been rendered functionally illiterate by their collegiate computer science programs.
«Syk tilværelse i Syria da sjø. De e jo helt sundskutt å ihjelbomba hæle landet. Helt sykt. Heldigvis e de mye bra brødre hen da :) Kosa mæ te tider sjø...» skrev han til venninnen sin hjemme i Norge.
Tre trønderske konvertitter hadde forlatt Levanger for å gjøre jihad i Syria.
Oj, så gøy! Nå er det snart 30 år siden jeg leste den, kanskje jeg skal feire det med å lese den på ny.
Sette seg på fanget til tante Marie [Simonsen], du skittenbrune ekkokammergutt!
By the time the Islamic State arrived, jihadis could dance the takfir three-step backwards and in heels.
A graduate student at Harvard struggled for the right theological term to describe Ibn Taymiyyah's [1263-1328] place in Islamic thought. "Brilliant guy," he concluded. "But kind of a dick."