Bokelskere.no

Och The Knife gick i bräschen för denna popkulturella gentrifiering. Genomgående tog syskonen Dreijer «låga» uttryck — kabarén, dragshowen, karaoken, panflöjtsstämmorna och den bästsäljande eurotechnostjärnan Blümchen — och sålde in dem till Det Kongelige Teater och diverse avantgardistiska danskompanier. I Shaking the Habitual-turnén fans referenser till Margaret Atwood och Foucault i låttitlarna. Dansnumren var gjort i samarbete med en koreograf på Cullbergbaletten.

I det sosiale var det allverdens ting som stengte, nesten ingenting var mulig å gjøre eller si, det var alltid noe som stod i veien, skam og lavt selvbilde sammen med en høy grad av selvrefleksjon lammet meg, jeg sa nesten ingenting, og andre sa nesten ingenting til meg.

Slik må biblioteket nettopp nå stille selvbevisst opp mot det uhåndgripelige. Det får sin tiltrekningskraft gjennom sine endeløse hyllerekker med bataljoner av bokrygger. På et begrenset område tilbyr det besøkerne et kosmos av posisjoner: Her står det reaksjonære side om side med det progressive, det uvanlige rygg mot rygg med det hverdagslige. Biblioteket er et tilfluktsted for flerstemtheten. I lyset fra den grønne lampeskjermen reiser man tryggere enn på ethvert sleipt surfebrett. Biblioteket er en avgangshall. Bøkene er flymaskiner med senket landgang. Venter tålmodig på sin eneste passasjer. På et eller annet tidspunkt vil han komme, gående langsmed hyllene en mørk vinterkveld vil han gripe tak i en tilfeldig bok. Da starter motoren og flyet letter.

Self-analysis is no substitute for those practical actions which are necessary for establishing the democratic institutions which alone can guarantee the freedom of critical thought, and the progress of science.

Each language betrays its speakers’ concerns and obsessions. The Inuit Eskimos, for example, famously have three hundred words for snow but only one for cocaine, while for North Americans these statistics are reversed.

“That’s the trouble with you innerleckchuls,” Onnie Jay muttered, “you don’t never have nothing to show for what you’re saying.”

He was not handsome but under his smile, there was an honest look that fitted into his face like a set of false teeth.

Well, I preach the Church Without Christ. I’m a member and preacher to that church where the blind don’t see and the lame don’t walk and what’s dead stays that way.

By contrast, Wahhabi scholars forbid musical instruments altogether. When the Saudi kingdom challenged the Ottoman Empire militarily and doctrinally in the nineteenth century, Muhammad Ali, the Governor of Egypt, reportedly took pleasure in "torturing" captured Wahhabis by forcing them to listen to music.

The culture of jihad is a culture of romance. It promises adventure and pretends that the codes of medieval heroism and chivalry are still relevant. All jihadi poets depict themselves as the protectors of women and children, particularly widows and orphans. Having renounced their nationalities and the community of most co-religionists, the militants must invent an identity of their own. And, indeed, jihadi politics is a type of identity politics - a demand for recognition and a performance of authenticity.

… jeg innrettet meg etter forholdene, med denne evnen mennesket har til å tilpasse seg alle situasjoner, det er bare å se på historien, selv i de mest umenneskelige og grufulle sammenhenger tilpasser menneskene seg, innretter seg, og det, sa jeg til Clara, på grunn av min hang til svulstige uttalelser, er både den beste og den dårligste nyheten for menneskeheten, for det betyr at det holder å forandre verden for å forandre menneskene, eller iallfall flertallet av dem, og Clara hørte ikke etter, det er ikke nødvendig å forandre dem individ for individ, det ville tatt for lang tid, menneskene tilpasser seg, de holder ikke ut, de tilpasser seg.

Barnedamen lytter. Tar hun det inn? Jeg kaver. Den er sunn, sier jeg nå. Det er viktig med antioksidanter, sier jeg. Og er ikke dette tullebukkens adelsmerke? Folk som snakker om ting de ikke har peiling på, snakker alltid om antioksidanter.

Hvis et obskurt navn nevnes rundt bord 13, blir den ellers så pratsomme Bratland stille. Så går han på do, mens Sellers og Raymond samtaler videre, og når Bratland kommer i retur fra toalettet, har han plutselig masse å slå i bordet med. Da har han sittet på dolokket og lusket på internett, han har lest seg opp. Et crowdsourcet geni dukker opp fra klosetten. Han bruker alltid internett for å dekke over sin groteske inkompetanse.

Many respondents specifically cited the works of Richard Dawkins and the late Christopher Hitchens and indicated that these two writers had a momentous impact on their thinking.

In exposing themselves to critiques of Islam respondents were able to revisit classical Islamic sources with a new attitude of hermeneutic scepticism. For Nabilah, it was reading Hirsi Ali's writings which provoked her to think more critically about Islam, returning to the classical texts with her 'eyes open'.

Abstraksjoner ligger ikke for meg, jeg kjenner ingenting igjen, det hadde ingen hensikt. Det rant jo bare ut av meg. Det var fælt. Skrekken. Det var stygge år. Og så kom Per Inge Bjørlo, han reddet oss. Og Lars Vilks. Han er en utrolig fyr. Ekstremt omsorgsfull. Han kom som en eller annen prins og reddet oss. Den stygge prinsen. [Vanessa Baird]