Beste bok?
Dette er en liste over personlige favoritter blant norske bokelskere. Listen til New York Times er preget av engelskspråklig litteratur. Egentlig er jeg overrasket over den store bredden også blant bøkene på kortlisten vår. Ny avstemning om de fem beste bøkene er underveis.
Beste bok?
Takk for rettelsen. Da skal Til fyret komme med på kortlista. 👍
Det var kanskje noen som har romanen blant sine favoritter, men som likevel ikke stemte på den. 🤦♂️
Da ville alle kunne stemme som i første runde. Det ville ikke gi noen avklaring om hva som er bokelskeres beste bok for tiden.
Førsterunden i denne uhøytidelige rangeringen av favorittbøker viste som kjent en stor bredde. Bare et fåtall bøker fikk nok stemmer, minst to, til å få plass på kortlisten til neste avstemningsrunde.
Kortlisten består av:
1Q84 - Haruki Murakami
Beatles - Lars Saabye Christensen
Den fremmende / L’Etranger av Albert Camus
Dvergen av Pär Lagerkvist
Elskeren av Marguerite Duras
Hundre års ensomhet av Gabriel Garcia Márquez
Kairo-trilogien av Naguib Mahfouz
Kilden av Gabriel Scott
Markens grøde - Knut Hamsun
Mengele Zoo - Gert Nygårdshaug
Napolikvartetten av Elena Ferrante
Nattens brød av Johan Falkberget
Og dagen varer lenger enn et århundre av Tsjingiz Ajtmatow
På sporet av den tapte tid av Marcel Proust
To the Lighthouse / Til fyret - Virginia Woolf
Trolldomsfjellet av Thomas Mann
Verden av i går av Stefan Zweig
Øst for Eden av John Steinbeck
Før vi går til en ny avstemningsrunde for å få utpekt beste bok,vil jeg bare at vi forsikrer oss om at alle bøker med minst to stemmer er kommet med på lista. Er det noen titler som mangler? (Publisert 2.3.2022. Rettet 3.3.22).
Takk til alle som deltok i den første avstemningsrunden. Og takk for gode innspill til hva vi gjør videre. Det enkleste er å utarbeide en kortliste over boktitler som fikk minst to stemmer. Av Steinbeck går Øst for Eden videre. Saramago fikk to stemmer, men for to forskjellige bøker, så her er jeg i tvil. Bør én av dem gå videre?
Avstemningen er avsluttet 25.2.22. Resultatet viser stor spredning i valget av favorittbøker. Over femti titler fikk minst én stemme hver. Ellers fikk 12 bøker to stemmer hver, 3 fikk tre stemmer og én bok fikk alene 5 stemmer. Noen forfattere hadde to eller flere titler på favorittlista. Steinbeck fikk tilsammen 4 stemmer for sine tre romaner. Saramango fikk tilsammen to stemmer for sine to titler. Hundre års ensomhet av Gabriel García Márquez er med sine fem stemmer den klare vinneren i denne omgangen. (Jeg må ta forbehold om mulige feil i opptellingen).
Med dette resultatet bør vi gå en ny runde for å finne de fem beste bøkene?
Jeg stemmer på:
Innsirkling 1-3 av Tiller
Den fremmede av Camus
Ferdydurke av Gombrowicz
På sporet av den tapte tid av Proust
Elskeren av Duras
Fristen nærmer seg❗️ Flere har alt deltatt. Ta deg gjerne tid til å stemme på opptil fem titler blant dem som lesere her alt har foreslått som «beste bok» fra siste 125 år. Du kan også foreslå en bok som etter din mening burde ha vært med på lista. Frist torsdag midnatt 24. februar.
Tiden er inne! Den endelige oversikten over kandidater til «beste bok» utgitt etter 1897 er nå ferdig. I svarrubrikken nedenfor kan du stemme på inntil fem boktitler som du mener er klare kandidater til å velges som «beste bok». Du kan gi en «slengstemme» til bøker du savner blant de nominerte.
Denne førsterunden ble avsluttet torsdag 24. februar 2022.
Ja, jeg tror vi må gjøre den første avstemningen så enkel.
Gode forslag. Det er ikke egentlig nødvendig å sette strek for favorittlista nå. Men denne uka håper jeg vi kan gå til avstemning. Hver får fem stemmer. Det blir også mulig å stemme på bøker som ikke står på lista, iallfall i første omgang.
Ny alfabetisk liste med kandidater til «beste bok»er lagt ut. Siste forslag til rettelser og nye titler er tatt med. Noe mer å føye til før vi bestemmer oss for toppkandidatene?
Min feil, dessverre 🤦♂️ Men på bokelskere.no kan slikt lett rettes opp 😸
Bøker utgitt etter 1897 holder 125-årsfristen. Det har ikke kommet så mange flere forslag i det siste på «beste bok», så det er snart på tide med en avstemning blant dem som nå står på lista.
Ja, ut med ham ❗️
Aftenpostens anmeldelse 12.2.22 av Helles nyeste bok på norsk Bob gir som tilleggsbonus en artig kommentar til felleslesningens De.
[President Woodrow] Wilson's appeal to America to go forth in the pursuit of democracy produceced acts of great creativity. It also led it to such disastrous crusades as Vietnam.
For en murstein! Men en gullgruve om en har sans for internasjonal politikk. Her trekkes det linjer fra Frankrikes Richelieu på 1600-tallet til oppløsingen av Sovjetunionen på 1990-tallet. Men boka er også rik på detaljer som kan virke avsporende, var det ikke for at Kissinger (og hans flittige medarbeidere) sørger for å bringe leseren til sans og samling ved slutten av hvert kapittel.
En svakhet er likevel at kapitlene blir lengre fram mot vår egen tid. Hele tre kapitler brukes på Vietnam-krigen og ikke minst Kissingers egen rolle i fredsforhandlingene på 1970-tallet. Det blir mer selvbiografi enn historie; mer vekt på USA enn resten av verden. Likefullt en grundig og briljant bok.
Ungdomstida blir gjerne framstilt som en følelsesstorm, men ikke her. Denne fine romanen er enda knappere i formen enn «Hvis du vil» og «Dette burde skrives i nåtid» som jeg har lest tidligere. Helle framhever observerbare handlinger og reaksjoner snarere enn emosjoner.
Men følelsene er der likevel, selv om hovedpersonen har problemer med å sette ord på dem. («Hun har et ønske om å formulere seg i lengre setninger.» side 99). Av og til settes det likevel navn på følelsene, men på uventede tidspunkter: Et urørt viskelær blir liggende mellom henne og sidemannen i klassen: «Hun føler seg overveldet av ømhet i kraft av dette viskelæret,» side 121.
Omtalen bygger på den danske originalutgaven fra 2018.