Bokelskere.no

Landstrykere 👏
Boka i fin bokklubbutgave har stått blant bøkene mine i årevis. Nå skjønner jeg ikke hvorfor den ikke er lest før. Hamsun er en mester i å gi romanen skikkelig, intens driv alt fra de første sidene med tydelige karakterer og medrivende handling.

De to unge mennene, August og Edevart, henger sammen som erteris selv om de er svært ulike. Kan det være at de skal representere motsetningene i en enkelt person? At de søker sammen fordi hver har noe den andre mangler?

Historien om Ane Maria og Skåro er opprørende. Hamsuns forhold til utlendinger er tvetydig. Er de på bunnen småskurker alle sammen, selv om de også har sympatiske trekk?

Samme her. Jeg slo opp «veivspill» i ordboka NAOB som viser til Hamsuns Landstrykere og forklarer ordet med «lirekasse». Slike instrumenter kunne ifølge Dagsavisen i forrige uke gjerne ha et sett marionetter som danset til musikken.

Takk for tipset! Dessverre er utstillingen forlengst over, men anmeldelsen til Pahle Bjerke oppsummerer godt hva Maravilla står for kunstnerisk.

Flott kunstbok med bilder og tekst fra Maravillas utstilling på Henie Onstad kunstsenter 2022. Siden kunstneren fra El Salvador/USA bruker visuelle, lydmessige og meditative elementer gir boka godt grunnlag for å forstå sammenhengen mellom dem. Kunstverkene knytter på en tankevekkende måte an til kunstnerens traumatiske opplevelser som flyktning og kreftpasient.

Tekstene på engelsk skrevet av forskjellige forfattere virker dårlig koordinert, og det blir dermed mange gjentakelser av de samme biografiske opplysningene.

Også Thorkild Hansen berører temaet om europeiske slaver i Nord-Afrika, men bare såvidt. Så seint som på 1840-tallet betalte Danmark tributt til herskeren i Marokko for å unngå at danske sjøfolk ble tatt til fange.

Leseverdig beretning om et dystert kapittel i dansk-norsk historie.

På slutten av denne boka blir Thorkild Hansen ganske så poetisk i sin beskrivelse av kolonitidens slutt. Men Slavernes kyst inneholder mye gruoppvekkende om menneskelig fornedredelse, gjerne hentet direkte fra tidsvitner til slavehandelen som var grunnlaget for koloniens økonomi. Samtidig passer forfatteren på å gi leseren pusterom fra sine egne besøk til dagens Ghana for å studere restene etter kolonien som eksisterte i årene 1659-1850. Ironisk nok blir den gamle guvernørfestningen nå brukt som residens for landets president. Det hjelper jo også at det blant kolonistene fantes enkeltpersoner som arbeidet energisk for å få slutt på både slavehandelen og slaveriet.

Hva så med språket? Forfatteren veksler mellom å kalle lokalbefolkningen for negre, afrikanere og svarte. Greit nok i en bok først utgitt på dansk i 1967. På den annen side synes jeg - med dagens briller - at de mange sammensetningene som negerlandsby og negerdans virker ganske overflødige. Noen hvite landsbyer fantes det jo ikke. Men ellers skriver Thorkild Hansen engasjerende om menneskene - enten de er svarte eller hvite - og forholdene ellers i dette spesielle hjørnet av Danmark-Norge. (Omtale basert på den danske utgaven).

Leseverdig beretning om et dystert kapittel i dansk-norsk historie.

På slutten av denne boka blir Thorkild Hansen ganske så poetisk i sin beskrivelse av kolonitidens slutt. Men Slavernes kyst inneholder mye gruoppvekkende om menneskelig fornedredelse, gjerne hentet direkte fra tidsvitner til slavehandelien som var grunnlaget for koloniens økonomi. Samtidig passer forfatteren på å gi leseren pusterom fra sine egne besøk til dagens Ghana for å studere restene etter kolonien som eksisterte i årene 1659-1850. Ironisk nok blir den gamle guvernørfestningen i dag brukt som residens for landets president. Det hjelper jo også at det blant kolonistene fantes enkeltpersoner som arbeidet energisk for å få slutt på både slavehandelen og slaveriet.

Hva så med språket? Forfatteren veksler mellom å kalle lokalbefolkningen for negre, afrikanere og svarte. Greit nok i en bok først utgitt på dansk i 1967. På den annen side synes jeg - med dagens briller - at de mange sammensetningene som negerlandsby og negerdans virker ganske overflødige. Noen hvite landsbyer fantes det jo ikke. Men ellers skriver Thorkild Hansen engasjerende om menneskene - enten de er svarte eller hvite - og forholdene ellers i dette spesielle hjørnet av Danmark-Norge.

Bra med ekstra tid til Landstrykere.

Prosedyren for å legge inn nye bøker er den samme uavhengig av språk og utgiver.

Første trinn er å sjekke om boktittelen og forfatteren alt finnes hos bokelskere.no oppe i høyre felt på åpningssiden. Får du negativt svar, får du samtidig spørsmål om du vil legge inn en ny utgave under overskriften «Legg til» ytterst til høyre på den nye siden. Klikker du den kommer det et skjema «Legg til ny bok». Her kan du legge inn en rekke nyttige opplysninger om den nye boka: Forfatter, oversetter, redaktør, illustratør mv.

Vær nøye med opplysningene du legger inn! Les korrektur før du lagrer informasjonen. Du kan nemlig ikke komme tilbake for å rette dem etter registreringen. Har du gjort alvorlige feil, er det bedre å starte på nytt.

Etter at du har registrert boka, kan du også laste opp ei forside. Du kan skanne den selv eller bruke en du finner på Internett.

Lykke til!

Ja.

Eli har et godt forslag. Eller du kan gjennomføre en ny avstemning mellom bøkene som fikk flest stemmer, siden vinneren lå bare én stemme foran de neste på lista. Du avgjør.

Håper du fikk med deg alle som ville stemme. Var ikke fristen i morgen, tirsdag?

Fra naiv lykke til stille desperasjon.

Åpningen er så romantisk som man kan ønske seg: Jeanne på 17 år slipper ut fra et langvarig klosteropphold. Nå er det bare å glede seg over friheten på familiegodset og vente på en kjekk ung mann å forelske seg i.

I denne naturalistiske roman skal situasjonen raskt endre seg. Jeanne virker fullstendig uforberedt på hva som venter henne i livet, ikke minst fra ektemannen. Hun er naiv og kunnskapsløs. I tillegg er hun svært følsom og reagerer med en tåreflom når noe går henne imot.

Men forfatteren vil mer. Det er kvinneundertrykking over en bred skala som holder Jeanne nede. Den virker så ødeleggende på karakteren hennes at jeg på et tidspunkt hadde mistet alt håp for henne. Tiden er den reaksjonære perioden etter Napoleons fall (såvidt nevnt). Det går egentlig mest utover aristokrater som ikke behøver å leve av eget arbeid, men er bundet av konvensjoner. Likevel gir avslutningen et glimt av håp for Jeanne. Livet er når det kommer til stykket ikke det verste man har.

Maupassant skriver overraskende direkte og jordnært også om seksuelle forhold. Hans negative syn på adelen og det katolske presteskapet vises tydelig. Sant å si er det bare blant vanlige folk at han finner dugelige og rause karakterer.

Romanen fra 1883 ble nylig oversatt til norsk. Anbefales!