En søvnløs natt.
Hovedpersonen M ligger i mørket og snakker med lytteren H. Vi får snart vite at H bare eksisterer i Ms fantasi. Den knappe teksten har preg av prosadikt med tilbakevendende temaer knyttet til øyeblikket avbrutt av minner fra barndommen inntil dagslyset bryter fram gjennom vinduet i øst. Company hører til Becketts siste verker, først utgitt med tittelen «Heard in the Dark», og deretter i bokform 1980. Den minimalistiske stilen har heldigvis en del innslag av humor.
Omtalen bygger på den engelske utgaven på 89 sider utgitt av Picador 1982.
Jeg synes det er viktig at vi velger en bok som ikke så mange i lesesirkelen har lest fra før. Det er ellers greit med lengre lesetid, men «hele sommeren» synes jeg blir vel lenge. Sommeren er jo gjerne en god lesetid.
Mitt forslag er Mjøsa rundt med mor - ei livsreise av Bjørn Hatterud. Den har fått mye god omtale både av anmeldere og vanlige lesere her på siden.
Hvordan kan han unngå at hverdagens monotoni drar ham ned igjen i meningsløshetens spiral? Aller mest trenger han hjelp til å se verden gjenom nye øyne. På dette området er det ikke lenger psykologiens teorier som er de mest hjelpsomme. Kanskje han heller bør søke inspirasjon hos de store kunstnerne?
Mye av meningsforskningen forutsetter at man har å gjøre med en dikotomi, men dikotomien er falsk
Slik det alltid finnes noe meningfullt i det meningsløse, finnes det alltid noe meningsløst i det meningsfulle
Målet er ikke å finne meningen med livet, men å finne noe viktigere: frihet fra meningspresset
Sjå omtalen min av den nynorske utgåva her.
Jane Austen skriv vittig om den 17 år gamle heltinna si. Men handlinga tek fyrst fart når Catherine ved eit høve går i opposisjon til venene sine. Utfordringa for den unge jenta er jo at tidas førestillingar for høvisk framferd skjuler kva folk eigentleg meiner. Det er glitrande illustrert i tilhøvet til den nye veninna Isabella, som gjerne seier ein ting, men gjer noko anna til stor forvirring for Catherine.
I del to dreg Catherine frå venene sine i Bath til familien Tilney i Northanger. I det tidlegare klosteret får ho rikeleg stimulans til alle slag «gotiske» fantasiar før ho blir brakt ned på jorda att av den nøkterne men likevel så tolmodige Henry. Romansen mellom dei to utgjer framleis den raude tråden, men det er tilhøvet til faren, kalla «generalen,» som skapar dynamikken og dramaet i denne bolken. Her syner Jane Austen seg som ein moderne forfattar ved å vektlegge psykologiske og rasjonelle forklaringar framfor dei eventyrprega.
I løpet av nokre månader er Catherine blitt sterkt forelska, men ikkje meir moden enn at forteljaren synest det er greitt at ekteskapet med kjærasten må vente enno eitt år til ho vert atten.
Omsetjinga til Marie Sørbø flyt bra òg der originalen kan verka krokut. Det er påtakeleg at den engelske Penguin-utgåva har langt fleire ordforklåringar enn i den norske utgåva. Det skuldast nok dei språklege vala som omsetjaren har gjort greie for i etterordet. I teksten fann eg få sjeldsynte ord utanom det uvante «trott» i tydinga «evne til å halde på iherdig og lenge.»
Alt i alt ein god introduksjon til Jane Austen. (Felleslesningsbok i Lesesirkel 2021).
Northanger Abbey.
I del to i boka dreg Catherine frå venene sine i Bath til familien Tilney i Northanger. I det tidlegare klosteret får ho rikeleg stimulans til alle slag «gotiske» fantasiar før ho blir brakt ned på jorda att av den nøkterne men likevel så tolmodige Henry. Romansen mellom dei to utgjer framleis den raude tråden, men det er tilhøvet til faren, kalla «generalen,» som skapar dynamikken og dramaet i denne bolken. Her syner Jane Austen seg som ein moderne forfattar ved å vektlegge psykologiske og rasjonelle forklaringar framfor dei eventyrprega.
I løpet av nokre månader er Catherine blitt sterkt forelska, men ikkje meir moden enn at forteljaren synest det er greitt at ekteskapet med kjærasten må vente enno eitt år til ho vert atten.
Det er påtakeleg at den engelske Penguin-utgåva har langt fleire ordforklåringar enn i den norske utgåva. Det skuldast nok dei språklege vala som omsetjaren har gjort greie for i etterordet. I teksten fann eg få sjeldsynte ord utanom det uvante «trott» i tydinga «evne til å halde på iherdig og lenge.»
Alt i alt ein god introduksjon til Jane Austen.
[ . . . ] kvifor sa han ein ting så sikkert medan han heile tida meinte det motsette; dette var då høgst ubegripeleg! Korleis kunne ein i så fall gjere seg håp om å forstå andre menneske?
Det mennesket, anten det er ein herre eller ei dame, som ikkje finn glede i ein god roman, må vere useieleg dum.
Northanger Abbey.
Jane Austen skriv vittig om den 17 år gamle heltinna si. Omsetjinga til Marie Sørbø flyt bra òg der originalen kan verka krokut. Men handlinga tek fyrst fart når Catherine ved eit høve går i opposisjon til venene sine. Utfordringa for den unge jenta er jo at tidas førestellingar for høvisk framferd skjuler kva folk eigentleg meiner. Det er glitrande illustrert i tilhøvet til den nye veninna Isabella, som gjerne seier ein ting, men gjer noko anna til stor forvirring for Catherine.
I romanen Moby Dick viser Herman Melville (1819-1891) hvordan Kaptein Akab håndterer opplevelsen av meningsløshet ved å søke etter Moby Dick. År etter år jager han denne hvite hvalen som en gang forsynte seg av beinet hans, og det brennende hatet mot hvalen beskytter ham mot alle de andre følelsene vi raskt forstår at han ikke orker å forholde seg til.
Du har rett. Det skal selvfølgelig være Kurtz. Og referansen er riktig. Åpenbart at forfatteren Mohsin Hamid regner med at alle hans lesere kjenner sin Conrad.
Hvilken forfatter/bok er dette sitatet en referanse til?
Since then I have felt rather like a Kurz waiting for his Marlow.
Forførende spenningsroman om kulturforskjeller og politikk.
Hovedpersonen og fortelleren Changez (ikke fransk, men urdisk for Djengis) blir ikke bare integrert, men også tilsynelatende assimilert etter studier og arbeid i USA. Om ikke amerikaner, så er den opprinnelige pakistaneren etter noen år blitt en ekte newyorker. Så inntreffer angrepet på World Trade Center 11. september 2001 og alt endres også på det personlige plan,
En ettermiddag og kveld på restaurant i Lahore går med til å fortelle denne historien. Tilsynelatende er det en dialog, men i praksis en enetale som ikke blir monoton, men holder på spenningen til siste side.
Midlivskriseroman eller ein norsk versjon av Jack Kerouacs On the road? Det er vel opp til lesaren å velje i ein roman der tre vestlendingar bryt opp frå heimen for å gi seg ut på turné med eit musikkutval henta frå Sex Pistols og andre kultband. Det kryr av meir eller mindre obskure referansar til musikk, film og litteratur på 1990-talet og tidlegare. Men smarttelefonen (som ikke var oppfunne i 1996) har no svar på alt du måtte lure på i denne romanen.
Fikk endeleg tak i Skald-utgåva av Northanger abbey i dag. Som overraskande bonus fekk eg òg med eit frieksemplar av Penguin-versjonen på engelsk. Det hadde visst noko å gjere med «oppdateringa av medlemskapen» hos Norli. Ser fram til lesinga av boka.