Bokelskere.no

Etterforsker uten oppdrag.
Storbyen framstår som nedslitt og dyster, bare Saint-Régis hotell har preg av overdådig luksus. Tidligere inspektør Maigret virker desorientert og gretten i det for ham uvante miljøet. Vi står åpenbart overfor et mysterium, men hva er egentlig spørsmålet? Etter mye om forskjellen på amerikansk og fransk politipraksis, skyter endelig intrigen fart til en forrykende avslutning.

Maigret i New York kom ut på fransk 1947; på norsk oversatt av Birger Huse i 1964. Min utgave med den samme oversettelsen ble utgitt av Samlerens bokklubb 1970 i et dobbeltbind med Maigret i Arizona. Selv om språket flyter bra, stusser jeg over at karakterene fortsatt er dis etter at de er blitt enige om å bruke fornavn på hverandre, den amerikanske dusformen. Maigret heter riktignok alltid Maigret, også hjemme hos kona.

Boka ble filmet så seint som 1990. Se også omtalen min av Tre rom på Manhattan, skrevet omtrent samtidig.

Entusiasme for en nesten glemt glanstid.
Forfatteren river leseren med i denne kulturhstoriske beretningen om det muslimske Andalusia. I tid strekker historien seg fra 700-tallet til 1492 da Granada overga seg til de katolske regentene Isabella og Ferdinand. Kort tid etter begynte forfølgelsen av gjenværende jøder og muslimer i Spania.

María Rosa Menocal poengterer med stor energi at i årene før 1492 var den iberiske halvøya preget av religiøs og kulturell toleranse. De muslimske herskerne etablerte store biblioteker, hvor språkmektige lærde sørget for oversettelser og spredning av klassiske greske tekster til arabisk, latin og moderne europeiske språk. Noe spesielt fredelig var denne epoken likevel ikke. Det var innbyrdes stridigheter både blant muslimske og kristne småkonger, gjerne med allianser på tvers av trossamfunnene.

Menocals begeistring er til tider vanskelig å følge, men hun bringer boka til en fin avslutning ved å peke på trekk ved den andalusiske kulturarven som lever videre trass i ødeleggelsene. Det gjelder både arkitektur og i litteraturen, hvor hun spesielt nevner Miguel Cervantes og Salman Rushdie.

Forlagssjefen selv, nylig avdøde Hans B. Butenschøn, har skrevet undertekstene til de mange gode illustrasjonene.

De magiske tankers år.
Enig med deg i det du sier til slutt: ikke noe poeng i å lese bøker som ikke gir leselyst. Jeg skal dessuten være forsiktig med å si så mye mer om ei bok lest med innlevelse for flere år siden. At jeg likte boka, bygger på at Didion selvransakende tar for seg hvordan mange av oss kommer til kort overfor døden blant våre nærmeste og isteden hengir oss til illusjoner eller «magiske tanker.»

Ei nylig bok som tar opp ektefellens sykdom og død, er Ti amo av Hanne Ørstavik. Den er kort og nøktern i forhold til Didions, men er svært godt skrevet.

Typisk engelsk?

Boka er en hjertevarm komedie full av ironiske spark til skallet av stive manerer og forventninger som omhyller middelklassen. Bare ved å bryte ut av dette skallet klarer hovedpersonen, Lucy, å finne seg selv og kjærligheten. Dette utgjør moralen i denne romansen med et feministisk budskap. For å komme dit har Forster underveis bidratt med vittige dialoger og observasjoner, ikke minst om britiske turister på dannelsesreise i Italia.

Velment dokumentarroman om tvungen sterilisering.
Romanen har sin forankring i en faktisk rettssak fra 1973. Det var særlig fattige, svarte kvinner i sørstatene som ble rammet. Forfatteren lar en ung, nyutdannet sykepleier stå for fortellingen. Hun oppdager etter få uker ved en statlig familievernklinikk i Alabama at to av hennes pasienter, som bare er 11 og 13 år gamle, plutselig blir lagt inn på et sykehus for operasjon. Overgrepet ryster Civil Townsend så mye at hun på amerikansk vis tar initiativet til en rettssak mot praksisen. Denne prosessen er godt og spennende beskrevet.

Kan omsorgen bli for inngripende?
Samtidig tar romanen for seg - nokså langtrukkent - hovedpersonens egen utvikling, forhold til familien og gammelkjæresten. Et tilbakevendende tema dreier om hvor sterkt en profesjonell helsearbeider kan ta på seg en omsorgsrolle i en familie som ikke er ens egen. At det også finnes klare, problematiske klasseskiller blant afroamerikanere blir også godt belyst.

Det er verdt å merke seg at også Norge hadde en lov om tvungen sterilisering fram til 1970-tallet. Loven rammet særlig kvinner fra utsatte grupper som tatere.

Boka er vinterens bok 2024 i min amerikanske lesesirkel.

Science-fiction i Bygde-Norge.
Selv en traust snekker og familiefar har nok kreative evner til å lage seg en leirklump med uvanlige egenskaper, iallfall nok til å skape turbulens både i familien og ute blant bygdefolket. Faldbakken er en språklig tryllekunstner som gir liv til denne satiriske romanen.

Trilogien samler tre korte, intense fortellinger.

Andvake
Første bind gir en overbevisende god start på lesningen av Trilogien. Intenst kammerspill på få sider skåret ned til det tilsynelatende enkle, men likevel rikt på assosiasjoner til juleevangeliet og andre tekster.

Olavs draumar
I det andre bindet vender Asle/Olav tilbake til Bjørgvin trass i advarsler. Mens byen tidligere har vært avvisende, virker den nå full av farer. Olav holder likevel fast på ærendet eller drømmen sin. Fortettet drama preger den korte teksten.

Kveldsvævd
I tredje og siste bind får vi vite mer om Asle og hans skjebne. Særlig følger vi Alida som på sin desperate leting etter Asle møter Åsleik som tar seg av henne på sitt – etter min tolkning – utspekulerte vis. Alt i alt en kort, intens historie, godt fortalt.

Boka inngikk i programmet for Lesesirkelen 2024 her på Bokelskere.no.

Sterk avslutning på Trilogien.
Vi får vite mer om Asle og hans skjebne. Særlig følger vi Alida som på sin desperate leting etter Asle møter Åsleik som tar seg av henne på sitt – etter min tolkning – utspekulerte vis. Alt i alt en kort, intens historie, godt fortalt.

Trilogien.
Hvor mye av handlingen i de tre bøkene er skjult mellom linjene? Mye gjøres klart i siste bind, som Asles tragiske endelikt. Men hvor mye er egentlig sant i beskyldningene som rettes mot ham? Alida velger å ikke tro på noe av det utenom det hun har sett selv: innbruddet i det tomme huset hvor de slår seg ned i Vika.

Når det gjelder Åsleik, er det han som leder Olav/Asle til Juvelaren etter det første opptrinnet med Gamlingen i Skjenkestova. Asle vil helst hjem til Alida etter han har kjøpt armbåndet, men Åsleik lokker ham tilbake til Skjenkestova, hvor det oppstår et nytt sammenstøt med Gamlingen som får fatale konsekvenser. Var Åsleik en hjelpemann for politiet (Gamlingen)?

I siste bind opptrer Åsleik på manipulerende vis mot Alida. Etter at hun har fått stilt sulten sin i Matstova, lokker han henne ombord i båten sin. Han påstår den ligger like ved, men i virkeligheten må den slitne Alida gå et godt stykke, mens Åsleik gir en brutal framstilling av hva som skjedde med Asle. Når Alida finner armbåndet, er hun overbevist om det må komme fra Asle. Åsleik påstår likefullt – hvis jeg har skjønt teksten riktig – at det egentlig er hans armbånd, men at han lar Alida beholde det.

Vel, dette er min tolkning. Rammefortellingen med Ales gjør det likevel klart at i denne familien har mye vært holdt skjult for neste generasjon, men også for oss som lesere. En krimhistorie uten løsning bak det poetiske språket?

Kveldsvævd.
I Trilogiens siste bind fikk jeg svar på flere spørsmål fra de to foregående, slik Torill er inne på i sitt innlegg for noen dager siden. Likevel er det fortsatt er del hendelser som det knytter seg mysterier til. Særlig lurer jeg på Åsleiks rolle i de to siste bindene. Er han bare en vennlig og hjelpsom mann eller i bunnen en tvetydig person med tvilsomme hensikter? Er armbåndet som dukker opp igjen i siste del fra ham eller Asle?

Pen utgave av diktsyklusen som bygger direkte på Moltke Moes versjon av Draumkvedet. Bak i boka finner en også nyttige ordforklaringer og litt om bakgrunnen for middelalderdiktet slik det foreligger i dag. Kan Jon Fosse i Olavs draumar tatt navnene Olav og Åsta herfra?

Munthes illustrasjoner er gjengitt i kjedelig svart-hvitt. For en alternativ utgave med farger, se om du kan finne Bergens Tidendes julehilsen fra 1966 med flotte illlustrasjoner av Reidar Johan Berle.

I dette andre bindet av Trilogien vender Asle/Olav tilbake til Bjørgvin trass i advarsler. Mens byen tidligere har vært avvisende, virker den nå full av farer. Olav holder likevel fast på ærendet eller drømmen sin. Fortettet drama preger den korte teksten.

Trilogien.
Et klassisk tema som jeg synes går igjen både i Andvake og Olavs draumar er bylivets farer. I begge bøkene er Asle/Olav overbevist om at han vil få løst et problem og utført et viktig ærend ved å dra til Bjørgvin. Men byen er først avvisende, dernest full av feller.

Vittig om en språklig pest og plage.
Grenseoppgangen mellom faste uttrykk og klisjeer er ganske vag. I denne boka begrenser Nigel Fountain seg til en samling uttrykk som kan virke moderne, men som i britisk engelsk blir overforbrukt eller har mistet sin opprinnelige mening. Nytteverdien ligger i at han går inn på opprinnelsen og historikken til de enkelte frasene. Forbausende mange stammer fra dataspråk (hardwired) og reklamespråk (Because I’m worth it), andre derimot helt fra middelalderen (better late than never). Flere kjenner vi fra norsk også.

En bok å dykke i, snarere enn å lese tvers igjennom.

Seint, men godt. Denne dystopiske romanen har tydeligvis fått klassikerstatus. Først utgitt på dansk i 1967 har den nå, 57 år seinere, kommet ut på engelsk for første gang i en klassikerserie utgitt av Faber. Selv fant jeg den i en rotekasse i et antikvariat i Oslo for et par år siden. Absolutt verdt å få med seg.