Bokelskere.no

Hard oppvekst for ung kvinne i 1930-tallets København.
Trist og angstfullt, men likevel høyst leseverdig om en ung kvinne som sliter med undertrykte følelser og fortrengte minner. Mye skjult aggresjon rettes mot kontrollerende foreldre. Ditlevsen lar oss forstå at denne børen hindrer hovedpersonen Kirsten i å utvikle positive modne relasjoner til andre, inkludert medisinerstudenten Jørgen. Et overraskende vendepunkt gir Kirsten sjansen til å møte overgriperen og riste av seg tungsinnet. Boka er en protest mot voksnes dominans over barn og ungdom.

Romanen gir en god skildring av København i de harde trettiåra da byen virket grå, men hvor et gledens høydepunkt kan være et besøk hos en flink frisør.

Så kan jo leseren lure på hvorfor den norske tittelen begynner med flertallsformen De og ikke Man som i den danske originalutgaven. En mulig forklaring finner man i det gode etterordet av Jens Andersen.

Felleslesning våren 2024.
Det har alt kommet flere gode innspill, derfor ingen forslag fra min side denne gangen. Derimot vil jeg be om at Torill oppfordrer oss til å stemme på minst to titler ved avstemningen, slik at vi sikrer oss bredest mulig oppslutning om boka vi velger oss.

Ingen døgnflue om amerikansk politikk.
På de første sidene analyserer Hammer USAs nylige historie med utgangspunkt i ideene til kjente samfunnsforskere og økonomer. Overraskende er de fleste av dem europeere: Max Weber, Hayek og Schumpeter, alle aktive før 1950. Det er disse som sammen med den yngre amerikaneren Milton Friedman, gir Hammer grunnlaget for å betegne den amerikanske samfunnsmodellen som nyliberal kapitalisme. Det vil si at privatøkonomiske, individuelle interesser i lang tid har gått foran kollektive hensyn. Resultatet er hva den nåtidige tyske sosiologen Ulrich Beck kaller et risikosamfunn. Etter Hammers syn har USA skaffet seg et samfunn med mange, kanskje uløselige problemer.

Denne første delen hever boka over det dagsaktuelle og gir innsikt i den langsiktige utviklingen i amerikansk politikk. I de to neste kapitlene går Hammer inn på de ideologiske retningene som preger nåtidens stridsemner og konfliktlinjer. Han tar særlig for seg hvordan den høyreorienterte presidentperioden til republikaneren Donald Trump skilte seg ut ved sin tilsynelatende sterke appell til vanlige arbeidsfolk, mens demokratene ble identifisert med børseliten og andre særinteresser. Hammer tar grundig for seg hva disse skillene innebærer. Sånn sett er denne boka nyttig for å forstå politiske strømninger også ved kommende presidentvalg. Samtidig legger ikke Hammer skjul på at han sympatiserer med venstresiden i USA.

Framstillingen står i sterk kontrast til en annen aktuell bok: Vår mann i Washington av Hans D. Høeg. Hammers bok gir den overordnede innsikten som Høegh utelater.

God oppfølger til Mønsteret rakner.
Etter å ha studert engelsk litteratur ved et britisk universitet noen år, vender Obi tilbake til Nigeria. Landet er på vei til selvstendighet, og Obi får raskt en godt betalt stilling i embetsverket. Men bare etter par uker inntreffer den ene kollisjonen etter den andre med landets tradisjonelle, kollektive kultur. Obi havner i store vanskeligheter i kjærlighetslivet og økonomisk.

Achebe gir en svært levende skildring av hvordan Obi og de andre karakterene reagerer på de store endringene Nigeria gjennomgikk i kolonitiden fram til selvstendigheten 1960. (Romanen ble opprinnelig utgitt samme år).

Liten perle av en bok om Russland under Stalin.
André Gide beundret oktoberrevolusjonen og det som fulgte. Men Sovjet-Samveldet (som det heter her) viste seg å være noe ganske annet enn det den berømte franskmannen hadde ventet seg på sin reise 1936. På få sider gjør han seg skarpe, nyanserte observasjoner om et regime som straffer avvikere («trotskister») og dessuten sørger for at intellektuelle og folk flest lovpriser alt ved det autoritære systemet Stalin står for. Han unngår klokelig å nevne navnene på dem han møter.

Gide finner likevel mye å beundre, blant annet den flotte feriekolonien Artek for spesielt utvalgte barn ved Svartehavet. Den eksisterer fortsatt på det okkuperte Krym. Det finnes også andre slående likheter mellom 1930-tallets og dagens Russland.

Dette er en slik bok jeg ikke klarer å gi terningkast. Hvordan bedømmer jeg en bok som er gnistrende godt skrevet, men som samtidig suger livsgnisten ut av meg?