Bokelskere.no

Vampyrer er udødelige. De har overlevd århundre etter århundre – i litteraturens verden. Vampyrer går aldri av mote. Det er bare å innse det. Vampyrer er kommet for å bli!

Den unge engelskmannen Aubrey reiser sammen med Lord Ruthven til Roma og forskjellige steder. Etter hvert som Aubrey er mer sammen med denne mannen, får han en følelse at det er noe med denne mannen, noe uvanlig, men han vet ikke helt hva det skyldes. Det er noe under overflaten som skurrer. Aurey får en følelse av at han ikke kan stole helt på denne Lord Ruthven. For under reisen skjer det merkelige ting. Og når han finner ut at søsteren hans, har funnet den rette og skal gifte seg, får han panikk når Aubrey finner ut hvem hans søsters utvalgte er.

Dette er en tynn oppsummering av boka. Jeg vet det. Grunnen til det er at både boka og historien er veldig tynt skrevet av John Polidori – så jeg er redd for å si for mye. Men til tross for tynn historie, elsker jeg atmosfæren og observasjonene i Vampyren. Det fantes mange sagn og myter om vampyrer, men Vampyren av Polidori er den første om vampyr som er skrevet i engelsk litteratur og den første beskrivelsen om en vampyr på gammeldags vis (Ikke vampyrer som glitrer i sola!). Det var i 1816 da det ble uvær og mens stormen herjet, oppholdt Lord Byron, John Polidori (som også var Lord Byrons lege), Mary Wollstonecraft Godwin og Percy Bysshe Shelley (som senere giftet seg med Mary) Denne gjengen oppholdte seg i Villa Diodatived ved Genèvesjøen i Sveits. Mens stormen herjet, foreslo Lord Byron å skrive hver sin spøkelseshistorie. Der ble Vampyren og Frankenstein til.

Vampyren er basert på et fragment eller bruddstykker av Lord Byron. Lord Byron skrev begynnelsen på en fortelling om vampyr som han har hørt gjennom forskjellige myter og legender. Polidori ble inspirert av denne fortellingen og brukte Lord Byron som en inspirasjon til skapningen Lord Ruthvin i hans fortelling om Vampyren. Vampyren ble aldri noen suksess og Polidori slet med gjeld. Heller ikke hans legekarriere ble noe å leve av. Dermed tok han selvmord, bare 26 år gammel. Det var ikke før 1830 at Polidoris Vampyren virkelig tok av og ble oversatt til flere språk.

Grunnen til at jeg sammenligner John Polidori med Stephenie Meyer er at Polidori skrev ganske tynt og det gjør Stephenie Meyer. Skrivemåten hennes er virkelig ikke imponerende, men med likhet med Polidori, skapte hun en vampyrbølge. Vampyrer er rett og slett udødelige.

Og selv om Vampyren er en ganske tynn historie, lettlest, morsom, så er den fascinerende og interessant. Det er også en kjekk innføring på hvordan vampyrer var på den gammeldags vis. Slik som jeg fremdeles betrakter dem. En bok som absolutt er verdt å få med seg.

Det som er litt synd er at oversetteren ser ut til å ha oversatt dette i hui og hast. Det er altfor mye skriveleifer i en slik tynn bok så det hadde ikke skadet om boka havnet i korrekturkverna en gang til før den ble publisert.

Lord Byron uferdige fortelling (Augustus Darvell) er også med i boka som John Polidori ble inspirert av. Må si at Polidoris var bedre. Elsket måten han beskrev Lord Ruthven og fortellingen er veldig atmosfærisk.

Har den på engelsk. Har helt glemt at jeg hadde den. Skal lese den så fort det lar seg gjøre. Må bare lese noen andre bøker først:) Men takk for påminnelsne:)

Samme her. Leste jo en del barne/ungdomsbøker, men valgene falt oftere på voksne krimbøker da jeg var mindre. Det fenget meg mest på den tiden. Det er først nå jeg har fått stor interesse for barne/ungdomslitteratur. Syns også det er mye, om ikke mer å velge blant for den yngre garde innen ungdomslitteratur enn da jeg var ung på 80 - 90 tallet. Det er mye bøker nå for de unge som frister meg til å lese - selv i "voksen" alder. Så nå blander jeg både ungdom og voksenbøker så godt jeg kan. Ja takk, begge deler:)

Ingen årsak:) Tipper hun vil elske den! Jeg hadde heller ikke hørt om Maria Gripe i min barndom, selv om jeg leste mye da også, men aldri for sent å lese barne/ungdomsbøker:) Så håper dere vil like boka like mye som jeg gjorde:)

Anbefaler det på det varmeste:) Jeg hadde ikke hørt om den boka i barndommen så jeg gikk glipp av den og jeg leste den for første gang tidligere år. Jeg må si jeg falt pladask for den boka. Og jeg kommer til å lese den flere ganger selv. Så ja, jeg anbefaler deg å lese den igjen:)

Det ser ut som man kan gi ut bøker om absolutt alt i disse dager. Kriteriene for å gi ut en bok virker ikke så store for tiden....

Du kom meg i forkjøpet;) Tenkte å nevne det jeg også:)

Hehe, takk for det. Tenkte ikke over det da jeg selv skrev det.Det skulle ha vært et slikt slagord etter hvert tv-program på tv'n. Med tanke på den tv-slaven jeg er. Ser stort sett alt unntatt Paradise Hotel:)

Mandag 4. april skal "de tre store", Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm, lansere en ny e-bokløsning som de kaller Bokskya.
Mange små forlag klager og kaller det en råtten deal. Hvorfor er jeg ikke overrasket? Nesten litt synd at klagekoret ledes ann av kranglefanten Arve Juritzen, men Schibsted, Vigmostad & Bjørke, Press, Samlaget, Juritzen, Bazar, Vega, Spartacus, Kagge, Pantagruel og Piratforlaget er heller ikke med på avtalen.

Hva synes dere?

Edit: glemte link. Fra Aftenposten

Enig i at slutten ikke var så bra, men det var ikke resten heller, synes jeg da.

Min verste leseropplevelse i så måte var siste bok i en sci-fi serie som hadde holdt imponerende høyt nivå gjennom 4 bøker. Det var Alastair Reynolds' Revelation Space bøker. Men helt på slutten av 4 og siste bok i syklusen virket det som den godeste Reynolds ble rammet av den mest iherdige, blodtørstige ryddemani jeg har sett. Alle hovedrollene minus kanskje et par ble ryddet av veien i det siste kapittelet. Ganske krampeaktig og unødvendig.

Den eneste boka jeg kan komme på nå er De Utvalgte av Sharon Bolton. Jeg var fanget i den voldsomme spenningen både i begynnelsen og midtdelen av boka, men da det kom mot slutten, ble det så overdrevet og alt for mye på en gang at det ble latterlig. En god bok, men skulle ønske at slutten var annerledes.

Nei, om boka.

Jeg tror ikke jeg undervurderer deg. Men det ser ut som du forveksler uttalelser om bøker som uttalelser om lesere. Hvorfor ellers ville du lese "en nokså grov undervurdering av andre lesere" inn i det Heidi Terese skriver? Det handler ikke om hvordan du eller jeg som lesere blir påvirket, men hva en "unøyansert" bok kan gjøre for å påvirke lesere generelt som gruppe. Det at diskusjonen uavlatelig blir dratt ned på individnivå kan jeg ikke se fører noe positivt med seg.

Jeg opplever forøvrig at du forsøker å stemple innlegget mitt som irrelevant i denne diskusjonen, og det på en utidig måte som ikke hører hjemme i en voksen diskusjon. Fx med denne setningen: "DENNE diskusjonen foregår på et annet plan, men det ser du kanskje ikke?" Dette er unødvendig hersketeknikk.

Det jeg ser som problemet med det du sier her Rose-Marie, er at du trekker paralell mellom det å kritisere bøker, og det å kritisere de som leser de bøkene. Men det er jo to totalt forskjellige syssler.
Hvis vi ikke kan kritisere en bok uten at de som uforbeholdent liker den boka tar seg nær av det, da kan vi jo ikke snakke om bøker i det hele tatt, annet enn helt overfladisk.

Jeg tror det muligens har vært en tendens her på bokelskere i det siste at kritikk av bøker, eller en genre leses som kritikk av lesere av de bøkene eller genrene. Og det er totalt unødvendig.

Er det forresten pussig at vi identifiserer oss såpass sterkt med det vi leser? Jeg ser for meg at et utsagn som det som startet denne tråden, (eller den forrige relaterte) knyttet til andre kulturuttrykk som film eller musikk neppe hadde forårsaket like mye engasjement. Hvis jeg fx ikke liker Death Metall eller actionfilmer, og sier at det velger jeg bort, eller jeg opplever listepop eller romatiske kommedier som alt for kommersielt, så det gidder jeg ikke å høre/se på. Så er det helt legitimt, og jeg kan ikke se for meg at noen så mye som løfter på øyenbrynet over det. Men hvis jeg sier noe tilsvarende om litteratur, så tas det som et angrep på de som liker de bøkene jeg velger bort.

Jeg går sikkert ikke glipp av noe. Så jo det som var der da det var mammutsalg, så jeg går sikkert ikke glipp av noe spesielt:) Anbefaler gjerne at du leser Djevelens eliksirer først. Den kan virke til tider latterlig, men den er veldig spennende også:) Kos deg:)

Gled deg til Djevelens eliksirer. Den er festlig:) Hvor lenge varer Norlisalget? Vet du det?