Bokelskere.no

Haha, det hadde vært interessant å "se" Rocky Horror Picture Show i bokform. Det ville ha vært en meget spesiell bok. Jeg er ingen stor fan av musikaler, men det er noe med Rocky Horror Picture Show som bare er helt rå. Tim Curry som dr Frank N Furter er bare helt ubetalelig. En film jeg aldri går lei av:)

Hehe, høres ut som om vi er veldig like. Jeg legger planer om å lese det ene og det andre, men så kommer det alltid noe i veien. Irriterende, men, men, skal bli godt å fortape seg i litteratur nå når det endelig er ferie:)

Skulle ønske at Rocky Horror Picture Show var basert på en bok. Da ville jeg definitivt ha lest den for det er min favorittmusikal!

Skal flytte i sommer, men flyttingen skjer ikke før etter den 15. Kommer da til å shoppe litt til den nye leiligheten, ting jeg mangler (grøss og gru, jeg hater shopping), men i mellomtiden håper jeg at det blir tid for å ta igjen litt lesing. Har ikke vært så mye lesing på meg i det siste som planlagt. Så håper jeg får tid til å ta igjen det i sommer selv om 3 uker ferie går fort unna.

Leser når som helst, hvor som helst. Drar aldri noen sted uten en bok. Det er krise. Men jeg leser aller best om natta. Da er det nesten som å ha hele verden for seg selv. Da gir jeg blaffen i hvor sent det er. Har aldri vært god på beregning av tid så døgnrytmen min har alltid vært rar. Men sitter gjerne oppe langt på natt, med en kopp kaffe eller flere og leser time etter time. Det er herlig! Mens jeg leser foretrekker jeg også å ha headset på. Spiller som oftest Dimmu Borgir og 30 seconds to Mars. Da koser jeg meg gløgg ihjel:)

Jack Campbells siste bok i Lost Fleet serien skuffer ikke. Var litt skeptisk til innføringen av romvesner til å begynne med. Var litt bekymret for at det ville ødelegge den stemningen som serien har, men det hadde jeg ikke trengt. Skal ikke røpe for mye, men det virker som om forfatteren har brukt mye tid på å tenke ut hvor forskjellige romvesnene kan være i forhold til mennesker, og ikke bare i utseende, men i hvordan de opplever ting også. Og selvsagt er det en god del romkrig hvor Black Jack og hans armada må overvinne tilsynelatende umulige odds. Dette er den type bok man leser til langt på natt for å bli ferdig. Kjempebra.

Mener å huske at Dragonriders of Pern av Anne McCaffrey var ganske bra. Den første boken het Dragonflight, men kom ut opprinnelig på 60-tallet. Pern-serien utgis fortsatt. Sønnen hennes Todd McCaffrey fortsetter å skrive i serien. Sist tror jeg var Dragongirl, kom vel ut i fjor. Har ikke lest de nyeste, men den opprinnelige trilogien var bra. Fikk lyst til å lese dem jeg også nå, når jeg begynte å tenke på dem :-) Har også lest en bok av Mercedes Lackey som het Joust, første bok i en serie som heter The Dragon Jousters. Den var ikke så værst. E.E. Knight har en drageserie som heter Age of Fire, har den første boken Dragon Champion liggende, men har ikke lest den enda. Chris Bunch har Dragon Master-trilogien, har lest første bok Storm of Wings og den var ganske bra. Bok to ligger i skal lese haugen min. The Liveship Traders av Robin Hobb er kjempebra. Er mest sjøormer til å begynne med, men dukker også opp drager etter hvert. Og mer drager blir det i oppfølgeren The Rain Wild Chronicles. Har sikkert lest flere også, men var disse jeg kom på i farten.

Helt enig. Han er en mester til å blande krim med det overnaturlige. De dødes tjern er den beste norske krimboka jeg har lest og liker også flere andre av hans krimbøker. De er geniale! Skulle ønske han skrev flere.

Dette er den beste Warhammer-boken jeg har lest hittil. Keiser Karl Franz sender sin mest betrodde mann, Ludwig Schwarzhelm til Averland for å velge en ny greve til å styre landet. Men Schwarzhelm er en kriger i bunn, og liker seg best når han leder sine menn med sverdet i hånden. Når han nå må takle politikk og mørke makter som lurer i bakgrunnen, blir det vanskelig. På omslaget ser han ut som en julenisse i rustning, men til tross for utseendet er han en beintøff kriger. Boken er full av action, mystikk, forræderi og intriger. Faktisk er det inriger på intreger, og det er faktisk først i siste kapittel at vi skjønner alt som har foregått. Det kommer nok til å bli et skikkelig oppgjør i fortsettelsen. Dette er en av de bøkene som er umulig å legge fra seg når man først begynner, det kan min solbrente panne bekrefte :-). Og et annet stort pluss er at man trenger ikke å kunne noe om den kompliserte historien bak Warhammer-universet for å forstå handlingen her, så det er bare å begynne å lese.

En fin samling med grøsser-tegneserier. Likte spesielt godt Aleister Arcane, den var veldig sjarmerende, om man kan bruker det ordet på en grøsser.

Hehe, nei er og blir i Trøndelag:)

I sommer blir det flytting på gang, men jammen skal jeg få tid til å lese som ellers i året også. Ikke en dag uten bok, sier jeg bare! Noen bøker har jeg sånn cirka litt planlagt og noen blir etter humøret. Prøver å lese mange uleste bøker jeg allerede har i hylla istedet for å kjøpe meg nye. Blir vel litt fantasy, krim og vanlige romaner som sommerlektyre.

Denne går også episodevis i bladet Støkk. Har bare lest det som hittil har kommet i bladet, men tristvakkert er ordet :-)

Grei tidtrøyte. Det er Halloween, noen unger finner en mystisk bok begravd under et mystisk tre. Monstre dukker opp, og Doktoren må finne på noe lurt. Med unntak av Doktorens innblanding så er jo dette en type historie jeg har sett mange ganger i filmer og tv-serier. Doktoren måtte jo møte Halloween-monstre han også en gang. Boken er nok myntet på et litt yngre publikum, men litt barnslig moro må man jo unne seg innimellom. Språket er i hvert fall livlig, Doctoren og Martha er gjenkjennelig fra tv-serien, og historien er såpass kort at man kan lese boken i ett strekk. Og så er det jo Doktor Who :-)

Wildfire er den mest dramatiske og emosjonelle historien hittil i S.C.E. serien. Skal ikke røpe så mye av handlingen, men ingeniørkorpset opplever en skikkelig tragedie og når man har brukt 22 historier (Wildfire består av nr 23 og 24) til å bli godt kjent med mannskapet på USS da Vinci, så føler man virkelig med dem når ting blir trist. Star Trek-bøker er ofte intellektuelle, og noen ganger virker de både tørre og kjedelige, men denne var skikkelig bra. Når en bok får deg til å føle noe, så er den bra. Har hele tiden likt historiene om ingeniørkorpset best blant de Star Trek-seriene jeg har lest hittil. De er kortere, har mer tempo, og er mer actionpreget. Er spent på hvordan serien vil utvikle seg etter dette.

Tydelig at Raptus von Rupp er en bokselsker ;-)

Syns den var helt ok. Hadde nok litt for store forventninger jeg også, men likte Carrs skrivemåte godt. Enkelte spennende scener gjorde til at jeg likte boka. Ikke den beste, men kan godt forstå hvorfor det er en klassiker:)

Vampyrer eksisterer vel ikke?

Noe er fryktelig galt da et fly lander på JFK flyplass. Det lander selvfølgelig fly der døgnet rundt, men det merkelige ved dette flyet er at det er dødsstille. Ingen får kontakt med kapteinen ombord og hele flyet er mørklagt. Noe må ha skjedd, men hva?

Med frykt for å røpe altfor mye er denne omtalen kort og presis.

I det siste har jeg vært veldig lei av vampyrer både i litteaturens verden og på film. Grunnen er Twilight og lignende. Den siste tiden har vampyrer blitt stemplet som fløtepuser som forelsker seg like ofte som jeg vi andre bytter sokker. Og vampyrer har også plutselig blitt kurert mot sol, lys og varme. Nå for tiden glitrer de i sola. Noe så latterlig. Personlig liker jeg gammeldagse vampyrer bedre. De som dør i sola, ikke forelsker seg i mennesker, og som er meget voldelige og farlige. Det er slike vampyrer er og skal være (i mine øyne).

Etter vampyrhysteriet verden rundt angående oppskrytte Twilight trengte jeg en pause fra alt som hadde med vampyrer å gjøre. Det var faktisk deilig også å ta seg en pause fra vampyrer og heller lese om noe annet istedet. Men da del Toro ga ut boka Trusselen med Chuck Hogan, måtte den sjekkes ut. Grunnen er at jeg først la merke til navnet del Toro da jeg så filmen Pan's Labyrinth, som er en av mine favoritter. Og da det viste seg at regissøren av den filmen også hadde skrevet bok, måtte den selvfølgelig sjekkes ut!

Her er det snakk om hevnlyste, blodige og farlige vampyrer, noe som varmer mitt hjerte og spenning så det holder. Å lese denne boka minte meg litt om den tiden da jeg var hekta på X-files (verdens beste tv-serie). Jeg følte litt av den samme stemningen fra boka som i den tv-serien og det gjorde meg ekstra tilfreds. Boka hadde en dyster atmosfære som jeg virkelig fikk sansen for!

Dette er den første boka i Vampyrenes arv og selvfølgelig skal jeg også få med meg neste bok i triologien! Og jeg fikk heldigvis sansen for vampyrer igjen også. Jippi!

Aner ikke. Uansett så spiller det vel ingen rolle for han vet nok kanskje ikke hvem Ullmann er? Men det er jo en del bøker og filmer som har samme tittel, så det er ikke noe nytt.

Denne handler om tre unge gutter som blir rekruttert inn i Imperial Fists. En fra overklassen, en fra arbeiderklassen og en fra slummen. I tillegg til den beinharde treningen (og genmanipuleringen for å bli perfekte soldater) må de overkomme sine fordommer og hat mot hverandre. De må endre seg fra å være fiender til brødre. Som i alle Warhammer-bøker så er handlingen satt i en veldig brutal og voldelig verden. Space Marines er den øverste krigereliten, og det skal jammen mye til for å bli en av dem. Boken er spennende nok, og den er fullt lesbar for de som ikke er kjent med Warhammer-universet fra før av. Men vær advart, forfatteren skriver ganske komplisert og bruker mange uvanlige ord så man bør være ganske god i engelsk. For eksempel "heamatitic orange". Den hadde jeg ikke hørt før.