Bokelskere.no

En koreansk serie om en ung dame som blir ofret som brud til vannguden slik at landsbyen hennes skal få regn. Er litt usikker på hva jeg synes om denne. Virker som en litt rotete historie med kjærlighetsforviklinger. Vannguden ser annerledes ut om natten enn om dagen, men forteller ikke det til jenta så hun tror det er to forskjellige personer hun møter. I tillegg har vannguden en fargerik familie, blant annet en striks mor som også er gud for tortur og straff. Det er også noe mystikk rundt vanngudens tidligere menneskebruder og hva som skjedde med dem. Som sagt virker dette litt rotete, men jeg lurer på om jeg skal lese nr. 2 før jeg bestemmer meg for om jeg skal lese serien eller ikke.

Jeg også fant tidlig ut hvordan ting egentlig hang sammen, men likevel syns jeg at det hele var så spennede skrevet at det gjorde ikke noe. Jeg storkoste meg med boka likevel fordi den var så spennende skrevet.

En morsom novellesamling, full av historier hvor det er damene som bærer rustningen, og karene må enten reddes eller settes skikkelig på plass.

Av de som ble utgitt i år (i tilfeldig rekkefølge):

Scarecrow and the Army of Thieves av Matthew Reilly Invincible av Jack Campbell Kongenes Kamp av George R. R. Martin (leser nå)

Sjelden jeg leser bøker samme året som de kommer ut.

En eksklusiv novellesamling, kun trykket opp i et opplag på 3000. Moro med sjeldenheter. Innholdet derimot er varierende. Jeg likte veldig godt Graham McNeils Death of a Silversmith hvor en dødelig såret sølvsmed tenker over livet sitt. Lite action til å være en Warhammer-historie, men kanskje er det derfor jeg likte den så godt. At man får noe annet enn man forventer. Slutten ga meg et nytt syn på en del hendelser fra Horus Rising. "I can't say" ga meg nesten litt frysninger. Emperor's Deliverance av Nick Kyme var også veldig bra, den handler om nonner som prøver å drive et slags feltsykehus under en krig med orker. Jeg levde meg så inn i historien at jeg faktisk ble helt rasende på Marines Malevolent, men slutten fikk meg til å glise litt. De andre historiene imponerte så lite at jeg nesten glemte hva de handlet om så snart jeg var ferdig.

Veldig hyggelig å lese om hvordan det går med Chief O'brien etter DS9-serien. Han er nå lærer på universitetet, og forholdet til Keiko er som vanlig :-). Når en katastrofe ryster San Fransisco, må både Miles O'Brien og Scotty trå til for å hjelpe ingeniørkorpset.

En kort historie, men ikke noe spesielt egentlig. Hadde det ikke vært for gjensynet med O'brien, ville den nok ha vært litt kjedelig. Det mest interessante var gnisningene som oppsto når mannskapet på da Vinci fikk møte sin nye andreoffiser. En ting er sikkert; han er ikke som Duffy.

Helt enig. Denne boken koste jeg meg skikkelig med, og den havner på favorittlisten. Det er veldig mange referanser, mange av dem obskure, til 80-tallskultur i boken. Mange gikk meg sikkert hus forbi, men også mange brakt tilbake gode minner fra barndommen.

Forresten: Jeg fant den ikke, men det skal visst være en skjult nettadresse i boken (hvis det ikke er kun i den engelske utgaven da) som leder til en lignende konkurranse hvor man kan vinne en delorean. Pussig nok så jeg Back to the Future 2 tidligere i dag :-)

Har hørt mye om hvor bra denne boken skal være, og ikke minst hvor bra Horus Heresy-serien skal være. Den omhandler et stort øyeblikk i Warhammer-universets historie: Horus blir forræder og starter et opprør mot keiseren. Abnett skriver vanligvis veldig bra, men jeg ble ikke imponert over denne boken. Klarte ikke å engasjere meg noe særlig i historien. Vet enda ikke hva Horus gjorde for å starte det hele, det kommer nok lenger ut i serien. Boken tar for seg to slag mot keiserrikets fiender og møte med en ny sivilisasjon. Blir ikke så veldig godt kjent med Horus heller, hører mest om folkene rundt ham, hovedsakelig Loken. Ble litt skuffet over denne, men tror nok jeg skal lese neste også, i hvert fall så jeg finner ut hva som faktisk startet opprøret.

Denne historien starter rolig og føles veldig melankolsk, og det passer jo veldig bra etter det som skjedde i Wildfire. Dominica Corsi tar med seg Fabian for å møte foreldrene hennes mens USS da Vinci repareres, og faren hennes forteller henne for første gang hva som egentlig hendte med onkel Giancarlo. Jeg liker vanligvis ikke tilbakeblikk, eller såkalte flashback scener, men denne gangen fungerte det bra.

Med tanke på filmen til Jim Carrey, trodde jeg at dette kom til å være en litt barnslig tegneserie, men der tok jeg jammen feil. Tegneserien som filmen er basert på er full av blodig vold og galskap. Stanley Ipkiss er bare den første til å ta på seg masken, både politi, skurker og dumme tenåringer prøver ut masken, og det ender aldri bra. Hver person har sin egen vri på maskens oppførsel, men det ender som oftest med et høyt antall dødsfall, ofte på ganske fantasifulle måter. Den jeg hadde mest sansen for i serien er Walter, maskens fåmælte nemesis. Der har du en tøffing som går sin egen vei.

Det må være oppleseren. Leste ferdig boken nå i dag, og jeg syntes den var like bra som de første to i serien.

Lettlest og spennende ungdomsbok. Gikk veldig fort å lese igjennom. I bok to er det ikke heksene som er problemet, men en ånd som kalles Illmaren. Og så kirkens inkvisisjon da. Merker at jeg blir lett irritert når folk bruker religion som unnskyldning til å begå udåder.

Ble også litt overrasket over å se at gjennomsnittsalderern på de som eier boka her på bokelskere er 35 år. Trodde jeg ville dra alderen opp, og ikke ned. Men det er jo bare hyggelig det. Skal visstnok bli film av denne bokserien også. The Seventh Son kommer ut neste år. Jeff Bridges passer ikke til skrømtvokteren slik jeg ser ham for meg, men kan jo bli bra allikevel. Blir spennende å se. I mellomtiden skal jeg i alle fall få lest flere bøker i serien.

Tror ikke denne boken vil stjele særlig mange lesere av vampyrbøker, men det finnes sikkert bedre engle-bøker der ute. Syntes boken startet lovende, men så ble det for kjedelig for min del. Har aldri likt tilbakeblikk, eller flashbacks, noe særlig. Og når den gamle nonnen Celestine begynte å fortelle om utdanningen sin falt jeg litt av lasset. Ble et slit å lese etter det, men må innrømme at boken tok seg opp når den endelig kom tilbake til nåtiden igjen. Hadde ikke forventet meg den slutten :-). Hadde det ikke vært for det lange og kjedelige midtpartiet ville denne ha vært ganske bra.

Leser når som helst og så ofte jeg kan. Jeg til og med skipper lunsj på jobb av og til, og finner et sted hvor jeg kan være alene og bruke lunsjtiden til å lese litt i stedet. Jada, kall meg sær. Men favorittiden er vel natten. Da kan jeg lese så lenge jeg kan uavbrutt. Bortsett fra når jeg må stå opp da. Men jeg er et nattmenneske. Det er da verden står stille og det føles ut som om jeg er den eneste i verden. Da er det godt å bare kose seg med en bok:)

Er kanskje en bok-snobb, men så fremt det er mulig kjøper jeg alltid innbundet.

Denne bringer tilbake mange spill-minner fra barndommen :-) Mega Man, eller ロックマン Rockman som han opprinnelig het på japansk, var en veldig populær spillserie i sin tid. Denne tegneserien starter på slik det første spillet gjorde, hvor Dr. Light nettopp har bygd seks Robot Masters som skal hjelpe menneskeheten. Dessverre er den onde Dr. Wiley sjalu og saboterer robotene så de går amok. Dr. Light, som en slags moderne Gepetto, har også bygd seg en robot-sønn og en robot-datter (Rock og Roll heter de, doktoren liker musikk forstår dere). Rock vil stoppe Robot Masters, så doktor Light bygger ham om til Mega Man. Litt barnslig, noe mangastilen også fremhever, men morsom nok til at jeg fikk lyst til å lese mer, men det kan kanskje ha noe med at jeg har spilt spillene.

Liker The Walking Dead veldig godt, så tenkte jeg skulle se hva annet Robert Kirkman har laget. Og da kom jeg over denne: Super Dinosaur. Den handler om Derek Dynamo og hans tyrannosaur-venn Super Dinosaur, forkortet til SD i kampens hete. Sammen med faren, Doktor Dynamo, kjemper de mot den gale vitenskapsmannen Max Maximus og hans dinosaur-menneskehybrider. Derek er litt irriterende innimellom, men den elskelige SD, i sine mange kamp-drakter, kompanserer for det. Det er tydelig at serien er inspirert av både Iron Man og Power Rangers. Her er det masser med galskap og moro. Bare skurkenavnene får meg til å glise: Painkylosaurus, Terrordaktyl, Tricerachops (hun har øks), Doometrodon og Squidious (man får skikkelig lyst til å sette en "Darth" foran). Om man klarer å overse hvor virkelighetsfjernt alt dette er, så er denne tegneserien, for å bruke Dereks favorittord, "Awesome".

Tøffe krim-tegneserier. Mange av overraskelsene virker litt klisje-aktige i dag, men alle klisjeer måtte jo starte et sted. Både tegningene og det voksne innholdet er fremdeles gode nok til å kunne måle seg med moderne tegneserier. Lurer litt på hvordan dagens tegneserier hadde vært dersom sensuren til Comics Code ikke hadde tvunget EC til å legge ned på 50-tallet.

Hadde lenge vært nysgjerrig på De dødes bibliotek og under mammutsalget i fjor måtte jeg bare ha den da jeg først kom over den. Visste egentlig ikke så mye om hva den handlet om, men noen bøker vekker sånn nysgjerrighet bare ved hjelp av coveret og tittel. Rart det der.

De dødes bibliotek handler om flere innbyggere i New York som mottar et noe spesielt eller skal jeg si grotesk, postkort fra en fremmed. På postkortet står det dødsdatoen til mottakerne. Veldig oppløftende postkort, ikke sant? Like etter blir mottakerne av disse postkortene funnet døde. Er det bare en tilfeldighet eller er det en kreativ drapsmann på ferde? Will Piper er satt på saken og får en noe temmelig spesiell sak å løse.

Jeg hadde ingen forventninger til denne boka før jeg begynte å lese den. Jeg hadde Da Vinci - Koden litt i baktankene da jeg først skulle starte på den. Regnet med det var noe konspirasjonsgreier, nåtid som møter fortid og diverse. Det er det jo også. Jeg er litt lei av bøker som ligner på Da Vinci-Koden. Men selv om De dødes bibliotek ikke hadde noe med Da Vinci - Koden å gjøre (bortsett fra litt konspirasjonsteorier) så var denne boka veldig spennende, og litt kreativ. Boka hjalp mine 30 minutters lange bussturer til å bli veldig korte, og det hendte seg faktisk at jeg skippet noen lunsjtider på jobb hvor jeg stakk av for å sitte ute og lese litt i stedet da det var oppholds. Det høres utrolig sært ut, men av og til skipper jeg lunsj på jobb for å gjemme meg litt unna i området for å være i fred med en bok. Det gjorde jeg blant annet med De dødes bibliotek og det var verdt det.

Liker du mordgåter, gamle hemmeligheter og nåtid som møter fortid da er De dødes bibliotek noe for deg.

Lettlest, spennende og morsom. Dette er andre bok om Kris Longknife og den er minst like bra som den første. Hun kommer fra en styrtrik og beryktet familie, og havner alltid i masse trøbbel, denne gangen fanget på en planet i karantene pga ebola, selvsagt styrt av fiender som vil drepe henne. "Those damned Longknives" er et vanlig uttrykk i denne fremtidsverdenen, og det med rette. Det er litt beleilig at hennes rike og noe spesielle familie alltid gir henne oppfinnelser, teknologi og penger nok til å klare det meste, men bortsett fra det, så er dette et heftig romeventyr. Jeg koste meg skikkelig med denne boken, og ser fram til å lese neste. Spesielt med tanke på bokens siste setning: "Oh, Lordy! The Navy is in for it now."