Bokelskere.no

Da er det helg igjen selv tiden snegler seg av sted. Dagene er så lange når man trør hjem. Det er ikke noe særlig at leselysten er i dvale. Opplevde det selv for en liten stund siden og det var veldig frustrerende. Jeg har ikke tid til å bare se på bøkene. Jeg må lese dem:)
Tidligere denne uka fullførte jeg Historien om Pi av Yann Martel. Trodde ikke det ville være en bok for meg siden det ikke var min sjanger, men du verden, boka tok meg med storm. Har du ikke lest den så anbefaler jeg virkelig den. Det er en perle! Bare angrer meg på for at jeg ikke har lest den mye tidligere.

Og i natt fullførte jeg The hunger games av Suzanne Collins. Jeg skjønner hysteriet angående den boka/trilogien, men følte ikke at den var helt wow som "alle andre synes". Den var bra og spennende, men jeg ble bare ikke helt begeistret. Aner ikke hvorfor. Men likevel en grei bok å få med seg. Syns bare den ikke var så spesiell.

I helga skal jeg begynne på Den siste lærling: Heksenes hevn av Joseph Delaney. En bok/serie jeg har vært lenge nysgjerrig på. Fantasy blandet med grøss. Jeg leser jo alt av grøss og bokomslaget er helt rått så tror ette er noe for meg:)

Og jeg har planer om å kanskje fullføre Død i morgen av Peter James som jeg har holdt på med en god stund nå. Boka er ikke kjedelig, men den er bare ikke så intens. Den er litt langtekkelig i enkelte deler. Likte Levende begravet av samme forfatter mye bedre. Kanskje boka vil ta seg opp etter hvert. Jeg har i hvert fall ikke tenkt å gi meg.

Boka som du leser angående de synske i fornemmelse for mord virker spennende. Husker jeg så det programmet på tv for mange år siden. Og jeg har lest en del lignende bøker da av synske mennesker som var med i Åndenes Makt. Blant annet Lena Ranehag og som var en av de synske i fornemmelse for mord. Jeg er litt i tvil angående spøkelser, synske evner og overnaturligheter, men samtidig syns jeg det er vanvittig spennende og leser bøker og ser programmer om det. Jeg syns det overnaturlige er kjempespennende! Kall meg gjerne rar, men, men ... Noen sære interesser må man jo ha:-)

Håper leselysten din kommer i løpet av helga. Det er ikke meningen at innleggene mine blir så lange, men jeg kan ikke noe for det:)

God helg!

Da er vi like "sære" begge to. Facebook kommer aldri til å få tlf - nummeret. De får heller ikke en gang utdanningslisten min. Noe vil jeg da ha for meg selv;)

Jeg får ta sjansen da og kjøpe meg filmen den dagen jeg får øye på den. Og så har jeg noe å glede meg til fremover:)

Tusen takk, Lillevi:) Så koselige tilbakemeldinger:) Håper du kommer til å lese boka en gang til. Det har jeg også lyst til en gang i fremtiden og det er få bøker jeg har lyst til å lese en bok om igjen. Så sånn sett er den magisk. Historien om Pi er magisk på mange måter. Angrer meg bare på at jeg ikke har lest boka tidligere:)

Tusen takk. Kanskje jeg skal våge å se filmen likevel, da:)

Hvordan beskriver man en magisk bok med verdighet uten å overdrive?

Til tross for at denne boka ikke har noe med magi å gjøre, så oser den av nettopp det. Grunnen? Boka består av originalitet og tok meg med storm. Det er det ikke alle bøker som gjør.

Pi, broren, og foreldrene hans blir med på et skip for å frakte dyrene fra dyrehagen de eier i India til andre dyrehager i Amerika. Men en natt våkner Pi over at noe ikke stemmer. Skipet står i fare for å synke og på en eller annen måte havner han i en livbåt. Han deler livbåten med en sebra, hyene, orangutang og en bengaltiger. I livbåten speider Pi etter tegn til land, men alt han ser er hav, hav og atter hav. Vil han overleve i denne livbåten og vil de overleve hverandre, spesielt med tanke på at at han deler livbåten med en bengaltiger?

Historien om Pi er en bok som jeg har kviet meg til å skrive om veldig lenge nå, ikke fordi at jeg ikke likte den, tvert i mot, men hvordan beskriver man en fantastisk bok uten å overdrive totalt? Jeg visste ikke på forhånd at jeg ville falle pladask for denne boka for ærlig talt så trodde jeg ikke at det var min kategori i det hele tatt, så sånn sett er det fint å ikke ha høye forhåpninger på forhånd. Det har en tendens til å ødelegge alt. Jeg fikk veldig lyst til å lese filmen etter at jeg så filmtraileren, men som den nerden jeg er må jeg alltid lese boka før jeg ser filmatiseringen. Det er den riktige rekkefølgen for meg.

Boka virker som en høyst usannsynlig "røverhistorie" spør du meg, og det er det som er meningen med innholdet også. Meningen med boka er å eksperimentere med fortellerkunsten og det klarrer forfatteren Yann Martel med glans. Selv om jeg så slutten komme, at jeg forsto den ganske tidlig, så er den likevel genial. Det er en av de mest utspekulerte bøkene jeg har lest på lenge. Selv om jeg strevde litt med boka i begynnelsen. Jeg strevde med å komme meg gjennom de 70-100 sidene fordi den første delen for meg virket litt tung og langtekkelig. Men etter at jeg kom til andre del gikk sidene av seg selv og handlingen ble en fryd å lese. På mange måter. Jeg ville vite hva som skulle skje videre og hadde en slags gjettelek med meg selv om jeg fikk rett eller ikke når det angikk slutten.

Yann Martel leker seg med å sprenge grensene med det virkelige og det uvirkelige. Hva er sannsynlig og hva er ikke og setter oss lesere på en slags prøve. Det har jeg virkelig sansen for og på den måten er det for meg vanskeligere å glemme boka. Den henger i meg fremdeles selv om det er en stund siden jeg leste den ut. Den kommer til å hjemsøke meg lenge og jeg sitter fremdeles litt og grubler over den. Det betyr at boka har gitt et stort inntrykk, og det liker jeg! Den får meg til å tenke og undres over så mye. Man blir litt satt ut på en måte. Det er sjelden jeg blir satt ut.

Historien om Pi er både en herlig og grusom bok. Den vil få deg til å tenke, undre og se på en bok på en litt annerledes måte en før, kanskje. Hvor langt er et menneske villig til å leve? Hva er det som driver oss? Er det meste mulig? Hva er det som bor i oss? Hva ville du ha gjort hvis du var Pi? Les boka sier jeg bare! Det går ikke an å sette ord på den før man har lest den selv.

Jeg har meget lyst til å se filmversjonen, men tviler på at det blir en like magisk opplevelse som å lese boka. Vi får se.

Det er sant. Jeg leser både engelsk og norsk, men i de siste årene har jeg lest veldig mye engelsk. Selv om jeg ikke ser mye skrivefeil der så syns jeg at jeg får med meg fortellerstemmen til forfatteren bedre enn bøkene som er oversatt. For mange forfattere, spesielt de jeg leser mye av, mister "stemmen sin" i oversettelsen, hvis du skjønner hva jeg mener?

Takk for tilbakemelding, og ja, jeg må bare bli tålmodigere. Jeg er ikke bygd til å trø hjemme og "vente på å bli bra igjen". Det blir for langdrygt for meg, men har vel ikke noe annet valg. Får vel sparken hvis jeg møter tidligere enn planlagt på jobb så vil ikke risikere det heller:) Men trøster meg med at jeg har fått lest en hel del i alle ukene jeg har trødd hjemme selv om leselysten forsvant i fire dager. Håper det aldri skjer igjen:)

Kos deg med gode bøker i høst:) Det skal jeg gjøre:)

Både dårlig oversettelse og skrivefeil irriterer meg, men ikke nok til å ødelegge selve leseopplevelsen. Jeg ser etter et bra og unikt plott. At boka fenger meg og har dybde er noe jeg setter større pris på. Men leser for det meste på engelsk enn norsk. Det har jeg nesten alltid gjort, i hvert fall i det siste. Det har bare blitt sånn.

Har slitt med formen i hele ¨r. Var sykmeldt de to første månedene tidligere i år og etter en lang sommerferie med fire uker ble jeg sykmeldt igjen i fire uker. I mellomtiden har jeg jobbet både 50 og 60%. Jobbet 100% i fjor og jobbet en god del overtid. Så hele året har vært en skikkelig nedtur. Og er dermed lei av å trø hjemme av mange grunner. Jeg blir ikke bedre av den grunn:) Jeg liker som du sier å være til nytte og gjøre noe fornuftig og heller lese om kveldene når jeg har gjort en god jobb. Jeg liker ikke å leve som en slask som jeg gjør nå:)

Men, men, som du sier jeg må bare være tålmodig og prøve å gjøre det beste av det. Jeg trøster meg med at det er allerede høst (den fineste årstiden!) og at det blir mange lesekvelder fremover nå som kveldene endelig er mørke. Da trenger man ikke å ha god samvittighet for å daffe på sofaen om kveldene med en god bok og drikke kaffe/te til:)

Akkurat nå lengter jeg tilbake til hverdagen. Jeg liker dager med litt struktur best, men jeg får holde ut noen uker til og trøste meg med at jeg rekker i det minste å lese The hunger games, den første boka i trilogien før jeg eventuelt blir delvis friskmeldt igjen:)

Gled deg til I den skogen. Den er vanskelig å legge fra seg. Leste den på engelsk for noen år siden og den er min favoritt av Harlan Coben. Anbefaler også Hold tight (Hold tett) av samme forfatter. Meget spennende bøker!

Jeg kom ikke på at det var helg før nå. Sånn er det når man er sykmledt og går hjemme om dagene. Gleder meg til denne måneden er over og komme tilbake på jobb igjen i september. Jeg liker bedre å være til nytte enn å trø hjemme hele dagen. Det er ikke noe for meg. Det er i alle fall sikkert.

Lesingen denne uka har dessverre gått litt trått. I fire dager dalte leselysten betraktelig ned uten grunn og det har ikke skjedd før i år. Men i dag fikk jeg leselysten endelig tilbake igjen. Så jeg leser fremdeles i Historien om Pi av Yann Martel og Død i morgen av Peter James, akkurat som forrige helg, men har bare kommet litt lengre. Og i dag har jeg fått lest mye i Historien om Pi etter at leselysten kom tilbake.

Blir det tid til overs denne uka skal jeg begynne på The hunger games av Suzanne Collins. Det føles ut som om jeg er den eneste i verden som ikke har lest den ennå. Dessuten så har den stått så lenge ulest i hylla nå at det er på tide å lese den. Får bare dårlig samvittighet over å ha bøker som jeg ikke har lest, og dem er det mange av. Så jeg prøver å ikke lese bare "nye" bøker hele tiden. Blander heller litt nytt med litt gammelt.

Ellers har det vært oppholds siden onsdag. Fra søndag og tirsdag regnet det i bøtter og spann. Torsdag var det værandadag. Så det går opp og ned med været akkurat som formen min:)

Innekos er rett og slett ikke verst. I alle fall ikke på denne årstiden. Høsten er min favorittårstid, og det har endelig blitt mørke kvelder igjen. Da er det godt å være inne og lese bøker med en god kopp kaffe/te til:)

God helg!:)

Jeg avbrøt noen få bøker da jeg var yngre, men det har jeg sluttet med. Det gir meg bare dårlig samvittighet så nå fullfører jeg bøkene uansett om det tar meg 3-5 måneder eller 1 år å lese ferdig. Jeg liker ikke å ha halvspiste bøker liggende så derfor velger jeg heller å lese dem.. Bruker de fleste bøkene på noen få dager, spesielt de som er meget spennende og bøker som ikke fenger noe særlig bruker jeg lengre tid på. Men det er greit det. Jeg har det ikke noe travelt.

PS: Jeg syns også at Flink pike var veldig kjedelig. Fullførte både Flink pike og Mørke rom av samme forfatter. Syns G.Flynn er temmelig oppskrytt. Syns de psykologiske thrillerne hennes er kjedelige enn mange andre psykologiske thrillere jeg har lest.

Denne type bøker går visst aldri ut av mote ...

Det er litt vanskelig å omtale en bok på bare 99 sider, men jeg gjør et forsøk likevel. Jeg fikk denne som leseeksemplar av Cappelen Damm sammen med to andre bøker fra Marg&Bein-serien. Røper ikke hvilke bøker det er akkurat nå.

Dødens ansikt er en av mange bøker i Marg&Bein - serien som skrives av forskjellige forfattere. Innholdet i Dødens ansikt er en ganske mørkt og handler om apokalyptisk undergang, så og si ... Seks ungdommer befinner seg i en by som er bombet og fullstendig knust. Er resten av verden bombet sønder og sammen også? De seks ungdommene må etter hvert ut av bunkersen de er i. De må tross alt ha mat og vann. Forhåpentligvis finne andre overlevende der ute, hvis det er noen og komme seg vekk fra elendigheten på en eller annen måte. For å klare dette må de stå sammen om dette. Kan de stole nok på hverandre for å overleve?

Marg&Bein minner meg litt på bokserien Grøsserne (org.tittel: Goosebumps) som jeg leste på 90-tallet, og som jeg var fullstendig hekta på og som gjorde meg til en ivrig leser. Det var også en serie bestående av tynne grøssende bøker. I likhet med Marg&Bein bøkene var det bøker man ikke trengte å lese i kronologisk rekkefølge. For hver bok besto av en ny historie og med nye personer hele tiden. De hadde ikke noe sammenheng med hverandre. Det eneste forksjellen som jeg kan tenkte ut nå mellom Grøsserne og Marg&Bein er at bøkene til Marg&Bein bøkene er skrevet av forskjellige forfattere, og bøkene i Grøsserne var skrevet av bare en forfatter og han skrev nesten 70(!) bøker i serien. Jeg leste alle og tror jeg har alle, i alle fall nesten alle i hylla nå. Det er bøker jeg nekter å kvitte meg med. Noen bøker betyr mer for meg enn andre. Sånn er det bare.

Måten Dødens ansikt ble skrevet på og oppsettet minte meg veldig mye på Ti små negerbarn av Agatha Christie der noen rimevers i med makabert innhold i hvert kapittel blir brukt. Det er en fiffig måte å avslutte hvert kapittel på, men ikke originalt, bare lite brukt. Jeg er også glad i å lese bøker der settingen befinner seg i en dystopisk/apokalyptisk verden. Det er kreativt og spennende. Det har blitt en trend å skrive om i ungdomsbøker, virker det som og noen bøker for den voksne målgruppen, også. En sjanger som virkelig selger. Men det negative med den type setting i Dødens ansikt er at 99 sider blir alt for kort til å bygge opp en så voldsom og dramatisk spenning. Historien trenger bedre tid til å vokse og utfolde seg, både når det gjelder plottet og karakterene. Vi som leser, i hvert fall ikke denne leseren, rekker ikke å sette seg godt nok inn i situasjonen eller den verdenen som her Jon Ewo skapte til å virkelig boltre seg inn i handlingen. På den måten blir boka for kort. Jeg er sikker på at handlingen i seg selv hadde blitt mye bedre hvis boka var fetere eller en del av en trilogi. Samtidig så vet jegogså at det er meningen at bøkene skal være korte for å vekke leselysten blant de unge, men likevel savnet jeg litt mer dybde på mange plan.

Alt i alt var det grei lesing, men dessverre ikke noe minnerikt.

Når man leser mye fra samme sjanger, er det lett å forvente noe mer ...

Ungdomsbøker har eksplodert de siste årene, spesielt bøker blandet med fantasy, horror og overnaturligheter. Og det virker som om den ene ungdomsboka etter den andre blir filmatisert. Dette er ingen bok som skal bli filmatisert, og er kanskje noe litt ukjent, men passer inn i popularitetslitteratur som ungdom leser i dag. Jeg leser bøker både for voksne og ungdom. Jatakk, begge deler, men foretrekker nok bøker for voksne. Det gjorde jeg vel også da jeg selv var ungdom. Jeg ville da gjerne lese grøss og krim som var beregnet for den voksne målgruppen.

Nå leser jeg både fra forskjellige målgrupper og sjangre for å utfordre meg selv og få litt varisjon i tillegg. Og horror (grøss) er noe jeg alltid har vært svak for. Jeg ser alle skrekkfilmene jeg kommer over og leser alle skrekkbøkene jeg kommer over. Derfor måtte jeg prøve meg på Unrest av Michelle Harrison. Hvordan jeg fikk vite om denne boka,husker jeg ikke. Ikke gjennom youtube i hvert fall, men kom over boka rent tilfeldig og måtte bare lese den!

Den tar jo for seg interessante temaer som søvnparalyse og ut av kroppen - opplevelse, selv om denne boka er ficton. Om 17 år gamle Elliott, som er død i to minutter etter i en dramatisk ulykke. Helt siden ulykken har han følt seg annerledes. Han sliter med å sove, og når han først endelig sovner, blir han ofte paralysert i søvne, ser mørke skygger og oppdager at han er på et helt annet sted i rommet mens kroppen hans ligger igjen i senga. Det høres helt jævlig ut, ikke sant? Samtidig så spøker det i leigheten som han deler med faren. En kvinne skal ha tatt livet sitt på badet deres mange år før de flyttet inn. Kan Elliott bruke disse merkelige egenskapene hans til noe nyttig, eller blir han aldri seg selv igjen? Må han slite med denne gaven/forbannelsen resten av livet?

Høres ganske spennede og dramatisk ut, ikke sant? Jeg hadde i alle fall store forhåpninger til boka, men store forhåpninger er som kjent, kan ødelegge alt. Jeg så og si slet meg gjennom boka istedet for å fryde meg over den. For det første så irriterte jeg meg over skrivemåten, og for det andre så irriterte jeg meg grønn over hovedpersonen, Elliott. Jeg irriterte meg over skrivemåten for det var stor mangel på innlevelse. Det var for meg både platt, langdrygt og lite med spenning. Jeg satt hele tiden og ventet på at det skulle skje noe, og da det endelig skjedde noe, tenkte jeg, var det alt? De dramatiske og de spennende scenene ble på en måte litt traurige og langdryge Forutsigbare. Og hovedpersonen Elliott, ble jeg fort mett av på mange måter. Han sliter med å sove, han er redd for å sove, han må finne ut hvorfor ting er som de er og mas, mas, mas. Det var på en måte bare meg, meg og stakkars meg gjennom hele boka. Jeg ble alvorlig talt lei av å lese om ham. Og de andre hovedpersonene brydde jeg meg ikke stort om heller. Bare pappfigurer hele gjengen. Jeg vet at dette er en kort bok på bare 375 sider, men likevel håpet jeg på noe mer ut av både handlingen og personene. Men alt i alt var innholdet meget tynt.

Unrest er dessverre ingen bok å skryte av og en bok som fort blir glemt. Jeg hadde håpet på noe mer enn dette siden den hadde lovende potensiale. Boka blir kanskje bedre likt for nybgegynner i denne sjangeren, men for meg ble det for mye av det samme som jeg har lest tidligere. Ikke noe nytt.

Takk for det:) Ja, det er kjedelig når kroppen ikke fungerer som den skal, og jeg liker ikke å være ubrukelig. Vil heller være på jobb. Jeg får bare ta tiden til hjelp.

God helg:)

Jeg får forte meg å lese boka for å se filmen:) Har hørt flere som har sagt at filmen er bedre enn boka, noe som er sjeldent:)

Hei. Jeg som hadde gledet meg til den grå hverdag etter en lang og unødvendig ferie er ironisk nok sykmeldt resten av måneden. Det ble bare en dag etter første arbeidsdag og en liten halvtime dagen etter før jeg bare måtte dra hjem. Så jeg må slite med noen lange uker til. Lei av å trø hjemme nå, altså, men ikke noe å gjøre med det. Jeg får vel bare lese for å holde humøret oppe:)

I natt ble jeg ferdig med Unrest av Michelle Harrison. Kjedelig ungdomsfantasy som jeg er glad jeg er ferdig med. Har lest bedre bøker innenfor den sjangeren.

I helgen har jeg tenkt å bli ferdig med Marg&Bein: Dødens ansikt av Jon Ewo. Den er bare på 99 sider og burde ha lest den ferdig for lenge siden, men formen min er som en jo-jo. Denne uka har ikke vært like effektiv som de ukene har gått.

Jeg skal også lese videre i Historien om Pi av Yann Martel. Den er litt langdryg, men håper det tar seg opp. Har så lyst til å se filmen, men bok først.

Blir det tid til overs på søndagskvelden skal jeg begynne med Død i morgen av Peter James. Lenge siden jeg har lest noe av ham nå, og vanlig krim generelt.

Kos deg videre på verandaen, og ha en riktig god helg:)

Man skal ikke tro alt det man leser, men ...

Forfatteren er tidligere fallskjermjeger. Ingen trodde på at han ville klare det, men han hadde viljestyrke og tro nok på seg selv til å oppfylle drømmen. Grunnen? Det er bare å styrke seg opp, mentalt. Å pushe seg selv til det optimale. Det er det hele boka dreier seg om.

Denne leseren er ikke heftig og begeistret over selvhjelps/selvutviklingbøker. Det meste fra den sjangeren virker for meg å være bare humbug, men likevel er det noen få av disse bøkene som gjør meg nysgjerrig. Ikke fordi disse bøkene bokstavelig talt angår meg, men jeg er interessert i psykologi generelt. Jeg elsker å lese psykologiske thrillere, grøss og krim. Fordi det er interessant å vite hvordan mordere og vanlige mennesker (både i fiction - sjangeren og basert på sann historie - sjangeren) å vite hva de tenker og hvorfor de gjør som de gjør i enkelte situasjoner. Men denne boka handler ikke om mordere eller ekstreme situasjoner, men hvordan vi tenker og hvordan vi kan få tankene våre på rett spor. Jeg syns det er et interessant tema. Tankemønster er noe jeg syns er veldig fascinerende, og ja, jeg vet, jeg har interesse for mange sære temaer. Jeg kan ikke noe for det.

Erik Bertrand Larssen er mentaltrener. Han forteller ikke kundene sine hva de skal tenke, og det er heller ikke snakk om overføring av tanker, men her er det snakk om å være fokusert! Målet hans er å provosere folk han jobber med til å finne de beste sidene av seg selv. Hjelpe dem til å finne ut hva de vil endre på angående livssituasjoner de er i. Hva vil jeg endre på, skal jeg nøye meg med å være middelmådig med det jeg jobber med eller skal jeg bli best? Er det noe mer jeg ønsker ut av livet eller er jeg fornøyd med ting som de er nå? Hvis man vil satse på noe nytt eller et meget høyt mål, så legger boka vekt på å være tålmodig. Å nå målene sine, små eller store er noe som ikke skjer over natta, men over i en lengre periode. Jobbe jevnlig mot målet litt etter litt hver dag. Følge gutsen og gi blaffen i hva andre mener om måleneman har bestemt seg for. Det er det som legges vekt på i boka. Det er om å ta de riktige valgene og jobbe videre derfra. Det er det som er hele grunnlaget for å få til en bedre utgave av seg selv.

Bli best med mental trening er ikke en bok jeg ble helt overbegeistret av, men syns den ga gode og ærlige råd underveis om hvordan vi skal være tålmodige, ha guts til å nå det vi drømmer om uten å bry oss om hva andre måtte mene om det, og bare satse alt for å bli best. Det handler om hvor mye vi tåler. Nedturer gjør oss bare sterkere. Alt som trengs er bare å finne mental styrke. Utfordre seg selv. For her er det snakk om å få det meste ut av livet og utnytte tiden best mulig. Ingen vil vel angre for resten av livet på noe de ikke tok sjansen på? Det er ingen tvil om at Erik Bertrand Larssen har god innsikt, og jeg skulle ønske jeg var bare så halvparten så positiv og modig som ham.

Ja takk til flere seriøse ungdomsfantasybøker.

I forrige uke var jeg oppslukt av en murstein. En ungdomsfantasy på over 500 sider som bergtok meg på mange måter. For en gangs skyld var det ikke amerikansk ungdomsfantasy, men svensk. Endelig legges det vekt på skandinaviske fantasybøker og tidligere i år fikk jeg to norske fantasybøker som jeg skal omtale neste måned. Jeg gleder meg!

Denne boka fikk jeg av bokbloggeren Mari tidlig i fjor (Unnskyld, unnskyld, unnskyld!) for at jeg ikke leste den før nå. For det første ville jeg ikke lese boka mens "alle andre" leste den, (jeg er allergisk mot å følge strømmen), og i ettertid var det flere bøker som fristet mer. Men ... bedre sent enn aldri! Tusen takk igjen for boka, Mari. Jeg har i det minste lest Night School av C.J. Daugherty og den leste jeg vel nesten med en gang. Jeg fikk den samtidig som jeg fikk Sirkelen. Men nå er jeg veldig glad for at jeg endelig fikk somlet meg til å lese Sirkelen for den var vanskelig å legge i fra seg. Nå får dere vite hvorfor!

En gruppe ungdommer fra samme videregående som ikke har noe annet til felles eller egentlig ikke har noe med hverandre å gjøre, opplever plutselig rare ting sammen. Uforklarlige ting, men de er sikre på en ting: Det er de som forårsaker disse merkelige tingene. Hvorfor, og hva er deres oppgave? Samtdig dør noen studenter på skolen, en etter en. Er det en selvmordspakt som media hevder som er årsaken eller er det noe annet som foregår? Og hva kan de gjøre for å stoppe det?

Boka virket for meg veldig spennende, men samtidig var jeg meget skeptisk. Jeg var meget skeptisk fordi jeg alltid tar avstand til bøker som får veldig mye oppmerksomhet, både av media og lesere. Da velger jeg heller å vente med disse bøkene til hysteriet har lagt seg eller ikke lese den i det hele tatt. Sånn har det alltid vært for meg. Men i dette tilfellet er jeg glad for at jeg valgte å lese den. Det er lenge siden en fantasybok for ungdom har holdt meg som limt til boka. Selv om plottet i seg selv ikke var det mest originale jeg har lest, var det mange av karakterene som var en fryd å lese om og bli bedre kjent med. Vi blir godt kjent med dem både som seg selv, blant sammen med de andre og hvordan det er på hjemmefronten. De var spennende å lese om på hver sin måte.

Syns det er feil av baksiden å sammenligne denne boka/trilogien med Twilight og Fucking Åmål. Syns ikke de har noe til felles og jeg var usikker på om jeg ville like boka så godt som jeg gjorde for jeg liker hverken Twilight eller Fucking Åmål. Likevel tok jeg sjansen på å lese Sirkelen og det er jeg glad for at jeg gjorde! Gleder meg til å lese neste bok i serien, Ild, og følge disse ungdommene videre. Det blir spennende!