Bokelskere.no

Tusen takk! Ideen at folk kan dikte inn mye rart om andre, har jeg fått som moderator i et forum på nettet. Det gjelder meg selv også, for jeg har truffet mange fra det forumet IRL og ble forskrekket over hvordan jeg ubevisst har trukket slutninger som har vært helt feil. Men jeg kan jo ikke sikkert overføre erfaring fra den sammenhengen til en annen.

Hvis du skal lese mange bøker, kunne du vurdere ei bok som beskriver det urbane livet, så du får kontrastene? Og så kan du jo ta med deg Børli, som jeg ser du (også) liker. Å lese noe en har lest før, gir god ro i sinnet for mange.

Det er kanskje bare slik at her var det mange av dem som var opptatt av profilbilder som syntes denne tråden var interessant? Det kan hende de som er mest opptatt av profilbildet ikke følger deg, men er det så viktig, da? Vi kan ikke prate like mye med alle her i verden. Jeg er sikker på at det også er mange som tenker som deg om profilbilde her. Jeg er litt der selv. Men av og til har jeg lyst til å lese presentasjonen til noen. Og jeg kom på ved hjelp av denne tråden at før jeg svarer noen, bør jeg av og til kikke på profilen og se på alder. Hvis personen har ønsket å oppgi den.

Som nokså ny her, følger jeg foreløpig bare de jeg kjenner IRL fordi det er koselig å se hva folk jeg kjenner leser. Av og til kikker jeg innom profilen til noen som leser og kanskje sier noe interessant om ei bok jeg selv har et sterkt forhold til, og hvis noen stadig dukker opp, kommer jeg nok til å følge dem til slutt.

Jeg ser ikke ofte på profilbildene. Kanskje gjør jeg det dersom jeg lurer på om innlegget er skrevet av en mann eller kvinne. Men spørsmålet ditt minner meg om hvor mye folk kan dikte inn i personer de snakker med i et forum på Nettet. Farlig, farlig, sier nå jeg. Selv valgte jeg å ta et bilde dels skjult bak yndlingsboka mi for å være litt anonym. Men jeg lese nå om annet enn nevrotiske filifjonker og hemuler som lærer seg å stole på seg selv.

Nå er han voksen, sier du? Det var det som først og fremst slo meg: Han beskrives jo like umoden nå som før, men han er jo ti år eldre enn i Charlotte Isabelle. Og nå er han i tillegg edru gjennom hele boka og kan ikke skylde på det, heller. For meg ble det sånn at jeg mistet helt grepet på Jarle nå og tenkte at OK, da har jeg diktet for mye inn i de tre første bøkene. Noen nevnte Elling, og tanken slo meg også. Hvor mye orker en å lese om ekstremt syke sinn? Da må det i såfall beskrives på en annen måte.

Det forteller ikke boka noe om. Det er vel et sitat, det og...

Jeg kjøpte den pga beskrivelsen av Drammen, min relativt nye hjemby. Men beskrivelsen av det å være temmelig på bærtur i forhold til verden omkring seg var veldig fascinerende. Og vi damer er nok ofe like mye på bærtur vi også, på vår måte,og har også mye å lære om vi ikke fokuserer på detaljene. Jeg skjønner at man kan få lyst til å legge den i en eske. Det er bøker som dette som er de ekte grøsserne.

Det var ikke forlaget sin skyld. Bokhandelen sier i dag at de hadde lagt den inn på feil forlag... eller noe sånt... og nå kommer den snart.

Du skrev: "Jeg kom til et punkt hvor jeg var så "effektiv" i min utnyttelse av tiden (som gikk til lesing, lesing, lesing) at jeg til slutt fikk behov for å høre mer av mine egne tanker." Den likte jeg!

Siden vi i Norge også har blitt oversvømmet av tenk-positivt-bølgens villere utvekster og disse i stor grad kommer fra USA, hadde det vel vært spennende for en del av oss norske lesere om boka hadde handlet litt mer om de fenomenene vi ser her, og mindre om tenk-positivt-prester og annet vi ikke plages med her. Men jeg mener ikke at det dårlige i boka var at forfatteren ikke bevisst rettet seg mer mot det skandinaviske markedet, det hadde bare gjort boka mer interessant for oss. Og uansett undertittel, synes jeg man kunne ha et berettiget håp om å finne mer av det vi også kan kjenne igjen her hos oss.

Bøker modner en språklig i hvertfall, og det å møte mennesker i bøker stimulerer jo også ens menneskekunnskap, men i det siste tilfellet må en også ut i verden og møte menneskene så et har et ekte grunnlag å reflektere i forhold til. Jeg tror det i stor grad er de virkelige menneskemøtene som er grunnen til at jeg nå forkaster stadig fler selv godt skrevne bøker fordi menneskeskildringene ikke er troverdige. Jeg har nevnt før "La meg synge deg stille sanger" som et eksempel på det.

Jeg må si jeg er ganske skuffet over boka, jeg. Hun har alle muligheter til å gi godt begrunnet kritikk, mens jeg synes hun går for kjappe løsninger og billige argumenter, som å beskrive stygg påkledning osv hos personer som samtidig har gått seg bort i tenk-positvt-bølgen, og ikke hører saken til.

I tillegg er mye av boka angrep på veldig amerikanske fenomener som det er vanskelig for oss å vurdere og ha nytte av, og det var en tilleggsskuffelse.

Men temaet er viktig og ei sakelig og krtisk bok om dette trengs. Så får vi nøye oss med denne i mens...

Nå er det tre uker siden jeg bestilte boka i bokhandelen. Det virker som forlaget somler med å sende den fra seg?

Hvem skulle i såfall bestemme hva som er seriøst? Noen vil være udiskutabelt det ene eller det andre, men mye ville det være tvil om.

Jeg har alltid likt diktene til Halldis Moren Vesaas. Denne biografien beskriver til min forskrekkelse en selvsentrert og bortskjemt privilegert dame... helt annerledes enn jeg hadde tenkt meg henne. Jeg skulle ønske jeg aldri hadde begynt på boka,kunne godt likt å beholde illusjonen om hun som skapte diktene, men nå har jeg kommet til selkstiårs-alderen og vil lese den ferdig. Jeg håper å finne noe av klokheten jeg synes diktene tyder på.

hun sier i diktet "Tung tids tale": "Det hjelper da litt, nokre få, forfrosne, at du er varm"? Nei, det gjør vel strengt talt ikke det! OK, jeg vrir jo på teksten her, vil ha den til å mene noe annet enn det forfatteren har ment, men på den måten synes jeg den ble illustrerende for det biografien viser.

Boka blir ikke bedre av at forfatteren, sønnen Olav Vesaas fyller boka med mange detaljer temmelig uinteressante utenfor familiekretsen. Han forteller også om hvordan mora flikket på teksten, skar ned og strammet inn, men tydeligvis uten å tenke at dette kunne han gjøre selv også. Og noen ganger kan man faktisk se at tekster er limt sammen og nesten samme setningen kommer to ganger i avsnittet. Det skulle vel vært unødvendig?

Noen ganger er mitt trette hode så slitent av å tenke tanker at den eneste måten å hvile det på, er å få det til å lese andre og ikke for kompliserte tanker. Det er vel hva man kaller underholdningslitteratur. Hodet har verbalisert så mye at man får det ikke med på tur ut i skogen eller å samle seg om symaskinen. Nei, hodet har tenkt og verbalisert så mye at det kan ikke annet. Men se: En bok! Hurra! dette vet vi hva er. Tanker! Den er grei! Og vips har underholdningslitteraturen fått lokket det trette hodet ut på eventyr. Det er DA man skal passe på etter ikke for lang tid å stå klar med jakka og terrengskoene. Eller noe annet ikke-boklig. Brøddeig? Foto? Se i femte veggen? Pass på mens ansvarslørheten har mistet taket. Litt underholdningslitteratur? Ja takk. Men blir jeg der, så hent meg!

Hva legger en i "best"? "Resten av dagen" er en fim som grep meg sterkt. Det handler om en butler som er så opptatt av den rollens krav at ingen ting annet får bety noe. Og særlig ikke kjærlighet til en kvinne. Boka med samme tittel av Kazuro Ishiguro viser mer av mannens holdning, eller mangel på holdning, til fenomener i verden utenfor hans eget liv, mens altså filmen fokuserer mer på det mer personlige og noe som kunne blitt en kjærlighetshistorie. Men fordi den triste og stille nesten-kjærlighetshistorien grep meg slik, ble boka en skuffelse selv om den sikkert objektivt sett var vel så god.

DEN filmen kjenner jeg at jeg må kjøpe og se igjen. Boka står i hylla, og der står den godt...

Dette er det verste møl jeg har lest, eller skal vi si: ikke lest, for etter å ha lest litt, bladd og lest bruddstykker, innså jeg at denne var verken underholdene eller nyttig, og jeg undres om bokas egentlige målgruppe var noe så smalt som de impliserte i saken.

Hun skriver om nettdating med fokus på å bli avhengighet av flørten. Det er jo et tema som skulle være interessant i vår tid både på grunn av det nye med internett ( nye? Ja, unnskyld, men jeg er 57...),og den nye måten særlig de yngre enn jeg forholder seg til hverandre i en ... eh...kjærestesammenheng ( sa hun blygt).

Denne boka hjalp meg ikke til å forstå en større del av verden.

Jeg begynte på den og avbruddet skyldtes ikke at den var dårlig. Nå skal han snakke om dette på FolkeAakademiet i Drammen 6. oktober og da skal jeg prioritere hardt å bli ferdig med boka før det.