Bokelskere.no

Sin egen herre av Halldór K. Laxness.
Profetene i Evighetsfjorden av Kim Leine.

Nå finner du boken ved å søke på isbn 9788251691673.

Mange har lest og likt Muriel Barberys Pinnsvinets eleganse.

Jeg har akkurat lest ferdig Kim Leines Profetene i Evighetsfjorden, ingen kosebok, men garantert en roman jeg kommer til å huske resten av livet, aller mest begeistret er jeg over språket.
Nå har jeg begynt på første boken; Never Mind i Melrose-serien av Edward St. Aubyn. Dette virker å være lett, humoristisk og god sommerlitteratur.

Edit. Etter å ha lest noen kapitler, så forstår jeg at dette ikke er den koseboka jeg trodde den skulle være, men St. Aubyn skriver virkelig godt.

En god helg ønskes dere!

Kan det være David Wroblewskis Historien om Edgar Sawtelle?

Faktisk synes jeg dette er hans beste. Like utroverdig som hans andre romaner, men det er jo Harry Potter-bøkene også. I Den grenseløse er det språklig humor, som når Assad "ikke kan lese ørneklør" (når han mener "kråketær") - og når fikk vi sist en roman fra Bornholm? Her er noen sidestepp inn i oldtidens religioner som vi gjerne tar med på ferden. På Bornholm puster oldtiden deg i nakken: Fremdeles finnes rester av stein- og bronsealderens soltempler:
http://www.historie-online.dk/nyt/bornmus-soltempel.htm

Det er ikke bare du som sliter med dette problemet. Kanskje det løser seg ved å skifte tastatur til norsk med samisk. Se her.

Jeg har et tastatur som er tilpasset iPaden, jeg finner ikke alle tegnene der heller. Har du et nummer/talltastatur på høyre siden? Da tror jeg du skal bruke de sammen med Alt-knappen.

P.S. har du forsøkt å trykke alt-knappen først, så bokstaven som skal ha aksenten?

Hjelper denne siden?

Når man elsker dikt så er det vanskelig å favorisere et dikt for man har mange blant favorittene sine. Velger et av Halldis Moren Vesaas.

Å vere i livet

Tre vers til mor

Dette: Å vere i livet, open for alt ikring,
bunden med sterke røter til menneske og ting,
gi både hjarte og hender i omsorg som aldri svik,
var det som ga meining til ferda di og let deg få kjenne deg rik.

Og den som er rik vil ha seg eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne kjem innom dørane der
og aukar den rikdom som fins der før med alt som dei sjølve er.

Fattig var du, om aldri i livet du kjenne fekk,
at mellom deg og dei andre levande straumer gjekk
av tillit og varme som styrkte kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne når alt blir gjort opp, at meir enn du gav fekk du att.

Jeg husker Bjartur kom med noen uttalelser til Rosá, da hun fanget en ål i bekken, om at den var forhekset. Der og da tenkte jeg at det gjaldt spesifikt ålen, men det kan jo omfatte all ferskvannsfisk?

Kanskje de trodde ferskvannsfisken inneholdt giftige stoffer fra vulkaner og breer.

Dette tror jeg på - selv syns jeg også Alkymisten var kjedelig, full av floskler og unødvendig fullspekket med adjektiver og skildringer.

Jeg syntes det er flere grunner til at man kan kalle dette en politisk roman.
Vi har Bjartur sin kamp for individualisme satt opp i mot fellesskap og samarbeid.
Levevilkårene for de ulike klassene blir godt belyst og bøndene sine rettigheter ovenfor kjøpmennene blir stadig diskutert i historien.

Mener samtidig at dette fantastiske verket er mye mer enn bare politikk, denne romanen inneholder nesten det meste.