Det passer veldig bra for min del. Jeg henger litt etter i lesesirkelen og må prioritere den boken nå og har dessuten liten tid til lesing for øyeblikket.

Har lest litt om Thomas Mann i dag og da kom jeg over en kommentar om at han etter å ha lest Alexander Kielland ble påvirket av Kielland sitt forfatterskap og uttalte at han ville skrive en familiekrøniker som Garman og Worse.

Garman og Worse har jeg lest for veldig lenge siden og selv om Bruddenbrooks er bygd på Mann sin egen familie så kan jeg også kjenne igjen Kiellan sin roman med handelshuset Sandsgaard i sentrum.

Jeg har forøvrig lest ferdig sjette del og koser meg veldig med boken. Historien går raskt fremover i tid og det gir boken god fremdrift.

Jeg var ikke klar over at boken var filmatisert. Filmen har jeg veldig lyst å se så jeg skal sjekke med biblioteket om de har den. Jeg har kommet et godt stykke uti boken så filmen kan jeg ikke se før jeg har lest ferdig.
Tror nok at det er lettere å lese boken når du har kjennskap til familien Buddenbrooks for starten på boken dreier seg stort sett om presentasjon av familie og omgangskrets.

Dette var en slik bok som er delvis forutsigbar, idet du skjønner hva som kommer til å skje (i det store og det hele), men jeg ble likevel revet med i historien og heide på hovedpersonene.

Jeg syns også dette var en usedvanlig god skildring av krigens grusomheter og hvordan selv de menneskene som er gode og moralske kan bli ødelagt og korrumpert av makt og hjernevask. Historien om Otto, Ben og Zamosc var både gripende og grusom. Historiene ble personliggjort mer enn jeg syns de har blitt i mange lignende bøker.

En bok som minner deg på det grusomme mennesker kan gjøre mot hverandre, men samtidig hvor mye integritet og godhet som finnes i menneskeheten.

Bruk dagene godt!

Det gagner seg så lite
hva godt du har ment,
om ikke du gjør det
før alt er for sent.

For sent er for sent.
Det er alt en kan svare.
Din kjærligste tanke,
ditt varmeste ord
er blomster som visner
mens såkornet gror.

Det er ikke nok
at vi stadig får høre
om alt det du engang
har tenkt å gjøre!

En dag lukkes døren
for det du har tenkt!
Den dag er hver eneste
mulighet stengt!

Det haster! Du må ikke
nøle så lenge
at dagene stjeler
den tid du kan trenge.

Et skjebnetungt ord
er det nakne: For sent!
En nådeløs dom,
men svært ofte fortjent!

Og om du vil slippe
å høre det siden:
Bruk dagene godt
mens du ennå har tiden

Arne Paasche-Aasen

Jeg lar meg også fasinere av Tony. Har moret meg flere ganger over hennes lite diskre væremåte.
Fornøyelig å lese om når hun en dag får ansvaret for å ta imot en predikant som kommer innom familien for å få et bedre måltid og kanskje et økonomisk bidrag og hun serverer en uspiselig rett og gjør narr av predikanten. Tony har sett seg lei på disse sortkledde herrer som kommer for å få mat og penger å sier ifra om det på sin måte.

Tusenar seglar igjen

eg er den vanvettige spådomen din
eg er han som drar ørkenbåten med seg over havet
eg er han som seglar gjennom stormen
av røyk og rust og gribbar og journalistar

eg er den rasande vandringsmannen
eg er han som står litt ute til venstre i argentina-drakt
eg er han som stirer opp på helikopteret
der fotografen sit med sitt auge
eg er han som strekker ut hendene
som om eg var kristus

eg er ho som sit midt i båten
på styrbord side med ein gut på fanget
eg er ho du diskuterer på tv og i lunsjpausen
og i parlamentet og i kommentarfeltet

eg er ho du sleppte bomber i hovudet på i 2011
og som du no vegrar deg for å hjelpe
eg er ho du aldri vil innvilge eit morgongry
eg er ho som aldri får kvile
eg er han guten som held i ripa
heilt øvst på bildet

eg er han som har stranda alt før han strandar
eg er han som du vurderer om du skal plukke opp
fordi du er redd eg skal rasere kommuneøkonomien

eg er raudt blekk, eg er ravnens hyl
eg er den menneskelige flamme
eg er han som hiv pusten
mellom fem skotsalver

eg er ho som er nummer 3279 i statistikken din
eg er ho som river dagane ut av livmora
eg er jenta som må tåe vekta av nettene
og daganes endelause venting

eg er kvinna som blir kutta opp av
grensemaskinpistolen din
eg er guten som er på veg mot ditt
femstjerners hotell og ditt badebasseng

eg er han som ikkje kan svømme
eg er mannen som speidar etter horisontens såd
eg er han som hører gekkoen og geita
og kaias stønning
eg er han som flengar verda di open
eg er mannen på marsj
vi er dei tusenar som seglar igjen

vi er dei tusenar av skuggar som kjem
susande inn i mjølkevegen din
vi er dei som har reist frå denne nasjonen
full av skrot og blod og patronhylser

vi er atten, vi er sekstiåtte, vi er fire
vi er trettito, vi er tjuesju, vi er tolv
vi har namn, vi heiter noko alle saman
vi heiter frank og cilla og amin og hajj og mustafa
vi er tuareger vi er tutsier vi er berberar

vi er dei tusenar som seglar igjen
vi er dei som har brukt alle sparepengane for å
krysse fornufta eller hamne i ein likpose made in china
vi er dei som blir knust mot morgongryet

vi er dei som hylar om vi i horisonten
oppdagar eit øyre som orkar å høre
vi er dei som er gått tom for bensin
vi er dei som bare ber om å få leve
vi er dei tusenar som seglar igjen
- Frode Grytten

Jeg liker veldig godt at forfatteren understreker og bygger opp en handling ved å beskrive de ytre tingene. Han beskriver personene ved å fortelle om deres klesstil, utsene og karaktertrekk.

I fjerde del, kap. 11, kommer dette tydelig frem når en forestående ulykke sammenfaller med et uvær.