Bokelskere.no

I rörelse

Den mätta dagen, den är aldrig störst.
Den bästa dagen är en dag av törst.

Nog finns det mål och mening i vår färd -
men det är vägen, som är mödan värd.

Det bästa målet är en nattlång rast,
där elden tänds och brödet bryts i hast.

På ställen, där man sover blott en gång,
blir sömnen trygg och drömmen full av sång.

Bryt upp, bryt upp! Den nya dagen gryr.
Oändligt är vårt stora äventyr.

Karin Boye

Jeg kom over dette, da jeg søkte rundt på nettet:

Den svenske lyrikeren Karin Boye tok sitt eget liv i 1941. Hun døde etter først å ha tatt en overdose med sovepiller om kvelden 23. april 1941, for så å gå ut svært tynnkledd og sette seg for å vente på døden. Haldis Moren Vesaas skrev diktet "Karin Boye funnen død".

Karin Boye funnen død

Var der da ikkje ei einaste hand
som rette seg ut etter di
den gang da grunnen under din fot
for alvor tok til å gli - ?
No står vi her tomhendte alle i hop
og ser mot ei attlæst dør.
Vi skulle ha bydd deg all varme vi eig.
Vi skulle ha gjort det litt før.

Den einsame gjekk frå si einsemd til slutt.
Den frosne har frose i hel.
Var der da ikkje på jorda ein
som kunne ha stått di sjel
så nær at han varda deg med sin eld
mot kulda? - Din død gir svar.
Du stod nok og såg deg ikring før du gjekk,
men eld vart du ingen stad vâr.

Så mange blir drivne i døden no
som berre mot livet trår.
Men du var ein døds-friviljug.
Du bøyde deg, trøytt og sår,
mot døden og bad at du måtte bli løyst,
og no har han gjort som du bad.
Eit "takk" var vel siste òm av di røyst
da varsamt han bar deg av stad.

Vi veit det: vi skal ikkje sørgje
for di skuld. Du sjølv har valt.
Det er berre det: no når du er sløkt
sansar òg vi kor kaldt
det kjennest ikring oss. Det var just deg
vi ville hatt med oss i kveld,
og frysande, einsame søker vi inn
mot det du har skapt av eld.

Halldis Moren Vesaas

Jeg har lest Bikubesong, (en fantastisk bok som jeg anbefaler) og jeg forstår sammenligningen din.
Boken inneholder mange fortellinger og alle omhandler menneskene som bor i felles blokk i Odda.

Hvis du ikke finner det du trenger her på bokelskere.no, så ville jeg kanskje ha brukt goodreads.com eller kanskje aller helst alle bokbloggene på nettet som kilde. Her vil du finne mange utfyllende anmeldelser, noe som vil underbygge oppgaven bedre. Beklager hvis jeg tar feil, men det virker på meg som at du er ute etter en litt enkel løsning.

Jeg blir med. Boken var ukjent for meg, men etter å ha lest litt om den så fikk jeg lyst til å lese den med dere.

Jeg blir med :)

Jeg tenker at bosettingspolitikken har vært helt bevisst fra Israels side helt fra begynnelsen. I dag bor det en halv million jøder på okkupert land, og det kan vel sies å være effektivt når det gjelder å få beholde landområdene.

Boka til Odd Karsten Tveit er omfattende og veldokumentert, men om den er bedre enn andre, kan jeg ikke uttale meg om. Sidsel Wolds Checkpoint- en beretning fra Midtøsten har jeg lest, og jeg likte den veldig godt. Jeg visste ikke at hun har kommet med en ny, takk for at du gjorde meg oppmerksom på det. Begge to er etter min mening nyanserte nok i sine beretninger, men det meste tolkes jo ut fra følelsene og holdningene til oss lesere.

Jeg er også kommet halvveis i denne boken som er så anderledes andre bøker og som er utrolig bra skrevet. Det er gøy å lese den og det er ikke ofte jeg bruker den beskrivelsen om bøker.
Hovedhistorien, historien om mnem, er spennende å følge og avsporingene som forfatteren gjør kryddrer boken. Noen av sidefortellingene er fantastisk flotte.

I mange tiår har Odd Karsten Tveit risikert livet for å rapportere hjem til oss om det som foregår i Midtøsten. Hans siste bok gir oss hjerteskjærende beretninger gjennom over 1000 sider om det som foregår/har foregått i Israel-Palestina, og jeg har vekselsvis følt meg kvalm. og andre ganger rett og slett sint over at verdenssamfunnet ikke evner å finne en løsning etter godt og vel 50 år med krigshandlinger på begge sider.

Jeg stikker ikke under en stol at jeg er over middels interessert i denne konflikten, og jeg legger heller ikke skjul på at jeg ofte sympatiserer med den svake part. Det betyr ikke at jeg godtar drapene og hevnaksjonene på noen side av konflikten. Allikevel er det vanskelig å ignorere USAs rolle, og det er vanskelig å underslå at Israel innerst inne ønsker landområdene for seg og sine. Og det er vanskelig å underslå at det faktumet har gjennomsyret fredsforhandlinger/avtaler i alle år.

Vi får et godt innblikk i Oslo-avtalene med alle involverte parter, og ikke minst utfyllende opplysninger om "Lillehammerdrapet", som fikk ringvrkninger i mange tiår etter. Veldig interessant etter min mening. Mange politikere og involverte parter liker nok ikke denne delen av boka.

Jeg synes Odd Karsten Tveit har vært modig, og det virker som han har underbygd/dokumentert nesten hvert eneste ord i boka, kanskje ikke så rart. Statslederes og politikeres svakhet og feighet går som en rød tråd tråd gjennom boka og gjennom hele historien fra Israel ble tildelt landområdene i 1948 og frem til i dag.

Sterkt og vondt.

Hverdager er de flotteste. De er fulle av eventyr.

Anne Cath Vestly

Det har vel aldri vært sånn at muslimer ikke har tenkt selv. Den arabiske sivilisasjonen har for eksempel en rik filosofisk og teologisk historie, som har utviklet seg over tid. Det foregår debatt - også religionsdebatt - i mange muslimske land i dag, det er bare ikke noe vi hører om fordi det ikke foregår i de kanalene vi forholder oss til og på de språkene vi forholder oss til. Meningene blant muslimer i Norge er mange og delte. Både Abid Raja og Ubaydullah Hussein er muslimer, uten at de to har spesielt mye til felles. Det er dessverre svært mange som skjærer alle muslimer under én kam, og det har jeg generelt lite tro på gjøre (uansett hvilken religiøs eller etnisk gruppe det gjelder).