Bokelskere.no

I mange tiår har Odd Karsten Tveit risikert livet for å rapportere hjem til oss om det som foregår i Midtøsten. Hans siste bok gir oss hjerteskjærende beretninger gjennom over 1000 sider om det som foregår/har foregått i Israel-Palestina, og jeg har vekselsvis følt meg kvalm. og andre ganger rett og slett sint over at verdenssamfunnet ikke evner å finne en løsning etter godt og vel 50 år med krigshandlinger på begge sider.

Jeg stikker ikke under en stol at jeg er over middels interessert i denne konflikten, og jeg legger heller ikke skjul på at jeg ofte sympatiserer med den svake part. Det betyr ikke at jeg godtar drapene og hevnaksjonene på noen side av konflikten. Allikevel er det vanskelig å ignorere USAs rolle, og det er vanskelig å underslå at Israel innerst inne ønsker landområdene for seg og sine. Og det er vanskelig å underslå at det faktumet har gjennomsyret fredsforhandlinger/avtaler i alle år.

Vi får et godt innblikk i Oslo-avtalene med alle involverte parter, og ikke minst utfyllende opplysninger om "Lillehammerdrapet", som fikk ringvrkninger i mange tiår etter. Veldig interessant etter min mening. Mange politikere og involverte parter liker nok ikke denne delen av boka.

Jeg synes Odd Karsten Tveit har vært modig, og det virker som han har underbygd/dokumentert nesten hvert eneste ord i boka, kanskje ikke så rart. Statslederes og politikeres svakhet og feighet går som en rød tråd tråd gjennom boka og gjennom hele historien fra Israel ble tildelt landområdene i 1948 og frem til i dag.

Sterkt og vondt.

Rent personlig skulle jeg gjerne visst hvorfor den israelske bosettingspolitikken, jeg mener nybyggerne, er så viktig at man mister gangsynet på grunn av den? I utgangspunktet har jeg sympati for staten Israel, og jeg forstår behovet for å forsvare seg, men . . . og boka til Odd Karsten Tveit er vel et godt utgangspunkt for å forstå mer av konflikten. Eller finnes det noen bedre?

Sidsel Wold har kommet med ny bok om Israel: "Landet som lovet alt. Min israelske reise. Den kan også være verdt å lese. Både hun og Tveit har fått pepper for å være pro-palestinske, men finnes det noen som har vært til stede i landet uten å komme derfra med sterke følelser og sinne. Har den israelske staten gode grunner for å være "paranoide" , det lurer jeg på? Eller er det Holocaust som spøker i bakgrunnen?

Det er naive spørsmål, men i komplekse saker må man tørre å være enkel.

Jeg tenker at bosettingspolitikken har vært helt bevisst fra Israels side helt fra begynnelsen. I dag bor det en halv million jøder på okkupert land, og det kan vel sies å være effektivt når det gjelder å få beholde landområdene.

Boka til Odd Karsten Tveit er omfattende og veldokumentert, men om den er bedre enn andre, kan jeg ikke uttale meg om. Sidsel Wolds Checkpoint- en beretning fra Midtøsten har jeg lest, og jeg likte den veldig godt. Jeg visste ikke at hun har kommet med en ny, takk for at du gjorde meg oppmerksom på det. Begge to er etter min mening nyanserte nok i sine beretninger, men det meste tolkes jo ut fra følelsene og holdningene til oss lesere.