Det siste jeg så av henne var kittelen som svulmet i vinden. Hun lignet en varmluftsballong sekundet før oppstigning.
Jenny Dahl Bakken som svar til Vigdis Vold :
09:46, 2. august 2017 Diskusjon: Vigdis Vold om To søstre av Åsne Seierstad av Åsne Seierstad
Åsne og Sadiq har snakka om dette i flere tilfeller - han trengte penger for å reise til Syria og finne døtrene, og var desperat nok til å "selge" historier. Det var ikke for å berike seg selv. Han har vært helt åpen om at han gjorde det.
Jeg var på et svært interessant foredrag med ham og Åsne Seierstad på Bærum bibliotek for en tid tilbake. Han framsto som en intellektuell og sympatisk fyr, men som har gjort sine feil og er klar over det. Han var helt ærlig om feilgrep han hadde gjort, osv. Fikk ikke akkurat inntrykk av at han er en løgner av rang. Han og Seierstad har tydeligvis også fått nær kontakt under arbeidet med boka, og jeg tror en så erfaren journalist som Åsne ville visst om versjonen hun fikk servert, ikke stemte. Alt er også dobbeltsjekka med andre kilder så langt det har latt seg gjøre.
Koriander som svar til Flettiette :
19:16, 1. august 2017 Diskusjon: Kanskje noen her kan hjelpe meg? :)
Det høres ut som det er denne?:
https://www.goodreads.com/book/show/2034476.Down_to_a_Sunless_Sea
Down to a sunless sea (1979) av David Graham.
Skal du bare lese én reisebeskrivelse i ditt liv, la det bli denne! Dette er Bryson i toppform. Appalachiene er villmarken som fremdeles ligger der, ubeseiret, og får (ifølge Bryson) den kinesiske mur til å fortone seg som et hagegjerde. Det trengs ekstremt god fysisk form og velutviklet sans for humor for å gi seg i kast med noe sånt. Men det gjør Bryson! - En ekstra bonus er at forlaget har spandert en oversetter som har gjort en skikkelig jobb med å formidle Bryson på godt og lesbart norsk.
Lisbeth Larsen siterer I de dype skoger av Bill Bryson (side 11)
14:11, 31. juli 2017* Ingen har det som favoritt.
Jeg hørte om en mann som hadde tråkket ut av teltet sitt for en kjapp midnattsurinering, og plutselig ble angrepet av en nærsynt tuteugle. Det siste han så til skalpen sin, var da den dinglet fra rovfuglklørne i en vakker silhuett mot høstmånen...Jeg hørte fire historier uavhengig av hverandre om campere og bjørner som hadde delt telt for en kort og livlig stund; jeg hørte om folk som brått var blitt forkullet ("det var knapt et brannsår igjen av ham") av kroppsstore kulelyn etter å ha blitt fanget av plutselige stormer på høye fjellkammer; om telt som var blitt sammenklemt under fallende trær, eller hadde rullet utfor fjellskrenter på de reneste kulelagre med hagl og sendt svevende som en paraglider ned til en dalbunn langt, langt borte, eller sveipt av gårde av vannveggen til en springflo. Jeg hørte om talløse turgjengere hvis siste opplevelse i livet var bevende jord og et forvirret "Hva f...?"
gretemor som svar til Jostein Røyset :
20:27, 28. juli 2017* Diskusjon: Lesesirkel 2016. Nv5: "Margfolket" av Keri Hulme.
Snarken er nevnt ni ganger i boka. Det finner jeg ut ved å søke i romanen på nb.no. Jeg leste den ikke selv, men ser i avsnittene og artikler på nettet at snarken refererer til Kerewins indre stemme. På side 63 står det:
"Du kunne kanskje, sier Snarken inni henne, finne ut hvor denne rennesteinsungen Gillayley mistet halvparten av tennene sine."
S 45: "Så rørende, sier Kerewins innerste jeg, Snarken, som bukter seg fram"
Ordet stammer, som du henviser til, fra Lewis Carrolls fantasiskapning i The Hunting of the Snark. (1876)
Jeg kjempet for Allah var den eneste jeg greide å finne til salgs på nettet.
Dette er en intens leseropplevelse. Jeg sleit nesten med å legge fra meg boka - ikke fordi den var så spennende hele veien, det var den ikke, men den indre monologen, strøm-av-bevissthet-metoden og korte kapitler gjorde at det var vanskelig å ikke lese en side til, et avsnitt til, et kapittel til - og plutselig har man lest ut boka man begynte på kvelden før, og må nesten trekke pusten.
Tidvis repetitiv og anmassende - men samtidig er det noe av poenget med boka, det kaoset vi kan ha oppi hodet vårt,og hvordan vi både prøver å forsvare våre egne tanker og løse opp i flokene våre. Bergljot er tidvis en frustrerende karakter som tolker alt i verste mening, samtidig som man skjønner svært godt hvorfor hun føler som hun gjør.
Selve arveoppgjøret er det minst interessante i denne romanen, som først og fremst handler om erkjennelse og å være tro mot seg selv og sin egen historie. Og om det at det er lov å bryte med sin egen familie og velge seg noen andre.
Jenny Dahl Bakken som svar til Mari :
14:08, 27. juli 2017* Diskusjon: Extreme Classics: The 100 Greatest Adventure Books of All Time, utvalgt av National Geographic
Lenka i saken din fungerer ikke. Endte med å måtte Google saken. Her er fungerende lenke:
Hvis du etter å ha lest boka finner ut at du vil vite mer om akkurat de medisinske tingene jeg nevner, som ikke har stor plass i boka her men omtales ganske mye i en del av den, anbefaler jeg bl. a. denne podkasten:
Var også en del tilfeller av kastrering uten samtykke, som også nevnes i boka.
Her kan du lære mer om undergrunnsjernbanen, som i virkeligheten ikke var en faktisk jernbane, men et nettverk: How the Underground Railroad Worked
Jenny Dahl Bakken som svar til Grethet87 :
12:11, 27. juli 2017 Diskusjon: Bok skrevet for minst 100 år siden
Jeg likte Sir Arthur Conan Doyles sci-fi-bok "The Maracot Deep". Litt usikker på hva den heter på norsk, men finnes nok på biblioteket. Han er mest kjent for Sherlock Holmes-bøkene, men i sin samtid var han kjent som en sci-fi-forfatter også :)
Ellers er jo Jules Vernes bøker et alternativ.
Har lest Whiteheads bok på engelsk, og likte den godt! Tar også for seg noen av de mer ukjente skamplettene i slavetida - som de medisinske eksperimentene på frigjorte fanger i nordstatene, uten deres viten og samtykke. Og boka gir også økt forståelse for hvorfor motsetningene fremdeles kan være så eksplosive i dagens USA.
Jenny Dahl Bakken som svar til Grethet87 :
12:49, 26. juli 2017 Diskusjon: Bok skrevet for minst 100 år siden
Hva slags bøker liker du?
Hva legger du i det? Det er jo mange bøker om religion, eller med religion som en sentral del av handlinga. Alt fra "Tjenerinnens beretning" (som kristendommen ikke kommer spesielt godt ut av) til "Gilead" og andre bøker som mer handler om menneskers forhold til sin gud og til hverandre. Jon Fosse skrev vel en trilogi med utgangspunkt i historien om Jesus, Maria og Josef.
Vårt Land har en liste her: http://www.vl.no/kultur/gud-i-samtidslitteraturen-1.670255?paywall=true
Karin Berg siterer I en mørk, mørk skog av Ruth Ware
17:21, 25. juli 2017 Ingen har det som favoritt.
Det er ingen andre i familien min som liker å løpe - ikke som jeg vet om - men bestemor likte å gå. Hun sa at da hun var ung og var forbannet på en venn, så pleide hun å skrive vennens navn med kritt på skosålen og gå til navnet var borte. Hun sa at innen krittet var slitt vekk, så hadde raseriet gitt seg også.
Karin Berg som svar til Geir Tangen :
14:58, 25. juli 2017 Diskusjon: Karin Berg siterer Hjerteknuser kriminalroman av Geir Tangen av Geir Tangen
Ja, jeg liker veldig godt din skrivestil, og at du plukker litt fra andre, er bare artig! Gleder meg alt til neste bok! Som jeg sa til Eystein Hanssen engang : jeg måtte legge fra meg boken din en stund for å finne hvilepuls igjen. Sånn var det med din bok og.
Jenny Dahl Bakken siterer Damenes detektivbyrå nr. 1 av Alexander McCall Smith (side 13)
10:41, 25. juli 2017 Ingen har det som favoritt.
"We don't forget, thought Mma. Ramotswe. Our heads may be small, but they are as full of memories as the sky may sometimes be full of swarming bees, thousands and thousands of memories, of smells, of places, of little things that happened to us and which come back, unexpectedly, to remind us who we are. And who am I? I am Precious Ramotswe, citizen of Botswana, daughter of old Obed Ramotswe who died because he had been a miner and could no longer breathe. His life was unrecorded; who is there to write down the lives of ordinary people?"
Koriander som svar til Grethet87 :
18:51, 24. juli 2017* Diskusjon: Bok skrevet for minst 100 år siden
Sett deg ned med Jane Austen og du er hekta! Og har du ikke møtt Alberte ennå (Cora Sandel) så gjør det! Eller, sistnevnte har ikke rukket å bli 100 ennå.
Karin Berg siterer Hjerteknuser av Geir Tangen
15:50, 22. juli 2017 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 2
Hun var ei av disse unge, hippe jentene som var på vei til å pushe tretti, og som du kjente igjen fra utallige skjønnhetsblogger. En slik kvinne som nipper til glass med kalorifattig latte på Aker Brygge- som forveksler magasinet Tara med nyheter, og som tror at et japansk skrifttegn på ryggen er et uttrykk for opprør.
gretemor som svar til Lillevi :
12:32, 21. juli 2017* Diskusjon: gretemor siterer I hodet på en gammel dame av Tordis Ørjasæter av Tordis Ørjasæter
Jeg støtter Linnea67 i hennes anmeldelse, og hun sier det så godt at jeg ikke har mye å tilføye. Tordis Ørjasæter skriver samfunnsengasjert, klokt og ærlig. Hun sier om sin egen bok:
Vi ser oss i speilet: rynker og grå hår er beviset på at vi har levet. Det er i grunnen dette I hodet på en gammel dame handler om.
Sist sett
