Ja, samme her. Jeg skal lese den boken du refererer til og. Det er viktig å vite om sånt, selv om det gjør nesten fysisk vondt å lese.
Jeg har lest de fleste av Unni Lindell, og syns de er herlige! Det blir alltid en innertier å å lese høyt fra dem i noen anledninger! Men takk for tipset! ps. Har du fått lest "Pappas prinsesse"?
-Når klokka er tolv,skrur alle seg mot Mekka og biter i duskene på teppet.
Raymond,7 år
Henrik Andre, 7 år
Ja, det er sikkert! En sier gjerne at øynene er sjelens speil, og det stemmer så utrolig godt!
Det er i øynene man ser om folk er triste eller glade. Ingen kan sminke blikket.
Ja,det er nok sånn. Bare de ikke blir overmedisinert så de blir apatiske! En fortalte meg at hun fikk medisiner for å "komme opp" når hun var deprimert, og medisiner for å bli rolig når hun var manisk! Det skal ikke være lett.
Nei, fydda...man ødelegger slett ikke bøker på noen måte, enig med deg i det.
Ja,der sa du det! Jeg har aldri tenkt på det,men det er faktisk sant! Jeg ser for meg noen (venner) som er åpne om sine psykiske lidelser, og de går akkurat sånn! Og er de tungt medisinert i tillegg, så blir måten de går på enda tyngre.
Skulle gjerne vært og "snoket" i hver og en av dem. :)
Det er vanskelig... En i nær relasjon sa en gang at smerten var ulidelig vond. Det strammet i brystet, og han hadde udefinerbar hodepine. Alt føltes tungt, som om lemmene ikke ville det samme som ham. Det var vondt å se på.
ja, det blir man spurt om, men en kan bli så lei over lang tid, og med gjentatte legebesøk føler en seg som en hypokonder, og det er sånn jeg mener at "å måle smerte" hadde vært bra! Når en blir spurt om hvordan smerten kjennes, kan en jo svare hvordan man vil!
Ja, jeg vet det. Det er for enkelt å si "ta deg sammen", som noen får høre. Traumene vil før eller siden komme frem, hvis ikke sinnet er så skadet at en forsvinner inn i sin egen verden. Det var en som sa engang "incest skal tales ihjel,ikke ties ihjel. Det tror jeg er veldig sant.
Ja, tenk om det fantes et apparat som målte smerte.. Fysisk eller psykisk!Tenk for en lettelse for mange!
Ja, enig med deg i det. Jeg har flere av bøkene hans, og har sett noen av filmene som er basert på bøkene hans. Der bl.a. Tommy Lee Jones spiller hovedrollen.
Helt enig med deg ad "assistenten" på 18 år som knapt nok har vært utenfor husets fire vegger, men som likevel kan "alt". Minner meg litt om Stig Larssons heltinne i Millennium; også hun lite troverdig.
Jeg har bestemt meg for å lese disse bøkene til Lahlum, starter nå på nr to i serien. For øvrig er jeg ingen Agathe Christie-tilhenger og det er kanskje det som er grunnen til at jeg ikke er "frelst"?
Nå er vel Kjell Ola Dahl ikke en forfatter som ikke treffer markedet? Han har i alle fall fått veldig god kritikk for krimbøkene sine, selv har jeg vel en 5-6 stk stående i min egen bokhylle.
Bøkene hans om etterforskerne Frank Frølich og Gunnarstranda er etter min mening "god" krim, lettlest, og med et godt språk. Bøkene er underholdende og med god driv fra begynnelse til slutt.
Om litteraturen blir dominert av lettlest overfladisk krim? Nja, jeg vet ikke, de fleste krimbøkene jeg leser synes jeg er ganske gode. Men om det skyldes at jeg er litt selektiv eller om jeg bare er en av disse "kulturkjerringene" må jo andre bedømme...
Den du tenker på var nok Thomas Espedal, her gir Helene Uri gutta svar på tiltale.
Nemlig. En god bok. ... men nå har jeg veldig sansen for James Lee Burke.
Kanskje har det noe å si, slik du skriver: at man kjenner til historiene som sammenflettes i Allan sitt eget liv. Jo, mer jeg tenker på det, mer enig blir jeg med deg:-)