Bokelskere.no

Jeg leser ikke serieromaner/kioskromaner og ikke sciene-fiction og fantasy. Heller ikke kjendis- og kongestoff. Ellers er jeg vel "altetende" tror jeg, men er nødt til å veksle mellom sjanger. Da jeg leser en del fagstoff så er jeg bare nødt til å "slappe av" med f.eks. krim. Og når hodet er helt på "bærtur" kan jeg finne meg noe "chic-lit-greier". For "noe" må jeg alltid ha å lese.

Jeg var vel den av mine venner som leste mest, og kan aldri huske noen spurte meg om hva jeg leste, så jeg trengte aldri å forsvare lesevalget mitt. Det var vel heller slik at folk rundt meg sukket fordi jeg leste, - og var lite interessert i hva som skjulte seg bak permene. Litt trist egentlig, når jeg tenker på det nå ... Så sånn sett har jeg fått bestemt mitt lesevalg selv, men selvfølgelig blir jeg påvirket av anmeldelser og hva andre roser og/eller kritiserer.

Jo, forresten: "kiosklitteratur/"dameserier"" har jeg vel "bestemt" meg for ikke å lese, - men jeg liker nå ikke den form for litteratur, Som veldig ung slukte jeg Theresa Charles og derettet Victoria Holt, og det er vel i noenlunde samme sjanger kanskje? Men "chic-lit-litteratur" kan jeg kose meg med innimellom mer tyngre litteratur.

Her er de nominerte

Nytt av året er pris for beste sakprosabok, men det jeg synes er ekstra bra er fokuset på oversettelse. Ingenting er verre enn å lese en dårlig oversatt bok!

Er ganske "åpen" tror jeg, men etterhvert så lærer man seg jo hvilken type litteratur man ikke liker, og derfor ikke gidder å bruke tid på.

Kjendisstoff som andre også nevner, styrer jeg unna, dette fordi jeg ikke "bryr meg om" denne type litteratur. Unntaket er politiske biografier/bøker, evt om kjente personer har opplevd noe og skriver om noe jeg er interessert i utover det å være kjendis.

Knausgård har jeg lest, Behn likeså. Sistnevnte får sannsynligvis ingen ny sjanse hos meg. Å styre unna bøker fordi de er blitt FOR kjent, eller motsatt; ikke applauderes, er for meg ingen grunn til å styre unna dem. Det er så mange ulike måter å "sjekke opp" en bok på, blant annet her på forumet og det benytter jeg meg av om jeg er i tvil.

Sciene-fiction og fantasy styrer jeg unna, ikke fordi jeg har bestemt meg for at jeg ikke liker sjangeren, men fordi jeg har lest flere og funnet ut at dette ikke er noe for meg.

Jeg tror vel heller at Språkrådet er mer interessert i de "naturlige" endringer som skjer ute blant folk. Og dersom endringene "fester seg" så er det ofte Språkrådet som tilrår at det fører til endring også i skriftspråket. Ta f.eks. bacon som er et importord som nå er fornorsket til beiken. Å forutse språkutviklingen tror jeg ingen av oss kan, da endringen ofte skjer først i talemålet, - og gjerne hos ungdom, og etterhvert implementeres det i skriftspråket. Men dette kan ta hundrevis av år. Det er ganske spennende å se hvordan ord har utviklet seg fra urnordisk og norrøn, via mellomnorsk, og nå moderne norsk. Jeg tror de gamle vikingene ville snudd seg i graven om de hadde hørt talespråket vårt i dag :-)

Da vil jeg gjerne spørre: hva da med ulike dialekter og såkalt "feil" bruk av sje-lyder? Noen blir faktisk "født" inn i denne form for uttale. Hvis man ser på lydene (fonemene) i språket vårt fra urnordisk tid og fram til i dag, så er det skjedd utrolig store endringer. Man kan jo ikke kalle alle endringer i språket for "feil", - eller?

Om 100 år sier kanskje alle i dette landet "sjøkken", da sje-lyden er på full fart inn i språket i hele landet. Dette skyldes flere ting; blant annet at sje-lyden er mye letterere å uttale enn kje-lyden. Det ser man også hos utlendinger som ofte aldri klarer å uttale kje-lyd "riktig". I tillegg så finnes ikke kje-lyden i så mange land, og vi globaliseres mer og mer, - også når det gjelder språklig uttale. Hører man etter når barn snakker så klarer de sjelden å uttale kje-lyden, selv i de dialektene der denne lyden er vanlig. Unger og ungdommer lærer også mer av jevnaldrende (barnehage/skole) enn foreldre når det gjelder bruk av språket, dette tilsier at sje-lyden sin spredning ikke kommer til å stagnere.

Så "feil" uttale er ikke alltid feil...

Det er blant annet slike "talefeil" som fører til språkendring, og er du "heldig" så opplever du kanskje at Språkrådet en vakker dag tilrår "resisjør" som skriftlig norm....

Ok! Takk. Jeg har en bok med mange sitater, deriblant sitater flere har kommet med til meg, og dessverre uten å skrive ned hvem som har sagt dem.

Kyss meg langsomt,-
Men la det gå fort!

ukjent

Ja og nei er de enkleste ordene. Men det er også de som krever mest omtanke.

ukjent

De som har beina godt plantet på jorda - står forbausende stille.

ukjent

Jeg er nå mer opptatt av hvordan folk skriver, enn av hvordan de snakker. Jeg mener det er viktig å ta vare på skriftspråket og at alle lærer å skrive mest mulig riktig, slik at man kan både formidle og motta skriftlig informasjon uansett sjanger.

Talemål er avhengig av så mangt; hvilke lyder vi er i stand til å uttale, som igjen ofte er avhengig av hvor fra i landet vi kommer.

Hilsen ei som kommer fra vestlandet, og som sannsynligvis ikke er i stand til å uttale verken kjole, skjørt eller regissør "korrekt"...

PS: Jeg har sansen for innleggene dine; ganske så fornøyelige til tider :-)

De første bøkene jeg husker er "Barnetimeboka" som ble utgitt av NRK hvert år. Synes å huske at lytterne kunne sende inn "bidrag" og være med å både skrive og levere tegninger. Tror det var organisert som en "stafett" som ble lest opp i "Barnetimen" og deretter utgitt som bok. Dette var nok før jeg lærte å lese selv. Så ble det "Bobseybarna", og "Frøken Detektiv"-serier. Enkeltbøker var det mange av innimellom, selv om jeg ikke husker så veldig mange. Men "barnebokhylla" mi inneholder mange av de bøkene jeg fikk som barn, og det er ikke så få ser jeg :-).

Min erfaring er at barn og ungdom ofte leser serielitteratur, og at de populære seriene sprer seg dem imellom.
Du kan jo leser mer av John Irving hvis du likte Last night in Twisted River? Garps bok og En bønn for Owen Meany er fine! Kristine Toftes Song for Eirabu har fått mye skryt.
Her finner du de nominerte til Ungdommens kritikerpris - kanskje noen av dem kan være noe for deg?
http://foreningenles.no/vgs/ungdommens-kritikerpris/nominerte

Jeg likte boka jeg,syntes den ble interessant etterhvert, noe som gjorde at jeg faktisk slukte den. At det ble trukket inn gammelkommunister syntes jeg var helt greit, for det var sånn det var deroppe, når krakket i USA hadde explodert på 1930-tallet.....og folk ville ut av dden enorme fattigdommen som var. At mange ble skuffet da de kom til Sovjet er helt klart, men det var jo heller ikke alle emigranter i USA som ble rike.Boka må leses som en roman, ikke krim.
Tove Alsterdal er en forfatter man skal regne med i aller høyeste grad.

Kjekt at du kom med tilbakemelding! At vi ikke har samme opplevelse av boka får vi leve med, men terningkast 4 var nå ikke så helt galt da.