Bokelskere.no

En bok alle katte"eiere" kan kjenne seg igjen i:)

Denne boka er ikke en del av romanserien, den handler om den historiske bakgrunnen for tidsperioden bøkene foregår i. Med forord av Jan Guillou hvor han forteller om hvorfor han skrev bøkene om hva han gjorde av research om tiden i Sverige og Det Hellige Land.

Ulva fra Huldretjern Drar jeg frem med ujavne mellomrom, denne gangen pga. filmen Thale som er ute nå. Ble inspirert til å besøke huldras verden igjen:)

Ellers blir Discworldbøkene til Terry Pratchett dratt frem med like ujevne mellomrom, stor humor og det er alltids småting man har glemt. Samme gjelder Dresden Files, nok en bokserie som dras frem med ujevne mellomrom, gjerne når det nærmer seg en ny bok i serien:) Ellers er jeg på oppdagerferd i min ungdoms sci-fi bøker om dagen, Space-novellesamlingene. Veldig mange år siden de ble lest så nå har jeg andre referanserammer som noen skrev her tidligere:)

det kommer mer om boka.

Jeg leser 'I Arns fotspår' selv om jeg ikke har lest bøkene om Arn enda.

Dro frem denne igjen, fortsatt en knallgod historie med en litt alternativ tolkning av hva huldra var for noe. Ikke noe overnaturlig, men heller et resultat av genetisk tukling i en fjern fortid av en meget teknisk avansert sivilisasjon. Leser man litt mellom linjene og ser de små hintene så er det nokså tydelig at det er legenden om Atlantis det hintes til når det snakkes om ti "gudekonger" og et land som sank i havet:)

Som sist liker jeg veldig godt det lokale grepet Hanssen gjør i bøkene sine. Han klarer å gjøre Lommedalen til et eget miljø og gi folka tilknytning til stedet. Det blir litt «landsbyliv» over stemningen og det liker jeg. Hovedpersonene i historien er sympatiske på en behagelig måte, uten å bli platte av den grunn. Hanssen går håndverksmessig til verk når han konstruerer plottet og karakterene sine. Han klarer å begrense seg, og å avslutte historien uten at den blir for lang. Det står det respekt av.

Jeg likte nok likevel denne boka dårligere enn den forrige. Jeg synes den dramatisk er flat, særlig i andre del. Jeg synes ikke han klarer å bygge opp tilstrekkelig spenning, og jeg blir ikke overrasket underveis. Løsningen er på en måte for selvfølgelig, og slutten blir nesten litt komisk. Det ligger ikke nok spenning mellom linjene, det gjelder også den lille bihistorien om Bredes bror. Kanskje forfatteren burde studere mer dramaturgi, lese mer McKee, og få spenningsoppbygging inn i ryggraden i enda større grad?

Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2012/03/nattegjest-kurt-hanssen/

Jeg leser Ruba'iyat av Omar Khayyam. Gjendiktningen er ved Johannes Gjerdåker.

Å, denne boka likte jeg veldig godt. Jeg har skrevet om den her: http://knirk.no/2009/09/jo-fortere-jeg-gar-jo-mindre-er-jeg/

Jeg har hatt lyst til å lese dem, fikk meg alle 5 på det svenske boksalget (på svensk da), ga kr 49 for de 3 første, 59 for Vårlik og kr 89 for den siste, Den femte årstiden, som ikke er på norsk enda

Det er klart krim er litteratur. Hva skulle det ellers være? Hvis kriteriet er at det skal ha høy åndelig verdi, så er det veldig mye annen litteratur som heller ikke er litteratur - veldig mye faglitteratur f.eks. Han får jo gjerne synes at det ikke er høyverdig litteratur, men det blir noe annet enn å si at det ikke er litteratur.

Jeg forstår det slik at det hevdes her at Tolkien startet Fantsy genren. Det er jo en fin tanke, men neppe riktig. Men i forhold til denne tråden så fikk det meg til å tenke på tidligere fantasy forfattere som passer å anbefale i denne tråden.
Vi har fx:

• Robert E. Howard's Conan bøker må jo nevnes. Han sies å ha startet subgenren innen Fantasy som kalles Sword and Sorcery.
  
• Michael Moorcock's historier om Elric of Melniboné.
  
• Fritz Leiber og hans mange bøker om Fafhrd and Gray Mouser.
  
• Poul Anderson har skrevet mye si-fi, men også fantasy fra begynnelsen av 50-tallet.
  
• Jak Vance's Dying Earth serie har hatt stor inflytelse på senere fantasyforfattere.

Jeg har lest et par bøker av Nesser og min opplevelse er veldig lik din.

Jeg vil heller anbefale Arne Dahl hvis man vil lese svensk krim. Det er krim med samfunnskritikk, personligheter, miljø og humor. Og man blir glad i personene og følger deres utvikling og lærer dem bedre å kjenne for hver bok.

takk det var hyggelig å høre. hektiske uker har resultert i lese og skrivetørke. kommer sterkere tilbake.

Her er linken til boksalget:

http://cdon.no/b%C3%B8ker/boksalget_v%C3%A5r_2012/

Ååå, denne husker jeg så godt fra min egen barndom! Jeg har den stående i hylla enda. Mimre mimre.

Jeg likte boka, men synes den er svulstig og klisjefylt til tider. Jeg har skrevet om den her:

http://knirk.no/2012/02/boktyven-markus-zusak/

Eirabu har jeg fått med meg vet du :) Jeg leser fantasy selv, men fikk lyst til å finne ut av hva folk ville anbefalt til en som ikke har leflet med sjangeren tidligere.

Personlig syntes jeg det er et veldig vanskelig spørsmål :) Det ideelle hadde jo vært å fått en person til å lese en par tre forskjellige bøker som tilhører forskjellige undersjangrene. Det er jo en ufattelig stor sjanger, og som i andre sjangere kan den ikke dømmes utelukkende ut i fra å ha lest en bok(mener jeg da, men jeg er jo inhabil siden det er min favoritt sjanger).

Personlig ville jeg nok kanskje ikke anbefalt Black Magician's trilogien til en som er nysgjerrig på sjangeren. Rett og slett fordi jeg personlig syntes den brukte så lang tid på å komme igang ;)

Elida er bokelsker og ansatt i barnehage. Vil du vite mer om denne flinke bloggeren så ta en titt på intervjuet med henne ved å følge denne linken.