Bokelskere.no

Jeg og hørte den på radio før jeg leste den første gangen. Lånte den på nynorsk ved et uhell ved første gjennomlesning.

Har lagt til de jeg har lest, de jeg skal lese, men ikke de seriene jeg har lyst til å lese men ikke har noen av enda med untak av Viking-serein til Sverre Årnes da det kun er snakk om 4 bøker. Det er og andre bøker jeg ikke har lagt til, bl a minst 180 Barbara Cartland, har kun lagt til noen få favoritter.

Samme her, jeg har til og med printet ut noen av favorittene mine for å kunne lese dem uten å være avhengig av pc'en, bl a for en stund siden når jeg fant 2 gode om Den røde pimpernel. På mine leste bøker liste som er grunnlaget for bokhyllene mine med start i 1998 har jeg notert de fanfiction'ene jeg har leste som er printet ut på A4 ark for 1998-2000.

En slags oppfølger til Mehlers Land of Osiris hvor han utforsker temaet religionens oppstandelse og senere hvordan farao Akhnatons filosofi ble noe rotet til og oppsto som dagens jødedom som da har gitt opphav til hhv. kristendom og islam. Det er interessant og lese at muntlig tradisjon hevder at den jevne egypter ikke hadde organisert religion før bare noen få tusen år fkr. Før det trengte ikke menneskene prester eller sjamaner for å gå sitt ærend til det spirituelle.

Snus opp Knudtsens andre sci-fi novellesamlinger også, mye interessant lesning der, men fortsatt med en lett understrøm av politiske sleivspark :)Tenker da på Pandoras Planet og Tryllekunst. Ellers vender forfatteren ofte tilbake til den røde planet i senere science fiction bøker og noveller.

Nå blir jeg litt nysgjerring på hva forfatterforeningens definisjon av serieromaner er. Hva med Olav Duuns Ragnhild-trilogi f.eks. - det er da en serie? Eller krimforfattere som skriver mange bøker med samme hovedperson? Og er ei bok som ikke inngår i en serie, men som bare inneholder overfladisk romantikk og kliss bedre?

Jeg leser lite serielitteratur(hvis jeg gjør det er det ofte med vampyrer og ikke norskspråklige), men er ikke flau over å legge det inn i bokhyllen min der. På min hylle ligger Sagaen om Isfolket og en annen norsk serieroman tror jeg. Har ikke funnet noen serie for meg, men det kan jo hende jeg gjør det engang :)

Over 30 forskjellige bøker kan du få prøvesmake i dagens "En smakebit på søndag".

Ikke for min del, men jeg har så langt ikke funnet noen norsk bokserie innenfor mine genre. Ikke at jeg har lett så veldig heller :) Men Dresden Files av Jim Butcher f.eks. deler jo en del med ymse serier. De er jo noe av inspirasjonskilden for karakteren Harry Dresden. En del krim noir privatdetektiv, en del trollmann av Gandalftypen og resten bare Harry selv:)

Ungdomsromaner om seriemordere er populære for tiden, i denne spennende og atmosfæriske boken har Jack the Ripper en av hovedrollene.

17 år gamle Arabella(Abbie) Sharp har måttet flytte sammen med sin bestemor etter morens død. Abbie oppfører seg ikke helt etter bestemors ønsker, hun er en fin og ganske velstående frue og Abbie bør oppføre seg som hennes barnebarn. Som straff må Abbie arbeide som frivillig på Whitechapel Hospital i London, et sykehus for fattige kvinner og prostituerte. Abbie trives nemlig godt med arbeidet på sykehuset med stell av spedbarn, syke, fattige kvinner og prostituerte. Problemene oppstår når en av sykehusets pasienter blir funnet drept, det skal vise seg at Jack the Ripper er på jakt i Londons gater.

Historien er spennende, settingen er så virkelig at man nesten tror man er i London i 1888. Hovedpersonen virker å være sterkt påvirket av datidens sterke kvinner, sånt kan vi like. Abbie har et brennende ønske om å utdanne seg til å bli lege. I det hele tatt er det mye interessant om helsevesenet på den tiden i boken, det var et stort pluss syntes jeg(spesielt merket jeg meg forskningen på keisersnitt). Av de to Ripper-romanene var dette helt klart en favoritt. Jeg aner en fortsettelse i fremtiden og den gleder jeg meg stort til å lese.

Jeg husker at mens jeg fortsatt jobbet i bruktbutikken så solgt vi 30 Fr Detektiv, 2. og 3. utg til en annen bruktbutikk i Tvedestrand. De var adskillig mer populære der.

Jeg har lest 32 av dem, 4 som jeg ikke hadde husket når jeg først la inn samlingen min men som nå er lagt til (de 3 om Mytteriet på Bounty og De gnostiske evangelier), og jeg har 15 på vent.

Operasjon Ares er tittelen på en novellesamling, i sjangeren science fiction kriminal, skrevet av Ingar Knudsen jr.(for en del kjent som forfatteren bak blant annet Amasone-serien).

Her er mine korte anmeldelser av novellene som finnes mellom permene i denne science-fiction kriminalen.

Operasjon Ares Tittelnovellen, Operasjon Ares, var lang og noe forvirrende. Da løsningen kom var det faktisk den som gjorde det verdt forvirringen jeg opplevde underveis, da den er intet mindre enn genial! Språket følte jeg var litt gammelmodig, det fløt ikke lett og krevde full konsentrasjon for at jeg som leser skulle henge med. Det behøver ikke å være negativt, det er godt å lese tekster som gir litt motstand i blant. Novellen var ikke på mer enn 91 sider, men de sidene brukte jeg vel 14 dager på. Altså ikke en novelle man sluker lett i ett jafs, jeg kunne lest denne mye fortere men jeg leste andre bøker ved siden av som der og da fenget mer. Historien fortelles i 1.person av en kvinnelig protagonist, Angie Martinsen, undercover etterforsker. Handlingen foregår ombord på et romskip som er på vei mot Mars, dette er andre forsøk, det første endte med at skipet med alle som befant seg ombord ble sprengt i luften. Angie skal finne ut av om det er en morder i besetningen, eller var forrige ekspedisjon kun utsatt for en ulykke? Eller er det faktisk noen ombord som har tenkt til å sabotere ekspedisjonen?

May-Day Asteroiden I denne novellen er en mann ved navn Leonid Garin er anholdt for mord. Neddopet skal han transporteres til stedet der rettergangen skal foregå. Fartøyet blir truffet av en ukjent gjenstand og Garin gis en dose for å våkne. Dette var en god novelle, men jeg ville ha mer. Følte meg ikke ferdig med verken karakterer eller historien. Det er mulig at det er kunsten med en god novelle, men jeg følte faktisk at denne ble litt for kort.

Dakapo Uno må nødlande på planeten xxx(beklager så meget, men jeg husker rett og slett ikke planetens navn). Er det skjebnen som tvinger forbryteren til å vende tilbake til åstedet. En kort, men akk så tragisk og gripende, novelle om hvordan mennesker kan bli blendet av redsel og hvordan overlevelsesinstinktet tar helt overhånd.

Dødskysten En gruppe skibrudne forsøker å holde seg i live til en eventuell redning kommer. En forfatter, en arbeider, en fin frue og en prostituert utgjør en eklektisk blanding av mennesker som er tvunget sammen av en katastrofe. Fugler(og kanskje dyreliv generelt får jeg følelsen av) er svært sjeldne, og de skipbrudne gjør store øyne, av forskjellige årsaker, da de finner en måke. Samtidig har novellen en parallell historie som er tilknyttet gruppen med strandede mennesker. Den parallelle historien handler om den fine fruens mann, en statsråd og åpningen av nye reaktorer. Knudtsen kritiserer samfunnet, politikk og særskilt her miljøpolitikk. Det er så mye her som svevet meg over hodet. For meg personlig den svakeste av novellene men det kan ha med mine begrensede tolkningsmuligheter av dette stoffet å gjøre?

Kritisk Det er helt tydelig at Knudtsen har mye han vil ha sagt og novellene er slik jeg tolker det sterkt preget av sin politiske samtid. Novellesamlingen ble utgitt i 1984, en tid hvor det blant annet var store spenninger mellom Sovjetunionen og USA. Dette har vært en interessant introduksjon til Knudtsens forfatterskap og det har helt klart gitt mersmak. Elin fra bokbloggen Av en annen verden anbefalte Knudtsens Amasone-serie, fantasy, så varmt tidligere i år og den har jeg utrolig lyst til å forsøke å skaffe meg.

Dommen? Operasjon Ares var en interessant introduksjon til en, for meg, ny forfatter.

Jeg synes også det kan være vanskelig av og til. Jeg tror faktisk jeg hadde foretrukket omvendt rekkefølge i forhold til det som er nå, altså at de nyeste svarene kommer sist og ikke først som nå. Da ville ikke svarene på svarene brutt opp rekkefølgen på samme måte som nå fordi de kommer under det de svarer på. Alt ville fulgt samme rekkefølge og vært lettere å følge.

Tja, de ble kanskje færre enn først fryktet, men noen var det. Bl.a. trodde jeg forfatteren var lokalkjent, men det ble litt problemer med geografien. Og hovedpersonens relasjoner med kvinner kunne vært mer troverdige. Jeg er fortsatt ikke sikker på om jeg kommer til å lese neste bok.

Nok en særdeles bra bok i Young Samurai serien. Denne gangen hjelper Jack en landsby fra banditter som truer livene og avlingene til lokalbefolkningen. Dermed må Jack rekruttere noen unge samuraier for å kunne stå i mot bandittenes tyrrani. Boken er tro til "bushido" koden :)

kanskje ikke så smart å begynne å lese tredje bok i serien om denne kvinnelige politi betjenten. Som en frittstående historie er den veldig spennende og man får lyst til å lese de to første bøkene i serien. Trekker ned på terningen fordi det går for fort i svingene og man kan da lett miste tråden på hva som foregår.

Dette var en overraskende hengivende lesning. Det er første gang jeg har lest en slik type bok og man blir revet med i fra side 50 :) denne boken er virkelighetstro og kan anbefales til de som liker drama og spenning i hverdagen.

Det var noen historier som var bra, men som så mange novelle bøker så er det ikke så lett å sette seg inn i historien som i en roman. Anbefales bare hvis man er Jeffrey Deaver frelst.

Mørkt, realistisk, vondt og vakkert er noen av de adjektivene jeg vil bruke til å beskrive "Sammen skal vi holde himmelen", debutromanen til Ellen Fjestad. Boken handler om en 17 åring og en 19 åring som forelsker seg, hodestups.

Mitt sammendrag av historien Luka og Gard føres sammen av en motorsykkelulykke. I tiden etterpå tilbringer de mye tid sammen, Luka og Gard har begge hatt en vanskelig oppvekst og de evner begge å se hva den andre virkelig er god for. Det er intenst på godt og vondt, det utvikler seg følelser mellom de to, men hvor mye lykke kan et hjerte egentlig tåle?

Ekte Jeg tenker Romeo og Juliet, jeg tenker Brittany og Alex, jeg tenker West-Side Story og allikevel ikke, Luka og Gard er noe helt for seg selv! De er ekte tenåringer, de er representative for alle de som engang har følt seg litt utenfor, de som ikke har trodd på seg selv.

Enkelt språk Språket Ellen Fjestad benytter i romanen er enkelt, her pyntes det ikke på noe. Det er kanskje også derfor det er så slagkraftig? Fjestad mesterer å skape vakre og dype setninger uten å bruke store, svulstige ord. Her er det setninger som man virkelig kjenner langt ned i magen. Skal jeg klage på noe må det bli det kan bli litt vel mange korte setninger til tider, men det virker som dette er et veldig bevisst valgt språkligvirkemiddel fra forfatterens side.

Et sjokk Mot slutten av romanen sjokkerer Ellen Fjestad, her har hun lagt inn en skarp sving i veien som jeg virkelig aldri så komme. En stund lurte jeg veldig på om jeg taklet å lese videre, dette var jo bare helt uvirkelig, galskap fra ende til annen. Jeg tenkte umiddelbart til diverse religiøse sekter, lurer på om flere vil dra det dithen? Men så kan jo også forelskede tenåringer(eller voksne for den saksskyld bli blendet av kjærligheten). Jeg la fra meg tvilen og fortsatte, heldigvis. Historien var så god, gripende.

Slutten Samboeren min snakket til meg da jeg var på siste side, jeg svarte "Ikke snakk til meg nå, jeg er på siste side og nå MÅ jeg gråte litt". Da siden var lest satt jeg igjen som et spørsmålstegn, ikke fordi slutten var vanskelig å forstå, men fordi jeg tok meg i å undre om det var noe jeg hadde gått glipp av mellom linjene i historien. Jeg fikk lyst til å spole tilbake og studere historien mer inngående, jeg må lese boken om igjen og lete etter spor som støtter opp om min tolkning av de siste siden. Det kan hende min oppfatning av historien vil være anderledes nå som jeg vet hvordan det hele ender.

Nå er jeg utrolig spent på hvor Ellen Fjestad velger å ta Luka-trilogien videre. Veien ligger åpen og det er mange stier man kan velge å følge herfra.

Anbefales!

Boken får nesten full pott på min karakterskala.