Bokelskere.no

Jepp, jeg er heller ikke veldig glad i tegneserier, men Persepolis traff meg midt i.

Persepolis burde være pensum i alle menneskers liv, synes jeg. En ting er at historien er god og at Satrapi har en svært god strek, men en annen ting er at man får innblikk i en fortelling som viser virkeligheten fra en litt annen side enn vi er vant til.

Det er ikke et svarhvitt bilde av virkeligheten hun gir oss. Hun er stolt av sitt persiske opphav, sin oppdragelse, sine foreldre og den persiske kultur. Samtidig er hun nådeløs i sin kritikk når det gjelder Iran. Og vesten.

Jeg har ikke sett filmen.

ingen krise å ikke ha hørt om alle forfattere. jeg gleder meg stort over hver gang komme over en ny forfatter. hvis du liker knausgård så anbefaler jeg deg stig larsson. helst "natta de mina" men som en begynnelse ville jeg nok ha lest "autisterna", den siste finnes også på norsk uten at jeg kjenner til oversettelsen ennå.

det er lenge siden jeg så en bokbuss, men da jeg var liten så stoppet den utenfor den nå nedlagte matbutikken i en bygd hvor lokaltoget på kongsvingerbanen stopper hvis du sier ifra.

Denne boka likte jeg selv om den er litt murstein, både i tyngde og størrelse (over 1000 sider).

Den er en godteributikk når det gjelder språk og finurlige karakterer. Bokas handling er lagt til England på 1800 tallet. Det hele starter med et møte i en klubb for magikere i York. Saken er den at alle magikere er kun teoretiske magikere, og det praktiske delen av faget, for virkelig er dette et vitenskaplig fag, har for lengst gått i glemmeboka – hvis den noen gang har eksistert da? Så dukker Mr. Norell opp på scenen – en praktiserende magiker. Men ikke en mørk, vakker, ung magiker – men en liten, grå, redd og ganske utspekulert engelsk gentleman som ikke umiddelbart vekker leserens sympati. Og det gjør han i grunn aldri helt, selv om han er et unikum av en litterær skikkelse.

Susanna Clarke har brukt 12 år på å skrive boka og det merkes. Dette er solid håndverk tvers gjennom. Hun maler fram et engelsk landskap og et engelsk gentelmans samfunn – mye humor, og sikkert veldig mye humor som går meg hus forbi siden jeg ikke har kulturen under huden. Jeg tror hun gjør mye narr av engelskmenn samtidig som boka er en kjærlighetserklæring til England. Boka er veldig britisk – på alle måter. Styrken hennes ligger i karakterskildringene – aller personene er sære og egne med stor personlighet.

En stilsikker og til dels god debut.

Hva skal du lese i julen?

Her er mine tanker om omkring hva jeg har lyst til å lese mellom knasking av ribbesvor og bælming av julemust og ikke minst tørrprating med familie, slekt og venner.

Helt siden bokbussen trillet inn på butikktunet i svingen har jeg nærmest hatt en religiøs opplevelse med å plukke ut hva jeg skal fylle høytidsdagene med. men dette har også vært gjeldende ved en hver ferie fra skole/jobb. hver gang har jeg satt meg fore å ha nok å lese på. dette har resultert i at jeg har lesset tursekken med strengt tatt litt for mange kilo lesestoff. i år skal jeg være mer fornuftig ettersom jeg har en ni kilos maskot på ryggen.

Derfor ser min liste slik ut i år:

Torgny Lindgren: Nåden har ingen lag. Her er romanene Hummelhonung (1995), Dorès bibel (2005), Pölsan (2002) samlet i et praktfullt eksemplar fra 2008. Egentlig kom de i denne rekkefølgen: Hummelhonung, Pölsan, Dorès bibel, men etter Torgny Lindgrens hode og ønske har de blitt utgitt i denne versjonen med en annen rekkefølge. Dermed tror jeg det er en mening med at jeg har forsømt disse bøkene inntil nå.

Hvis mot all formodning det skulle bli tid til mer eller at jeg ønsker et skifte i fortellerstemmen, så har med meg den svenske pocketversjonen av Kerstin Ekmans moderne klassiker Hunden (1986).

I tillegg har jeg med meg et par diktsamlinger når det liksom det er noe/noen man skal vente på eller hvis man trenger et lite pustehull. Kolon forlag har hatt en lei tendens til å gi ut lyrikk som ender opp som Tarjei Vesaas-debutanter. Derfor plukker jeg med meg diktsamlingen Utredningen om trengsel (2009) av Mathias R. Samuelsen som er ute i andre opplag nå.

Tar også med en debutant fra 2007; Jon Olav Sørhaug sin Du finst i bølgjene.

Helt til slutt Ryszard Kapuscinski, min reiseskildringshelt sine samlede dikt i den engelske utgaven I wrote stone (2007). De er gjendiktet fra polsk til engelsk av Diana Kuprel og Marek Kusiba.

Men kjenner jeg meg rett så blir det altfor mye denne gangen også, men det tar ikke store plassen og jeg kan alltids lese videre i januar.

God jul!

Hei Jan, ja det kan jeg gjøre. Jeg merker at det er litt vanskelig det der. Med blogg kontra bokelskere.no. Jeg er først og fremst en bokblogger og legger mye tid i det jeg skriver der. Derfor er det enkleste å linke. Det føles veldig tidkrevende å skrive en gang til om samme bok Men jeg kan jo klippe og lime litt, da får jeg brukt samme tekst flere ganger (det føles litt som juks, men det er jo helt corny å føle).

Uansett; seks år etter sin debutbok Den lukkede bok, har Jette A. Kaarsbøl endelig kommet med en ny bok. Den første boka hennes ble rost opp i skyene og da Din næstes hus kom i høst (enda ikke oversatt til norsk) skrev Aftenposten en knall god kritikk. Bokhandlere som hadde tatt inn den danske utgaven opplevde at alle eksemplarene ble revet bort på få dager.

Jeg lurte meg til min mors leseeksemplar og har de siste par ukene hatt Kaarsbøl som en nær følgesvenn.

Denne gangen er vi i Danmark, nåtid – og det handler om en mann i midtlivskrise. Mannen er arkitekten Laus Lindborg som lever en spennende ungkarstilværelse med suksess i arbeidslivet og med mange vakre kvinner svinsende rundt seg. Likevel opplever han et voksende tomrom i sitt liv, en mangel på mening med tilværelsen. Da faren plutselig dør tar han permisjon fra jobb slår seg ned i en bitteliten by på landet noen uker hvor han kommer i nærkontakt med den lokale prest og hans familie. Boka handler om nære relasjoner, om rotløshet og utroskap.

La meg bare si først at Kaarsbøl skuffer ikke. Det er knall knall knall bra! Jeg har litt samme opplevelse som med Doris Lessing (uten sammenligning forøvrig); jeg leser sakte, jeg kroer tærne av fryd når jeg leser, jeg liker hvert ord, hver setning – og jeg tar litt forsiktig i boka fordi jeg tenker at dette er kvalitet – all the way. Det går mye saktere enn i den forrige boka hennes, reint handlingsmessig. Det kan fort være litt krise for meg, jeg liker at det skjer ting, men her funker det hundre prosent. Og det er fordi hun kan skrive – til fingerspissene.

En av de tingene jeg liker aller best med Kaarsbøl er at hun har så utrolig god humor. Det er ikke ofte jeg bryter ut i spontan latter når jeg leser en bok, men her gjør jeg det. Det er humor i de små tingene, og det er god timing og passe tilbakelent.

Anbefales!

Da har jeg lest ferdig Din næstes hus, og Kaarsbøl skuffer ikke! Jeg har skrevet om opplevelsen på bloggen min her.

Boka var fort lest, og jeg synes egentlig ikke at historien gjorde veldig inntrykk på meg. Det er litt dumt, for jeg merker at det er noe der, men at forfattteren på en måte ikke klarer å fullføre fortellingens muligheter. Det er mye fint ved boka; den er litt rar, den er litt banal, den er melankolsk og den er ganske søt. Den handler om noen mennesker som jeg kjenner av og til nesten rører ved meg, men så blir det liksom ikke noe mer. Særlig historien til bestefar blir jeg nysgjerrig på – han som gifter seg med gale bestemor. Det blir spennende å se om filmen klarer det boka ikke gjør...for meg.

En burlesk og viktig folkefortelling fra det indre østlandet. Skal ikke forundre meg om det vanker en Rivertonpris på denne karen hvis juryen har baller nok.

Jeg har aldri lest boka, men hørt om den i lang tid. Jeg har ikke visst hva den handler om en gang. I dag så jeg traileren til filmen og fikk helt hakeslepp - den virket helt annerledes enn jeg hadde trodd; tematisk altså. Så nå vet jeg ikke om jeg har lyst til å lese den en gang...er ikke så hypp på bøker som handler om at hele sivilisasjonen ender.

Dedicated reader, jeg og. Det er vi kanskje hele gjengen her inne?

Jeg har heller ikke vært glad i krim, men i begynnelsen av september leste jeg Kvinnen i buret av Jussi-Adler Olsen. Klarte nesten ikke å legge den fra meg. Anbefales :)

Takk for tips, Sissel! "Hvite niggere" har jeg faktisk stående i bokhyllen, det var en av bøkene vi måtte lese på gymnaset. Husker ikke så mye av den så den kan fint leses igjen.

Tusen takk for tipset. Den boken har jeg ikke hørt om før. Prøvde å google den men det var dårlig med resultater, men det er mulig den lar seg spore opp allikevel.

Ny spennende serie med en kvinnelig vampyr i hovedrollen :)

Tusen takk for tips, Knirk! Har ikke lest noen av disse bøkene tidligere :)