Bokelskere.no

"Bruce is so afraid of hurting other people's feelings" she said "that if you gave him furniture-polish by mistake for salad-dresing, he'd eat it sooner than tell you."

In the course of three years he had learnt enough to be able to do nearly all the work of the man immediately above him, and to make the man immediately below him do almost all the work that he was supposed to do himself. This system is known as "efficient co-ordination" and carried to its logical conclusion implies that the head of the firm does no work at all, and that the junior office boy is ultimately responsible for everything. Roughly speaking, this sums up the position in any smooth-running organisation.

(...)
når var det det slutta
når var det egentlig det slutta
hvor er det blitt av alle gutta

gutta sover nå
gutta sover nå
med lyset på

forbredelser II

en sommerfugl
skygger for solen
jeg står på vestre gravlund
og kjenner at jorden heller

noen av mine beste venner
ligger her
det er bare å beklage
de gikk for tidlig
mens jeg kom for sent, mens jeg
var opptatt med noe annet

hva var det som hastet
hva var det som hastet sånn

sommerfuglen sover
i sine vinger
lyset er allesteds
glødende, hvitt
døden er i hogget
så lenge jeg kan huske
har den vært det
og de som ikke
er blant oss
rykker nærmere, de
blir yngre og yngre
helt til de ikke lenger
er født

forbredelser I

jeg minnes allerede

de som skal dø

jeg går til gravstedene

som fremdeles er ledige

jeg sørger for dem

jeg steller dem

så pent jeg kan: blå fingre

på gartnerens ene hånd

ingen skal komme til uoppredde senger

hva er det som haster

hva er det som haster sånn

skulle ønske det var

aldersgrense

i himmelen i natt

Gamlen stelte seg upp og stod og såg på deim. Der kom Isak Abrahamsen Opgjorden i si fjørprydde vadmålskufte og med eit hovud så urydigt som eit kråkereir; full hadde han vori, og vaska seg hadde han ikkje; bøkane sine hadde han gløymt; «gjeng’e du reint laus du,» sagde Gamlen, «liksom øyken i fjellet, he!» Der kom dei tvo unge herrane Wall og Presler, innstrokne og strake, med flosshattar, lorgnettar, sigarar, spaserstokkar; dei letta fjongt på hatten for «rektor», gjorde eit byks burtyvi pultane og sette seg på sine plassar med dundrande applomb.

… nor are the any directions in my German-English Conversational Guide as to what you are to say when you are being murdered.

[W]hat we think and feel during a sleepless night is completely useless, utterly futile, a wasted moment of life.

Og derfor dukket døden opp i en lesebok
da jeg så det diktet
Det handlet om at kjærligheten krevde mot
og det mer enn jeg likte
Men det er lenge siden nå
at vi gikk på den skolen
Det er lenge siden nå
at hun bar den kjolen

Og derfor dukket døden opp som en sprø idé
for da jeg så på henne
og skjønte at hun bare ville være i fred
ble det tungt å leve
Men det er lenge siden nå
at hun var en ung kvinne
som jeg aldri kunne få
noensinne

Det som skjer mot slutten er noe av det vakreste av alt
Bare tenk på høsten, like før bladene har falt
ned på bakken
Varme farver gjør meg øm og glad,
får meg til å forstå at døden er bra

Philip had never been able to surmount what he acknowledged was a defect in his resolute desire for a well ordered life, and that was his passion for living in the future

"I've got a rotten nature," he said to himself. "I look forward to things awfully, and then when they come I'm always disappointed."

It is not very comfortable to have the gift of being amused at one's own absurdity.

He was not of those who can talk of what moves them without caring whether it bores or not the people they talk to.

…he had the unfortunate gift of seeing things as they were, and the reality which was offered him differed too terribly from the ideal of his dreams.

When I read a book I seem to read it with my eyes only, but now and then I come across a passage, perhaps only a phrase, which has a meaning for me, and it becomes part of me.