Har søkt i alle de antikvariater jeg kjenner. Fant boken på Nasjonal biblioteket som digital bok og kan ved å trykke på knappen øverst på høyre side - få full skjerm av boken opp Det gode lange livs far Hallingskarvet sett fra Tvergastein av Arne Næss
Boken er et godt knepp opp kvalitetsmessig fra de to første bøkene. Figurene er mer sammensatte, språket rikere(oversetteren skal sikkert ha en del av æren i dette tilfellet), og plotet har flere vendinger og er langt mindre forutsigbart enn i de to første bøkene. Det vakreste ved boken, er hvordan Rowling skriver om det å ta vare på minnene etter de vi har mistet, og hvordan man kan bruke det på en støttende måte, og ikke bare dyrke sorgen som sorg.
Både jeg, og syvåringen henger godt med, og går på neste bok i serien(de blir jo bare tjukkere og tjukkere...) med krum hals og store forventninger.
"Tror du de døde vi har elsket, noen gang virkelig forlater oss? Tror du ikke vi gjenkaller dem klarere enn noensinne når nøden er størst?"
"...men det aller verste, det helt utålelige, var lærerværelset. Det ble nesten en lettelse å gå inn i klasseværelset. Kjedsomheten, livets lammende, årvisse forutsigelighet, hang over lærerstaben som en mørk sky."
Boka har rastløsheten til Kerouacs "On the Road", og intensiteten til Hamsuns "Sult", selv om tematikken er mer klassisk, nemlig (den håpløse) kjærligheten. Fantastisk språk, hvor alle setningene virkelig lever, og en bok som sikkert var forut for sin tid stilmessig da den kom.
Jeg skal fortsette på boken "Fra de frimodiges leir av Astrid Lorenz". En biografi om Ragna Nielsen.
Dette er godt skrevet, med mange fine og sobre beskrivelser. Selv i de største kriser er skildringene jordnære, og behagelig frie for overdreven patos. Noe som for så vidt kler de hardføre personene og det traurige livet de lever. Dessverre klarte jeg aldri å spa fram noe særlig engasjement hverken for svensk arbeiderkamp det første tiåret i det nittende århundret, eller for hovedpersonen i boka.
Da er han ikke lengre mørkredd - hehe
E-bok er en digital bok som man laster ned fra netthandler eller forlag til sin PC/nettbrett eller annet. Flere bøker kan nå leses digitalt hos nasjonalbiblioteket + håndarbeidsbøker.
Jeg har nå lest 2 bøker denne uken. Herlig! Min lesesperre er nå over!!!!
Leser nå biografien om Marcus Thrane; forbrytelse og straff av Mona R. Ringvej. Den er faktisk mer interessant enn jeg trodde.
Jeg er helt enig med deg. Har nettopp lest boken og sitter igjen med en større forståelse av det som skjedde i 1814. Rart hvor man tar parti for hovedpersonen når man leser om boken og antipati for de i som er mer i periferien i fortellingen. Anbefale denne boken på det sterkeste pga det som skjedde i 1814. Personlig så leste jeg boken på 2 dager.
«Jeg hater måker….»
Ikke hele tiden, naturligvis. Når de flagrer på
himmelen som hvitt papir,
eller flyter stille på det blanke vann og likner
vakre badedyr av plastic,
da er de en naturlig del av sommerens bilde og
man tenker ikke mye på dem,
hverken med hat eller kjærlighet,
men når de åpner kjeften og
skriker som syke sjeler kan du se helt ned i deres
blodige, skamløse innvoller.
Hvis en måke har fått tak på et fiskehode eller
en tarm eller noe
annet svineri og flyr av gårde med dette i
nebbet, da kaster de andre
måkene seg over henne og skal ha
skal ha skal ha skal ha
og resultatet blir jo at gørret detter i vannet
og synker og ingen av dem
får noen glede av griseriet
Måker eier ikke samfunnsånd
skal ha skal ha skal ha
jeg tør ikke tenke på hvilket parti de ville ha
stemt på hvis de hadde hatt stemmerett.
Under sånne forhold sier jeg til meg selv:
«Jeg er glad jeg ikke kjenner en
måke personlig
sånn at jeg måtte oppføre meg noenlunde
høflig mot vedkommende.»
Jeg ville ikke hatt en måke om du ga meg en.
Hvis jeg skulle velge en fugl ville jeg sagt
Gi meg en kelner som kvidrer med glassene
som svever mellom bordene eller kommer
tassende
mot meg
Måker er jo kjent for å holde sammen i par.
Visstnok hele livet. De er
kjent for å være trofaste mot sin partner.
Og det syns vi jo er sympatisk.
Men jeg vet ikke jeg. Hvis jeg hadde vært gift
med en skrikende
skal ha skal ha skal ha
en skrikende, innvollsetende, fiskeluktende
partner, uansett hvor trofast
hun hadde vært, da hadde jeg kanskje tenkt at
det var like bra hun fant
en annen
nei
Gi meg en kone som smiler med tennene
som står på stasjonen og glad kommer
rennende
mot meg
jeg mener: Som står på stasjonen og venter når
jeg kommer med toget
fra Oslo eller hvor jeg har vært.
Jeg har sett, en søndag i Lillesand havn,
så jeg en gang to måker
som forsøkte å voldta en flytende plastkanne
ute mellom bryggene
midt i kirketiden, med barn til stede
Måker oppfører seg som dyr noen ganger
som sagt: Ganske ofte hater jeg måker
nei
Gi meg en due som kurrer mot maken sin,
som åpner sitt hjerte med ømhet og
nakent sinn
jeg hater måker. Men det er mange ting
jeg elsker.
Lenge hadde jeg det sånn at når jeg møtte folk
som, fremgikk det, ikke hatet
eller elsket, det samme som meg, da tenkte jeg
at de måtte være gærne.
Jeg tror at mange har det sånn ennå.
Ikkerøykere f. eks. som oppdrar sine barn til
ekle små tyggegummiluktende moralister som går
gjennom den eneste røykekupeen på toget
og sier "æsj. Det lukter røyk her.
Røyk er farlig for kreften."
Som sagt: Jeg hater måker, av ovennevnte
grunner, men hvis jeg
møter en som elsker måker og sier det, eller hvis
jeg møter en ikkerøyker som mener at røykere
ikke burde ha adgang til offentlige sykehus
eller offentlig jernbane men løpe etter
f. eks. Vestfoldbanen,
da skal jeg forsøke å se på vedkommende med
forståelse.
Men lett blir det ikke.
nei
Gi meg en due som kurrer mot maken sin
som åpner sitt hjerte med ømhet og
nakent sinn
Gi meg en kelner som kvidrer med glassene
som flyr mellom bordene og kommer tassende
Gi meg en kone som smiler med tennene
som står på stasjonen og glad kommer
rennende
mot meg.
Forfatter: Odd Børretzen
Utgitt: fra Odd Børretzen/Lars Martin Myhre: «Noen ganger er det all right» Tylden & co 1995
Til dig, du kjæreste, kun dig,
min deilige vaar, min ungdom,
mit følge paa somrens vei -!
Husker du foraarets tid dér,
hvor veien kom gjennem parken
under de solblaa trær?
Det bugned og sprak i ru mark,
og stammerne drak av solen
gjennem den brustne bark!
Du bar med et trodsigt og blankt smil
din herlige dronningkappe,
overgydt av April!
Dit haar var en skinnende ung fest,
hvor blomsterne slang og svinget
slig som de kunde det best — —
Da syntes vi begge, vor blaa vaar
burde jo ha som sommer
alle de kommende aar!
Forfatter: Olaf Bull
Utgitt: Samlede digte, Oslo : Gyldendal, 1934
Jeg tror der er mye C-vit i nye gransskudd & furuskudd. Granskuddgele
Granskuddsirup
Granskuddsirup kan brukes på is, til pannekaker, over bær, til alt av vilt
og spekemat, som tilbehør til ost eller i bakst.
Vanskelighetsgrad: Enkel
OM OPPSKRIFTEN
Type: Tilbehør
Hovedingrediens: Frukt
INGREDIENSER
lubne, myke og lysegrønne granskudd, rene og pene
vann
sukker
SLIK GJØR DU
Legg granskuddene i en kasserolle, og dekk med vann. Ikke bruk mer vann en nødvendig.
Kok opp, og la granskuddene koke under lokk ved middels varme i en snau halvtime.
Sil bort granskuddene, og mål opp væsken. Som utgangspunkt kan du bruke 3 deler væske
og 2 deler sukker. For eksempel: Har du 15 dl væske, bruker du 10 dl sukker.
Ha alt tilbake i kasserollen og la det koke opp over middels varme. Kok videre til væsken har
tyknet og fått sirupskonsistens. Dette tar litt tid, men glem ikke at sirupen vil tykne
ytterligere når den blir avkjølt. Bruk en liten øse og fjern hvit skum som danner seg langs
kanten av kjelen underveis i kokingen.
Sirupen skifter farge til rosa, og etter hvert blir den mørkere rød, helt av seg selv!
Hell den ferdige sirupen over på rene flasker eller glass.
Hva med granskuddsirup til å ha på isen?
Det finnes ikke
det som kom med regnet
det som kom med vindene
det som kom med sneen
en sovende fugls
bevisstløse klage har sagt det:
Det finnes ikke!
Forfatter: Gunvor Hofmo
Utgitt: Samlede dikt, Gyldendal 2010
Der ligger et land mod den evige sne,
i revnerne kun er der vårliv at se.
Men havet går til med historie-døn,
og elsket er landet som mor af søn.
Hun tog os i fanget, dengang vi var små,
og gav os sin saga med billeder på.
Vi læste, så øjet blev stort og vådt;
da smilte den gamle og nikked blot.
Vi sprang ned til fjorden, vi stirrede mod
den askegrå bauta, hvor gammel den stod;
hun stod der end ældre, sa' ingen ting;
men stensatte hauger lå rundt i ring.
Hun tog os ved hånden, og følge hun gav
bort derfra til kirken så stille og lav,
hvor fædrene ydmygt har bøjet knæ,
og mild'lig hun sagde: gør I som de!
Hun strødde sin sne over fjældbratte li,
bød så sine gutter at stå den på ski.
Hun knuste med stormhånd det nordhavs spejl,
bød så sine gutter at hejse sejl.
Hun satte de vakreste jenter i rad
at følge vor idræt med smil og med kvad,
og selv sad hun højt i sin sagastol
og måneskinskåben opunder pol.
Da lød der et fremad! et fremad endnu
på fædrene-mål og med fædrene-hu
for frihed, for norskhed, for Norge hurra!
og fjældene selv roper langt hurra.
Da løsned' begejstringens rullende fån,
da døbtes vi af hendes mægtige ånd,
da stod over fjældet et syn i glød,
Forfatter: Bjørnstjerne Bjørnson
Utgitt: Digte og sange, København : Gyldendal, 1870
Held dig Norge, vort Fædreland!
Din Ære er vor,
din Ret vore Sønners til seneste Aar.
Held dig Norge, vort Fædreland!
Held dig Norge, vort Fædreland!
Her gror dig en Arv
af sterkere Viljer og sundere Marv.
Held dig Norge, vort Fædreland!
Held dig Norge, vort Fædreland!
Her gryr mod en Dag,
da Nordmænd ei skilles ved Norriges Flag.
Held dig Norge, vort Fædreland!
Held dig Norge, vort Fædreland!
Ved Ord og ved Daad
du æret skal bænkes i Folkenes Raad.
Held dig Norge, vort Fædreland!
kateori:norge
av Per Sivle
Gratulerer med dagen!