Det var opplyst her at kjøp av bøker fra Amazon ikke var stort nok/tilfredsstillende.
Ved videre søken fant jeg denne forklaringen;
an affirmative answer of a yes/no question; originating in Southern US shortened version of "yes, ma'am". Synes oversettelsen må være deretter. Oversettelsen skal jo speile atmosfæren eller tonen i fortellingen.
Hvis du prøver her på Bokelskere så er søkemonitoren til Amason borte/fjernet.
Jeg google Yessum og fikk opp dette skriv bildebeskrivelse her
Vi holder livet
Vi holder livet i en knyttet hånd
Vårt hjerte må bestandig ha det sånn.
Det tåler gjerne spott og overlast
når bare det får holde noe fast.
En mann, et barn, en drøm skal være vår
og evigheten måles ut i år.
For i vår gåtefulle, blinde angst
blir alle ting erobring eller fangst.
Vi bærer skrekken med oss natt og dag,
den bleke skrekk for hjertets nederlag.
Forfatter: Inger Hagerup
Fra diktsamlingen; Den syvende natt fra 1947
"Sakprosa er "virkelighetens tekster", tekster, illustrasjoner, bilder og annen informasjon som beskriver tilsynelatende og erkjentlig virkelighet og fakta."
Det kommer vel an på vilken sakprosa det er snakk om. Gamle fag sakprosa er nok utdaterte, derfor makulerer Høgskoler & Universiteter "gamle bøker" (trenger bare være noen få år gamle) for å gjøre rom for oppdaterte bøker. Men bøkene kan og leve videre i Antikvariater. Jeg ville nok ikke kjøpe disse bøkene med mindre de er av historisk interesse.
Men for all del gamle biografier kan være av interesse. Man leser gjennom med datidens øyner. Det kan også være at en eldre biografi er kun tilgjengelig om en person og ingen senere. Slike kommer man bare over ved en tilfeldighet.
Jeg fikk tak i noen godbiter idag, som lå på bordet ved siden av Mammut-bordet. Bøkene var fra butikkens eget lager. Til svært nedsatt pris - 99 kr: Sild av Thorvald Stoltenberg, Frukt- og Grønnsaksleksikon, Bønner Erter Linser.
Ellers har jeg kjøpt mange sakprosa bøker hos Ark.
Jeg har kjøp bøker derfra mange ganger. Har også benyttet bookfinder.com og funnet nye/brukte bøker til en rimeligere penge enn Amazon.
En ny bok om Eilert Sundt kommer ut 2. mai då.
Eilert Sundt-tilstanden av Espen Stueland
En virkelig god bok preget av stor fortellerkunst. Figurene i boka er smurfelignende, men den svært varierte perspektiv og bildebruken vitner om noe langt mer voksent. Kryss dette med en humor med den samme lune varmen man finner i Asterix og et plott som er originalt selv om det er typisk for fantasysjangeren. Sitter med den samme brennende lysten til å lese videre som etter å ha lest første bok i Harry Potter-serien, bare at denne har høyere kvalitet enn starten på det eventyret. Tror det blir en tur innom biblioteket i morgen for å låne bok 2.
Du må lete etter dårlig samvittighet og gode hensikter, og så mobilisere dem begge. Ikke gi dem noen sjanse til å slippe unna. Gjøre det klart for dem at du har regnet ut hvordan de kan gi deg det du ber om, samtidig som de tjener sine egne interesser. Noe som kan styrke bildet av dem som "engasjerte mennesker" foran et valg, eller sikre dem forfremmelse så de får ansvar for et velfinansiert prosjekt.
Boken tar for seg et viktig tema, nemlig dette med ensomhet, og hvordan vi som samfunn ikke alltid klarer å se de som faller utenfor. Dette gjør den uten å være dogmatisk og gi skylden til hverken enkeltpersoner eller offentlige etater. Her er Horst god! Plotet er godt, og beskrivelsene av prosessene i etterforskningen er troverdige, selv om, som andre har pekt på, det nærmer seg en smertegrense for hvor mange skildringer av råtne lik som er interessante. For meg mangler først og fremst to ting. Det første er skikkelige spenningstopper, boken tralter av gårde i det samme tempoet hele veien. Håndverket og strukturen er god og ryddig på tross av hoppene i tid og mellom karakterer, men spenningen mangler litt. I tillegg opplever jeg at jeg ikke kommer helt inn på hverken far eller datter Wisting. For meg blir de ikke særlig interessante romankarakterer, og når jeg ikke klarer å engasjere meg i hovedpersonene, har det en litt negativ innvirkning på lesingen. Totalt sett er jeg allikevel nysgjerrig nok til at jeg fint kunne brukt tid på flere av bøkene i serien.
Jeg har likt andre bøker av Jio, men denne var en skuffelse. Synes ikke treer er for stengt.
If you have a lot of good old stuff and you want to keep it, you have to pay for it. If you don't pay for it, you can't keep it. I believe I have just described modern Britain.
I don't know why scientists have been so resistent to the idea of interbreeding. You look at the modern humans that a lot of people have slept with and it is hardly a surprise if a Neanderthal maiden or two might have twinkled by the campfire light.
But what, pray, do you get with a vaginal makeover? Wi-fi? Sauna?
Underholdende reisebok, som fikk meg til å le høyt flere ganger. Bryson framstår som en slags amerikansk Finn Bjelke i måten han er indignert over alt som var bedre før, som for eksempel Blackpool og mangelen på smarttelefoner. Han har en tendens til å gjenta seg, særlig i måten han avslutter flere kapitler på("on that note we..."), en form for overgang han definitivt har stjålet av Richard Attenborough, og i beskrivelsene av ankomster på hoteller og middelmådige restaurantmåltider. Derimot er det ingen tvil om hvor mye Bryson setter pris på Storbritannia(så mye at han velger å bli britisk statsborger). En reisebok som gir meg lyst til å se det samme som forfatteren har absolutt gjort det den skal, og den overveldende mengden av gode museumsopplevelser, fantastisk natur og historiske steder kjøper jeg og rått som gode argument for å reise rundt i landet. Så lenge man styrer unna Grimsby, bilkjøring og kan leve med butikkansatte som ikke har lyst til å være butikkansatte.
Tidenes beste norske bok er dette ikke, men den har sine øyeblikk. Den første halvparten, med oppveksten i jungelen, og Minos coming of age, både sammen med den omreisende magikeren og fram til han slår seg ned i huset ved havet, er svært god. Vandringene med magikeren minnet meg litt om Cormac McCarthys "The Road", og i denne delen av boken er det et hjerte som blir borte i særlig den siste tredelen. Som spenningsroman og ren underholdning fungerer også slutten av boka, og jeg har lyst til å lese oppfølgeren. Men i mine øyner flater personene ut, og noe av sympatien for Mino, og troverdigheten i historien forsvinner i takt med oppramsingen av terroraksjoner.
Army leaders declared they would refuse to participate in the defense of Europe unless pardons were given to their colleagues charged with murders in the east. The courts then ruled that Jewish hostages were actually partisan fighters deserving of execution. Some officers declared that all Jews were known enemies of the regime, and killing them was a normal wartime duty. The courts agreed. The same arguments would have justified the killing of all unarmed prisoners of war and, if available, their relatives and the civilians of any conquered nation, whether they resisted or not.
Med unntak av de siste 70 sidene eller så, er denne boken mye mindre handlingsdrevet enn de forrige i serien, i stedet får vi presentert et mer helhetlig bilde av Voldemort, samt at Slur vokser fram som en stadig mer kompleks, interessant og uforutsigbar figur. Boken blir på mange måter en opptakt til avslutningen, i tillegg til at den står godt for seg selv. Av alle bøkene så langt i serien er dette kanskje den med det største spennet mellom det lette og det dystre, mellom humor og alvor. Hvis avslutningen står i stil med denne stiller jeg meg bak dem som mener at denne bokserien er blant det aller ypperste av litteratur noen gang skrevet.