Når du er god mot andre,
er du best mot deg selv.
Benjamin Franklin
Den som leser,
lever tusen liv før han dør.
Den som ikke leser,
lever bare ett.
George R. R. Martin
"Velg dine kamper og utfordringer med omhu."
Å tåle mye stress er for noen et tegn på styrke, for andre et tegn på dumhet.
Les om Eugéne- François Vidocq. Han var en eks-kriminell som kjøpte seg fri ved å tilby sine tjenester som informant. Så suksessfull var han at han fikk etablere sitt eget sikkerhetspoliti ( Brigade de la Sûreté) i 1812, godkjent av Napoleon, hovedsakelig besatt av eks-kriminelle som ham selv.
Balzac kjente Vidocq, og har brukt han som modell for flere av sine karakterer, blant annet politisjef Bibi-Lupin alias Gondureau.
Faktisk følte jeg meg aldri så nær verden som når jeg var ribbet for alt, for alle. "Det var til pass til meg!" tenkte jeg ved slike anledninger.
Jeg har alltid vært bevisst, det har vært et problem, det har alltid hindret meg i å leve i nuet. Plutselig blir jeg pinlig klar over et eller annet, og jeg får åndenød, mister pusten, midt i en setning, midt i livet, midt i gleden.
Jeg spør ikke lenger "Hvem er jeg?", men "Hva er det viktigste for meg?"
"Men sånn er jeg da ikke," sa hun mangen gang, som om det var henne vedkommende forfatter hadde skildret i høyst egen person.
En gang vant hun førstepremie som romerinne på et kostymeball. I hvert fall når det gjaldt forlystelser, hyklet det lille landsens samfunnet klasseløshet, såfremt en bare var glad og munter og med på notene.
Det stemmer nok godt. Jeg siterer fra "France, 1800-1914: A Social History" av Roger Magraw:
"Unlike New York's 'citizen cop' or London's unarmed 'bobby', the French policeman was viewed as an agent of political repression, whether harassing student liberals in the 1820s or spying on labour movement. Experience of Bonapartist repression gave middle-class Republicans cause to mistrust the police. French police, claimed Balzac, 'are, in political matters, as partial as the Inquisition.'"
Illustrasjoner knyttet til boken og mer stoff om Far Goriot og Balzac for de som ikke har gått helt lei.
Hun kikket på avisbunkene hans, så fylte av håp, og ble sjalu på dem. Gamle, gulnede aviser sparte han på, men henne sløste han bort.
Kjærligheten trenger ord. En kort stund kan man ha tillit til den ordløse følelsen. Men i lengden blir det ikke kjærlighet uten ord, og ingen kjærlighet med bare ord. Kjærligheten er et sultent beist. Den lever av berøring, gjentatte forsikringer og øyet som ser inn i et annet øye.
Denne karakteranalysen av Vautrin synes jeg er beskrivende.
Jeg får med ett en voldsom medfølelse for plantene. Disse trange pottene! Tenk aldri å få rette ut beina, aldri få strekke på føttene. Alltid å være begrenset til et bord eller en vinduskarm. Jeg kjenner meg igjen i dem. Dette kvinnelivet. Å stå der å håpe på at blomstringen ennå ikke er over og håpe på at enda en liten knopp skal springe ut. At skjønnheten ikke er borte for godt.
Hun prøver å ringe igjen, men jeg tar den ikke. Først etter lunsj tar jeg telefonen. Da har jeg spist et kakestykke i sola ute på trappa og har gråten stappet inn i en skuff, lukket vekk for denne gang.
Det er en sånn liten tåke som har vokst seg hvit av fuktighet og lagt seg mellom husene våre, en sånn liten pust av fuktighet som gjør alt diffust, og jeg vet ikke om dette er utenfor eller inni meg, denne tilbakeholdte gråten som gjør alt uskarpt, men som alikevel ikke slipper til.
Den du nevner av Thomas Hardy fra 2014 har ingen lagt inn foreløpig, men en del bøker legges inn av oss bokelskere og dersom ISBN-nummeret er lagt inn kan boken finnes ved å søke på nummeret. Det var det jeg mente.
Hva med at det ikke går å laste opp omslagsbilder lenger. Det har vel ingenting med bokdatabasen å gjøre. Kan du være så snill å se på det? For noen dager siden gikk det fint. Flere enn jeg som opplever det.