I det gamle Persia ble unge mennesker oppdradd med tre mål for øye, man skulle lære; å ride, å skyte med bue, å tale sannhet. Vi lærer ingenting, annet enn at det gjelder å sikre oss et bekvemt liv; i seg selv en så eventyrlig løgn at den sikkert er sykdomsskapende.
Jens Bjørneboe
Du har alltid imponert meg med dine søk, og det høres veldig logisk ut, ligger i sjelen og blodet til de som gikk der, og det finnes ingen klar siteringskilde.
Jeg tenker at det er satt sammen i brokker og hentet fra Bibelen og eller annen religiøs/filosofisk litteratur.
Det er godt å få litt skryt av dere her inne, hjemme i stua er det ikke for mye av det. Hadde jeg kunnet velge karriere om igjen, så kunne jeg tenkt meg noe innen etterforskning. Det er så tilfredsstillende å søke seg frem til det nesten umulige. På norsk fant jeg ingenting, men tenkte det kunne ha engelsk opphav og søkte på forskjellige alternative oversettelser og der satt den. Veldig artig.
Det ser ut som det stammer fra forfatteren Dick Francis.
P.S. Det står på side 112 i romanen Dødelig arv.
Hjertelig takk.
Godt Nyttår alle sammen!
Jeg lager en tråd på Kongens fall om en ukes tid når folk har fått anledning til å skaffe boka, og så fritar jeg meg selv for ansvaret for lesesirkelen etter denne runden.
Du har rett, jeg er feilinformert og finner at motivet også ble brukt av H.C. Andersen i eventyret Skyggen. Det antydes at Gogol var inspirert av dette eventyret. Jeg har lest novellen Nesen, men opplevde ikke den samme nesten litt kvalmende følelelsen som jeg fikk av Dobbeltgjengeren.
Den kommer etter hvert, men det er en lenke til hovedtråden nederst i valgtråden.
Benytter anledningen til å påpeke at to av dere kun har stemt på én bok. Minst to stemmer står det i reglene.
Valg av bok nr 20: Eldre nordisk litteratur frem til og med 1975.
Deltakerliste 23. desember:
annelingua, Ann Helen E. H, Anniken, Bjørg L, bokogkaffe, Dun Aenghus, Eli Hagelund, Gabriella, gretemor, Hedvig, Hilda, ingar h, Ingunn S, Jostein Røyset, Karen Ramsvik, kari bråten, Karin Jensen, Kjell G, kjell k, krira, Kristin, Kristine Louise, Laila,
Lillevi, Marcelle, Marit Håverstad, Octavia, Vibeke Hulback, Wolfcat.
Bare de som står på lista kan avgi stemmer.
Du stemmer ved å klikke på "Godt sagt".
Du må stemme på minst to - 2 - bøker.
Stemmer kan trekkes tilbake underveis, men ved fristens utløp må du ha stemt på
to bøker eller flere.
Siden jeg ikke kan klikke "Godt sagt" for egne innlegg, skriver jeg (+1 stemme)
ved de bøkene jeg stemmer på.
Alfabetisk liste over nominerte bøker:
"Njålssoga" 6 stemmer.
"Bestialitetens historie" av Jens Bjørneboe. 2 stemmer.
"Menneske og maktene" av Olav Duun. 5 stemmer.
"Benoni og Rosa" av Knut Hamsun. 6 stemmer
"Kongens fall" av Johannes V. Jensen. 10 stemmer.
"Fru Anny Porse" av Hans E. Kinck. 2 stemmer.
"Multelandet" av Sara Lidman. 6 stemmer.
"Sjur Gabriel" av Amalie Skram. 5 stemmer.
Frist for å stemme fredag 30. desember kl 21.00.
Så hyggelig! Ønsker du å foreslå en bok og være med på å stemme, så fører jeg deg opp deltakerlista?
Humrer når jeg leser din beskrivelse av oversettelsen. Husker den ble ivrig diskutert, men resten av opplevelsen oppveide Omres slomsete, men sikkert gode intensjoner.
Støtter din omtale, men jeg gadd bare lese 126 sider, da hadde jeg fått nok.
noen av de fineste reisene er de du aldri foretar, [...] I stedet må du la deg frakte av andre, du må reise gjennom litteratur, i kunsten og dermed også i deg selv.
Jeg har lest og hørt det sitatet noen ganger nå, og jeg får alltid gåsehud. Av en eller annen grunn har jeg begynt på denne to ganger, men ennå ikke fullført den. Det er ikke forfatterens skyld.
Jeg har en tendens til å lese litt for mange bøker på en gang. Det har jeg lyst til å endre fra 2017.
Deilig er jorden, prektig er Guds himmel.
Blodet har flytt i disse traktene i menneskets forsøk på å nå eller bestemme over hva Guds rike skal være og hvem som skal få slippe inn, som om det var i menneskets makt; fra korsfarerne til i dag.
When you have enough, what need is being served by having more?
Gå inn i deg selv hvis du ikke kan flykte,
Jeg hadde sett ham vokse opp. Sett ham plages over å være den som var igjen. Kristoffer levde jo videre i familiens liv som et slags spøkelse ... usynlig, men fryktelig tilstedeværende.
Morfar likte å si akkurat det. Hvis man bare lærer seg å ta dagene som de kommer, har man lært seg det viktigste her i livet.