Midtveis
Midtveis; den lengste veien
- nuets. Jeg følger et blodspor
og finner min egen barndom
Jeg har gått fort, kanskje
tusen år - jeg har gått i ring
og nu er jeg snart like nær
alle punkter i mitt liv
og kan si: Se, her flammer
min barndom lykkelig nu.....
Jeg ser et stort tre
Det hviler på verdens skuldre
Siden samler jeg skyggene rundt meg
lyse og mørke, og løvets stemmer
fortid og fremtid, du husker
vi skulle alltid rømme
mot en høy og ukjent sol, Nu
flykter jeg tilbake
gjennom et bilde av røk og vann
Å lytte er en handling. Så lytt!
Og lytt urolig, elsker av det talte ord
For handlinger er spor
av tid som langsomt gror igjen
spor som atter stråler opp i den
som lever samme smerte samme lyst
og lar sin handling mane levende i ord
For ordet - det er bølgen
når du bryter mot en ukjent kyst
Og det du kaller jeg
er tingene og ordene som møtes i ditt bryst
Men også ord er handlinger
som langsomt gror igjen
hvis ikke de blir levet om
og om igjen
- hvis ikke de blir danset frem
med samme smerte samme lyst
- hvis ikke de får møte deg
der inne hvor de bryter i ditt bryst
som bølgen tid mot evighetens kyst
Jeg har søkt på de bøkene du lister opp her inne og ikke fått ett eneste treff. Du må nok lete på nettet, bruktbutikker, kanskje fortrinnsvis danske nettbutikker. Her inne er det lite trolig at noen har bøkene. Lykke til!
Kammertjeneren møter jeg allerede på side 17 i min utgave. Så langt jeg har lest, har ikke Falkberget nevnt han ved navn, bare gjennom økenavnet "kammertjeneren". Vi forstår ganske fort at dette er en forhatt mann. Han heter Joachim Irgens, født 1611 i Holstein. Kammerherre for både Christian IV og Fredrik III.
I 1647 hadde Joachim Irgens gjennom tvilsomme transaksjoner blitt eier av tre fjerdeparter av Røros kopperverk som han skulle sitte med til sin død i 1675. Det hører med til bildet av den ekspansive, brutale og selvbevisste finansmann og forretningsmann at han gikk med planer om å omdøpe Røros til Irgenstal.
Irgens bodde på sine gods i Danmark, Amsterdam og de Ost-indiske øyer og var sjelden i Norge. Ved sin død i 1675 var han konkurs.
Hentet fra Norges historie bind 7, red. Knut Mykland, Cappelen (1977).
Enig at det kan være en tolkning. Tenker at grunnen til at han ikke ville gi noe svar selv, er at tittelen kan ha flere forskjellige betydninger.
Jeg begynte å resonnere da jeg leste et intervju med Johan Falkberget, der det ble poengtert at han ikke ønsket å svare på hva tittelen "Nattens brød" betød. Han ville vel at vi skulle tenke/tolke selv.
Tittelen på verket, eller tetralogien, som jeg nettopp har lært meg at det heter, er interessant. Johan Falkberget ønsket ikke selv å gi noe svar på det, da han ble spurt når boken kom ut. Han kalte den en enigma. Det finnes mange religiøse temaer, motiver og symboler i bøkene, så det er lett å tenke at Nattens brød også henspeiler på det.
"Jeg er livets brød," sier Jesus. I bibelen kan vi også lese om "å gjøre sten til brød.", noe gruvearbeiderne gjorde i helt bokstavelig forstand. Brød ble ofte sett som et symbol på livet, og det passer kanskje også i denne sammenhengen.
Når det gjelder "natt", så er det kanskje ikke mer komplisert enn at "natten" står for de onde, mørke kreftene i livet. Falkberget kan også ha slått to fluer i en smekk, da natten ofte var gruvearbeiderens arbeidstid. Nattens brød gir i såfall en dobbelt mening. Men først og fremst tror jeg "Nattens brød" symboliserer motsetningene mellom liv og død, mellom de mørke og lyse kreftene i mennesket.
Tittelen på det første bindet "An-Magritt", leste jeg på arkivverket.no at Johan Falkberget fant i kildematrialet fra Røros Kobberverk. Lønningsbøkene er intakte fra tilbake til 1690, og han brukte mye tid på disse gamle skriftene. Det skal ha vært en kvinnelig malmkjører som sto som modell for An-Magritt.
Andre som har noen tanker?
Et sultent og glupsk uhyre våknet i bonden og leilendingens sjel. Før knurret det og flekket tenner mot prester og fogder. Nå brølte det vilt og umenneskelig: Penning! Penning!
Han takket Vår Herre - der terninger styrer i livsens farlige spill - at han slapp den tort alle slaver fryktet: daglig å måtte tilkjennegi ved det røde tegn mellom øinene sin levetids misgjerning og feiltrin.
Et menneske kunne kanskje aldri praktisere den enkle sannhet at man ikke får i pose og sekk, et menneske ville alltid ha alt
Ingen skriv så ironisk-elegant som Håkan Nesser.
Den likte jeg og jeg er så enig. Gleder meg til denne boka havner i bokhylla. Forstår at det ikke er en bok som slukes fra den ene dagen til den andre.
Vi har ikke muligheten til å gå inn å redigere denne teksten.
P.S. Vi er nesten 20 000 medlemmer her inne, og det kunne kanskje blitt mer feil hvis alle skulle kunne gå inn å endre teksten som følger hver bok.
Jeg likte din liste, har de fleste og noen har jeg lest.
Det finnes forunderlige, ikke anerkjente former for prostitusjon, og sammenlignet med dem er den virkelige prostitusjon et hederlig erverv: der bys det i det minste noe igjen for pengene.
Konen hans var vakker på den måten at man ikke vet om hun er levende eller bare opptrukket. Hele tiden mens jeg satt ved siden av henne, var jeg fristet til å gripe henne i armene eller skuldrene eller bena for å fastslå om hun allikevel ikke var en dukke.
Det er motbydelig å ha rike foreldre. Særlig ufyselig er det selvfølgelig når man aldri har merket noe til rikdommen.
--- Tidens hjul går hverken sakte eller fort - men i en uventet time velter røk og eld ut fra navet. Hjulet brenner. I flammeskjæret stiger nye og ukjente lagnader inn i verden.
Eventyret - riksdaler og rikdom - vinket ned fra alle himler. I stallene og på kirkebakken snakket man om det samme. Over alt!
Det tror jeg på, har registrert at den har fått veldig god omtale her inne. :)
Jeg er heller ikke ute etter å analysere litteraturen, veldig glad for at du tok deg tid til å liste opp dine forslag.