Skammen gjorde et dypt inntrykk på meg, ellers er det mange bøker på listen din jeg ikke har lest. Hannah Green`s Jeg lovet deg aldri en rosenhage leste jeg for mange, mange år siden, likeledes Gjennom ordene, førstnevnte kommer jeg nok til å lese om igjen.
Gjøkeredet har jeg bare erfart i Jack Nicholsons' uforglemmelige tolkning. Og Carl Frode Tillers Skråninga står i hylla og venter på meg. Jeg ser frem til å stifte bekjentskap med hans forfatterskap.
Noen eldre forfattere, som Dostojevskij, skriver om meningen med våre lidelser og fremfor alt å gjøre seg fortjent til dem, snarere enn å gjøre seg fortjent til lykke. I dag er det nesten bare lykke som gjelder, og smerten må vi for en hver pris fjerne som om den ikke hører hjemme i livet vårt.
Den jødiske legen og psykiatikeren Viktor Frankl skriver om sine erfaringer i tysk fangenskap under den annen verdenskrig og poengterer hvor viktig det var, ikke bare å lide, men å finne en mening i lidelsene. For ham var det å bevare verdigheten og menneskeligheten midt i alt det umenneskelige det som holdt ham oppe. I konsentrasjonsleirene delte menneskene seg gjerne inn i to grupper; de som etter hvert oppførte seg som svin og de som greide å holde på menneskeligheten sin. Hvilken gruppe du hadde havnet i, er i stor grad ditt eget valg, mener han.
Personlig er jeg svært skeptisk til et samfunn som nærmest gjør all smerte og lidelse til arv og genetikk. Jeg tror ikke det tjener menneskeheten på sikt.
«Den som dømmer for tidlig, dømmer seg selv,»
Glede og skuffelse samtidig var ingen god drikk, det var som å blande øl og vin i samme beger, mente Eskil.
Det er ingen grense for hva enn kan lære, bortsett fra de grensene vi trekker opp i vårt eget hode.
Jeg har ingen kjennskap til Beate Grimsrud, derfor blir det gjetninger i fra min side. Men dersom forfatteren lider av en eller annen form for psykisk lidelse som reguleres gjennom medikamenter, finner jeg en forklaring på hvorfor boken ikke fenget meg. Dette har jeg opplevd hos forfattere tildigere. Medisineringen virker kjemisk på hjernen slik at følelsene dempes og dermed rører de ikke ved de strengene som jeg ellers har veldig glede av både i virkeligheten og i bøkenes verden.
alt har sine grenser, også gode egenskaper.
om en mann har en vorte på nesen eller pannen, så synes han jo alltid at menneskene ikke har annet å gjøre enn å gjøre narr av denne vorten, selv om han aldri så meget har oppdaget Amerika.
«Det er for mye larm og for mye effektivitet i menneskenes verden, for lite ro for sjelen!» klager en enslig tenker.
«Intet skille i ekteskapet kan være større enn skillet i sinn og tanker.»
Et lykkelig talent, en heldig sjanse, kan danne de to sidene av den stigen som noen går til høydene på, men trinnene på den må være gjort av emner som tåler trykk og slit, og intet kan erstatte intenst, brennende og oppriktig alvor. Aldri å ta fatt på noe som jeg ikke kunne ofre meg helt for, aldri late som jeg så ned på mitt arbeid, uansett hva det var, - det ser jeg nå har vært mine gylne leveregler.
Tvister mellom slektninger er i høy grad beklagelige, men de er overordentlig alminnelige - hovedsaken er å være på den rette siden. Jeg antar han mente på den siden hvor pengene var.
Tro aldri at legemlige brist er forbundet med åndelige, min kjære venn, hvis du ikke har solide grunner for det.
Det med filformater er et stort poeng. Selv om det ikke er helt det samme, så streika pc`n min nettopp. Dokumenter hadde jeg lagret på en minnepenn + sikkerhetskopier, men allikevel vil ikke den nye maskinen lese disse dokumentene og det til tross for at de er lagret i samme filformat som det programmet jeg forsøkte å åpne de i. Nei, skeptisk er bare fornavnet for mitt vedkommende. Gamle bokklubbøker går rett som det er i stykker, men de nekter meg ikke å lese de av den grunn.
Meant To Do My Work Today
I meant to do my work today -
But a brown bird sang in the apple tree,
And a butterfly flitted across the field,
And all the leaves were calling me.
And the wind went sighing over the land,
Tossing the grasses to and fro,
And a rainbow held out its shining hand -
So what could I do but laugh and go?
~ Richard Le Gallienne
Beklager sent svar, jeg har vært ufrivillig uten data en stund. Du har et poeng. Allikevel liker jeg å se mine egne utgaver på profilen og i bokhylla her inne. Antallet utgaver har også blitt færre med den "nye bokelskere", dessverre.
Pippi Power er en herlig bok ja! Resten av lista di er notert bak øret for framtidig lesing, takk!
Den udødelige dalens ånd kalles den mystiske kvinne.
Den mystiske kvinnes åpning er roten til himmel og jord.
Uopphørlig vedvarende er den, men skal du sette den i gang,
så tving den ikke!
Den medisinske vitenskapen har gjort så fantastiske framskritt at det knapt finnes friske mennesker lenger.
~ Aldous Huxley
Og hva med alle de andre lengslene som ble kvalt av ekteskapet? Lengselen etter stundom å komme ut på vidda, etter å oppdage om du fremdeles kunne leve sammen med ditt eget skinn, oppdage om du ville klare å bo i en hytte i skogen alene uten å bli gal. Kort sagt, å oppdage om du fremdeles var et helt menneske etter at du i mange år hadde vært halvparten av et eller annet - som de to bakbena på en hest i en farse.
Hva var det egentlig i veien med ekteskapet? Selv om man er glad i mannen sin, måtte det uunngåelige komme en tid da hele knullingen ble like hverdagslig som smelteost: vomfyll, til og med fetende, men ingen pirring av smaksnervene, ingen bittersøt ekstrasmak, ingen fare. Da kunne man lengte etter en overmoden Camembert, en sjelden og skarp ost: vellystig, fyldig, med sataniske anelser