Bokelskere.no

Uten å ha lest alle disse, ramser jeg opp en rekke romaner som har forsoning som ett av sine hovedtemaer:

• Skammen av Bergljot Hobak Haff.
• Dette er mine gamle dager av Tore Renberg.
• Anger av Roy Jacobsen.
• Mors og fars historie av Edvard Hoem.
• Sluk av Lars Saabye Christeensen.
• 17 roman av Dag Solstad.
• Ned til elva av Leif Enger.
• Utrenskning av Sofi Oksanen.
• Forsoning etter krenkelser av Paul Leer-Salvesen.

I rörelse
- av Karin Boye

Den mätta dagen, den är aldrig störst.
Den bästa dagen är en dag av törst.

Nog finns det mål och mening i vår färd -
men det är vägen, som är mödan värd.

Det bästa målet är en nattlång rast,
där elden tänds och brödet bryts i hast.

På ställen, där man sover blott en gång,
blir sömnen trygg och drömmen full av sång.

Bryt upp, bryt upp! Den nya dagen gryr.
Oändligt är vårt stora äventyr.

Så du Bokprogrammet på NRK om forsoning? Hvis ikke ligger deler av det her.

Jeg bruker også denne boka som oppslagsverk, stemmer ganske bra ja.
De fleste drømmebøkene er bra, men styr unna de som skriver at om du drømmer om det og det, "vinner du i lotto neste uke" eller "bringer det ulykke" osv. Jeg har søkt på nettet noen ganger på drømmetyding men der florerer det med disse som er nevnt her. Drømmer du om hår i suppa så står drømmeprinsen (haha) utenfor døra om en uke. Jeje.

Jeg har vært forelsket i dette diktet så lenge jeg kan huske, og selv om det kanskje ikke passer helt inn i den sammenhengen du er ute etter, så benytter jeg en hver anledning til å fremme det.

Den 31. januar 1927 la Nordahl Grieg ut på reportasjereise for Tidens Tegn. Målet var borgerkrigens Kina. Underveis skrev han reportasjer og intervjuer som han sendte hjem, og skisser til det som skulle bli reportasjeboken ”Kinesiske dage”, utgitt høsten 1927. Omkring 1. mars kom han til Shanghai. Baren i The Shanghai Club var et sted som en vitebegjærlig journalist på 24 år ikke kunne unngå å oppsøke. Der fikk han inspirasjon til dette diktet.

VAND

Solen kaster seg mot jorden,
som en dræktig tigerinde
sprunget ut av rummets jungel,
glefsende mot blod i blinde.

Kvalt i dyrefavnens kvalme,
grusomt klæbet fast til dypet,
under lyset, under stanken,
under havnens tunge byrder,
kravler langsomt menskekrypet.
Hør, hvor kuli-sangen raller!
Som et stønn av blod og svette
gisper det fra dokk og kai.
Det er sommer i Shanghai.

Gin and bitter, gin and bitter!
Det er tætt med folk i baren.
Langsmed skrankens rop og latter
glimter, gliser drikk ved drikk.
Sprængte uer-øine svømmer
tunge i den hete disen,
stanser ved det dugg-grå glasset,
gin and bitter, boy - be quick!

Vi har satt oss, borti mørket.
Landsmænd er vi, møtt herute.
Jeg skal reise. Han skal bli.
Han skal bli igjen med savnet,
mens han ser en andens øine
alt få lys av Norges blåner....

Lucky devil, det er De.

Joda! Det er bra herute,
ponier og bil og boyer,
alltid plenty med halloi!
Det er bare denne længslen,
den en aldrig kan få kverket,
bring en gin and bitter, boy.

Vet De hvad jeg længter efter,
det som bare er at le av,
det jeg ofret år av livet,
for at få om det gikk an.
Det jeg tænker på om dagen,
det jeg griner for om natten,
det er vand!

Vand som rinder, vand som risler,
vand om våren, vand om høsten....

Kan De fatte dette mand?

Ikke slikt som her i Østen,
med sin råtne, gule snerke,
drivende av daue rotter,
som en stinkende kloak.
Jeg kom fort på hospitalet
engang da jeg lot det skure
ikke årket mer, og drakk.

Vand i Norge, vand av renhet, -
hvor en lægger sig og drikker,
det er dét jeg tænker på.

Kanskje regner det så sakte.
Lyden siver ned i bækken,
mellem bjerkene og lyngen.
Kanskje ligger skodden grå.

Det er dette som jeg drømmer:
At jeg ligger der og slubrer.
Over begge håndledd strømmer
vandet fossende og kallt.
Nævene har tak mot bunden,
steinen gnures ind i kjødet,
dette harde, svale presset. -
Jeg kan se og føle alt.

Boy, din slubbert! Gin and bitter -
Husker De hvordan det smaker,
susende i stryk fra breen,
men med saft fra kratt og kjærr...
Brune røtter, nakne gråstein
sender med sin smak i farten -
kræklinglyng og tyttebær!

Alt er med i iskall renhet!
Hele vidden, hele luften
fosser vildt og stridt mot kjæften,
evig over all forstand.
Risler, fosser.... Drikk, la være!
Bækken er der, er der, er der.
Jeg er sjuk av alt herute.
Herre Jesus - gi meg vand!

Hentet fra Nordahl Griegs Samlede dikt (1950)

Den 34 meter lange baren i Shanghai, den gang kalt verdens lengste.

Jeg har akkurat lagt boken i fra meg og er dypt indignert. Og her var det vel ikke snakk om å bomme eller ta feil fra politiet og aktoratets side, snarere at flere av de handlet med overlegg.
Statsadvokaten var ikke villig til å innrømme noe, selv da DNA- analyser fra fem forskjellige laboratorier frikjente Ron Williamson og Dennis Fritz. Slike og lignende saker er heller ikke så uvanlige, skriver John Grisham i sitt etterord.

Wildenvey har oversatt et skuespill i tre akter av Daisy Fisher som heter "Lavender ladies". Finnes det en mulighet for at det kan være hentet derfra?

Han sto utenfor porten til Tegel-fengselet og var fri. Så sent som i går hadde han hyppet poteter sammen med de andre på jordene bakenfor, i fangedrakt, og nå gikk han i gul sommerfrakk, de andre hyppet der bak, han var fri. Han lot trikk etter trikk kjøre forbi, klemte ryggen inntil den røde muren og gikk ikke. Portvakten vandret forbi noen ganger, viste ham hvilken bane han skulle ta, men han gikk ikke. Det fryktelige øyeblikket var kommet (fryktelig, Franze, hvorfor fryktelig?), de fire årene var omme. De svarte jernfløyene på porten, som han det siste året hadde betraktet med stadig større motvilje (motvilje, hvorfor motvilje) var stengt bak ham. De hadde satt ham ut igjen. Der inne satt de andre, snekret, lakkerte, sorterte, limte, hadde ennå to år, fem år igjen. Han sto på holdeplassen.
Straffen begynner.

Berlin Alexanderplatz av Alfred Döblin.

Interessant liste, Julie. Det jeg vil kalle "blanda drops".

Han har nok mange interessante historier å fortelle, og jeg krysser fingre for deg :)

Jeg ble skuffet over denne. Etter å ha gledet meg over humoren og språket til Adler-Olsen i de to første bøkene, bikket det for meg over i det banale. Historien veide ikke opp dette for meg. Jeg gikk rett og slett lei både karakterene og "morsomhetene".

Helt enig, "Idioten" leste jeg ut i løpet av et par dager. Jeg tok opp et tips her inne om å skrive opp navnene og kallenavnene på hovedkarakterene, det hjalp meg til å holde styr på dem. Dostojevskij ser jeg virkelig frem til å lese igjen.

Roald Dahls barnebøker er fantastiske og Harry Potter har jeg tilgode. Datteren min har alle bøkene på engelsk, så jeg gleder meg til å låne de en dag.