Bokelskere.no

Jeg synes det er så gøy å se hva andre skal lese, så derfor svarer jeg på tråden jeg også :)
Jeg skal lese Sånn ble det og Miniatyrmakeren denne helgen. Vurderte Americanah jeg også, men den får vente litt til :)

God lesehelg!

Utrolig søt historie om hvordan en katt kan gjøre en forskjell i en familie. Frasier er en liten gutt med autisme, som i tillegg har problemer med muskulaturen. Den dagen han får diagnosen autisme, får de også beskjed fra legen om at Frasier aldri vil kunne gå på skole. Etter hvert får moren en ide om å prøve å gi gutten en ny venn, og de introduserer han for omplasseringskatten Billy. De finner straks tonen, og Billy bidrar på flere måter med å hjelpe Billy til å nå mange små mål, som sammen gjør at han utvikler seg mye på få år. Dette var en utrolig koselig og festlig historie, om hvordan et kjæledyr kan være til stor hjelp mot sykdom. For alle som er glad i katter, og tror at det å ha et kjæledyr kan gjøre en forskjell, er dette en bok jeg absolutt anbefaler :)

Moro med så spennende valg! :) Jeg skal prøve å finne en favoritt blant de to, men har lyst il å lese begge, så sånn sett blir det interessant uansett hvilken bok som går av med seieren. Regner med det blir jevnt, så jeg har helgardert meg og reservert begge to på biblioteket ;)

Jeg synes det var mye mer utfordrende å foreslå bok til Nyere nordisk litteratur enn til Eldre verdenslitteratur, men jeg drister meg til å komme med et forslag likevel.
Jeg foreslår "Mengele zoo" av Gert Nygårdshaug.
https://bokelskere.no/bok/mengele-zoo/38481/
Dette er en bok som har stått i bokhylla mi i flere år, og som jeg har tenkt at "den må jeg lese snart", men "snart" er ikke kommet ennå.. :) Ser den er er "folkets favorittbok" og "Norges beste bok gjennom tidene" (2007), så vil tippe flere av dere allerede har lest den?

Er allerede foreslått flere bøker jeg har lyst til å lese, så jeg ser frem til ny leserunde :)

God og underholdende bok, om Wolf som drar opp på fjellet for å ta sitt eget liv. Han er godt kjent på fjellet, og når han møter de tre Divine-damene som trenger hjelp med å finne "Det hemmelige tjernet" føler han at han må bistå de. Noe gjør at de går seg vill, og vi får følge kampen deres for å overleve, og for å prøve å finne veien ned fra fjellet. Jeg likte personene i boka, som vi blir godt kjent med etter hvert, og boka er til tider såpass spennende at jeg ville lese litt til, og litt til..

Har lest begge de to, og likte begge to godt :D

Jeg ble ferdig med Mønsteret rakner tidligere i uken, så i helga skal jeg lese videre i "Til Jacobs forsvar", "Ved stupet" og "Bare et menneske". Har en vane/uvane med å lese flere bøker samtidig :o
Kjøpte for øvrig "Americanah" på Mammut-salget og den ser jeg frem til å lese etter hvert :D
God lesehelg!

Var visst bare den ene dagen, for i dag var det normal Mammut-pris igjen. Jeg kjøpte alt for mange :o

Dessverre en av de kjedeligste bøkene jeg har lest på lenge. Likte "Ektemannens hemmelighet" sånn passe (terningkast 4), men denne her var bare alt for lang og alt for treig for min smak. Til tider flåsete og dum, og den burde vært kortet ned med et par hundre sider. Plottet er for så vidt ok, og er vel grunnen til at den fikk terningkast 3, og ikke 2 fra meg. Jeg hadde lyst til å avbryte lesingen flere ganger, men liker ikke å ikke lese ferdig bøker. Sett i ettertid kunne jeg nok vært foruten å lese ut denne :o

Jeg har lest en del om lignende stammesamfunn tidligere, og slik sett bekrefter denne boka inntrykkene jeg har fått via studier. Disse klanene er kompliserte, sammensatte samfunn med sin egen kultur, språk, verdier og rettssamfunn. Og det som er så gøy med dette, er at mye er gjenkjenbart for oss, selv om vi har andre måter å handle på og uttrykke oss på i Vesten. Jeg synes denne boka er utrolig god, og den får frem veldig mye på få sider! Hadde vi bare fått lest slike romaner i faget mitt ;)
Jeg er enig i at de hvite kom til Afrika med en formening om at alle var barbarer, og det er fint å se at dette er langt fra sannheten. Okonkwo er riktignok en voldelig kar, som gjerne går i krig når anledningen byr seg. Han er nok både respektert og mislikt, i og med at han innehar en høy arbeidsmoral og står opp for klanen, men samtidig er voldelig mot familien, samt ved et par anledninger også går imot Gudene. Jeg opplever han som en sterk mann, som har store problemer med sin far, noe jeg føler forsterker arbeidsmoralen og voldeligheten hans. Der hans far var musikalsk og sosial, er Okokwo voldelig og arbeidsom, og ønsker overhodet ikke å bli assosiert med faren sin. Jeg ble likevel overrasket over at han ble med da de skulle ta livet av Ikemefuna, for han virker å være en slik sønn han hadde ønsket seg, og jeg trodde virkelig han skulle holde seg hjemme.. Det som også er interessant er det at de sitter og diskuterer den hvite manns vaner, og hvordan ting kan være riktig et sted, men feil et annet. Det er for meg tydelig at de respekterer at andre kan ha en annen virkelighetsoppfatning som de, og kanskje derfor er de også mer imøtekommende mot herr Brown, enn herr Smith, selv om de sender han til "Den onde skogen" for å bo og bygge kirke. Jeg synes det var litt moro, og den herr Brown ante fred og ingen fare og var fornøyd med å ha fått disponere jorda :) Men er Okonkwos motstand mot misjonærene så stor fordi han ønsker å opprettholde tradisjonene, fordi han da har mulighet til å være en mektig mann, eller er det også fordi han ser muligheten for å lede klanen i krig? Ville han ha hengt seg om han var så opptatt av tradisjonene, i og med at dette er noe som fordømmes? Eller er det rett og slett fordi han gir opp klanen sin fordi de i hans øyne er feige?

Jeg må nok bestille de to andre bøkene i trilogien :D

Ift Mammut-salg hadde Ark 50% på bøkene for Ark-venner søndag-mandag. Kanskje har de det fortsatt. Jeg gikk i alle fall på en riktig svær boksmell, da jeg har gått og håpet at det skulle bli tilbud på Mammutbøkene.. Tror jeg endte på ca 25 titler, og er usikker på om det fortjener en :) eller en :(
;-)

Da må jeg prøve å få lest den en gang til ja. Skal sies at jeg hadde mye annet på pensum samtidig den gangen, slik at inntrykket av boken kanskje ble preget av det også ;)

Jeg har lest "En halv gul sol" og synes den var bra. På Mammut-salget nå kjøpte jeg Americanah som jeg tror er fra samme forfatter :)

Ble ferdig med "Mønsteret rakner" i ettermiddag, og skulle ønske jeg kunne lest videre om hvordan det gikk med klanen. Men det var vel første bok av en triologi, så kanskje jeg får svar på det jeg lurer på i de to andre bøkene :)

Veldig interessante og nyttige begreper. Ble godt kjent med de via sosialantropologien. Av det jeg har lest av monografier om diverse stammesamfunn/klaner tidligere har det blitt skrevet av antropologer i feltarbeid hos disse stammene. Selv om beskrivelsene er gode, og de er flinke til å styre unna etnosentrisme, er det ingen av de som har vært like interessante å lese som "Mønsteret rakner". Det har nok mye å gjøre med at Achebe selv er fra Nigeria, og ikke minst at ikke alt blir forklart hele tiden, slik jeg ofte opplevde det i monografiene. "Mønsteret rakner" føles mye mer ekte og befriende å lese. Enig med en kommentar lenger nede på siden, om at en kanskje forsvarer handlingene til Okonkwo for mye, fordi en prøver å forstå og forklare situasjoner som egentlig er universelt uakseptable.

Interessant at "Mørkets hjerte" nevnes i denne sammenhengen. Den hadde vi på pensum i sosialantropologi. Husker jeg synes den var brutal, og det er nok en bok jeg bør lese på nytt etter hvert. I motsetning til "Mønsteret rakner" synes jeg den var litt tung å komme gjennom. Liker veldig godt måten Achebe skriver på. Det er nesten utrolig hvor godt jeg føler jeg blir kjent med både klanen som helhet og enkeltmenneskene i boka.

Jeg likte denne boka veldig godt. Jeg har besøkt Kypros tidligere, og har siden da vært nysgjerrig på denne konflikten. Jeg synes historien er god, og karakterene er troverdige og fine. Jeg føler jeg vet mer om Kypros sin historie etter å ha lest boka, selv om det nok er mye mer som også burde/kunne ha vært med. Men det å få med såpass mye historie, en troverdig handling, og samtidig knytte sammen flere menneskeskjebner i en bok med knappe 400 sider, synes jeg er imponerende.

Herlig liten bok, som jeg likte godt, uten at jeg helt kan sette fingeren på hvorfor. Slet litt med språket i begynnelsen, men klarte å venne meg til det etter hvert. Føler nettopp det at den er skrevet sånn er med på å gjøre den god. Ikke en bok jeg ville ha kjøpt, siden den er så kort, og jeg neppe vil lese den på nytt. Løp og lån på biblioteket ;)

Läckberg er tilbake med en ny krim fra Fjällbacka. Boka er en av de bedre bøkene hennes, og om du liker de foregående bøkene vil du nok like denne godt. Boka er passe lang, og er både spennende og interessant. Vi blir også enda bedre kjent med Erica, Patrik og resten av den faste gjengen ved Tanumshede politidistrikt. Har du ikke lest de første bøkene anbefaler jeg det. Selve handlingen i boka har ingen direkte sammenheng med de foregående bøkene, men jeg synes det er en stor fordel å bli kjent med karakterene og følge de fra starten av.

Akkurat det med Coca-colaen husker jeg faktisk jeg fikk høre om da jeg gikk på skolen. Jeg gikk på en litt (vel) konservativ kristen privatskole, og i følge en del av lærerne der var Coca-cola en syndens drikk, og begrunnelsen var blant annet dette med at den hadde inneholdt denne ingrediensen du nevner (og at den nå inneholder koffein..). Jeg synes det hørtes så snedig ut den gangen, men jammen hadde de ikke rett ;)
Og jeg må berømme dere for alt dere finner ut og linker til, jeg leser boka over flere dager, og når jeg lurer på noe, så finner jeg jammen svaret på alt i denne diskusjonstråden! :) Fantastisk :)

Jeg har ikke lest så langt ennå, men jeg reagerer også på noen av ritualene. Og det med tvillingfødsler leste jeg om i dag, i forbindelse med at gutten Nwoye trekker paralleller til følelsen av at noe gikk i stykker i han da Ikemefuna ble drept. På samme måte hadde han følt at noe gikk i stykker i han da han hørte barnegråt i skogen en dag, og skjønte at dette var tvillinger som han hadde hørt moren fortelle at ble satt ut i leirkrukker (s. 69). Det sier mye om hvor sterk troen på Oraklene og tradisjonene er, og på hvor viktig det er å eliminere trusler for å sikre opprettholdelse av stammen. Dette er jo helt tydelig sårt og vanskelig for alle og noe det fortelles og snakkes om.
Selv om en del av handlingene Oraklene krever at må utføres er veldig brutale, kan en også se fornuften i noe av det. Det at Ikemefuna og den unge jomfruen blir gitt dem for å bøte for at en manns hustru ble drept, er for eksempel bedre enn en lang og brutal krigføring med mange tapte liv (nå er det jo tragisk det som skjer med Ikemefuna, og jeg lurer litt på hva begrunnelsen for det er, kanskje det kommer frem etter hvert?).
Gleder meg til å komme videre i boka, helt enig i at den gir sterke inntrykk.

En bok som overrasker og gir deg noe annet enn en del av de andre krimbøkene. Spennende, ekkel, interessante karakterer og en utrolig god handling. Jeg var litt skeptisk til om de høye forventningene mine til den kom til å gjøre at jeg ble skuffet, men da jeg fullførte boka i går var jeg alt annet enn skuffet :) Selv om den som nevnt er litt ekkel, så var det godt å lese en krimbok som ikke er likt noe du føler du har lest før. Forfatteren har heller ikke falt for fristelsen til å skrive for langt, og det er meget behagelig å slippe for mye svada, som jeg ofte føler det blir litt av når bøkene blir 5-600 sider lange. Anbefales!