November
Som rennande vatn kan opne seg
midt i den isande snøflata
kan også vi stundom opne oss
for einannan:
Kaldt.
Livs-reddande.
Forfatter: Arne Ruset
Utgitt: Henta frå samlinga «Kunsten å stupe inn i ein by», Samlaget 1982.
Karin Jensen som svar til Jostein Røyset :
08:16, 10. november 2015 Diskusjon: Konformitet i bokomslag-design
Jeg har også lagt merke til hvor like mange bokomslag har blitt de siste årene av populærlitteratur. Bokomslag Greit nok at en forfatter har omslagsbilder på bøkene sine i samme sjanger, det synes jeg er helt ok, verre er det at når en hel haug andre forfattere/forlag "kopierer". Da blir det fort en trend, og for meg, lite inspirerende og kjedelig.
Det "irriterer" mer enn at jeg synes de er fine og attraktive, det blir for meg litt latterlig. Men sikkert mange som synes det er fine, slik er jo smak og behag vettu...
Bjørg L. som svar til Bjørg L. :
10:54, 8. november 2015 Diskusjon: Dikt om nyttår, merkedager, veiskiller
Et dikt om avskjed:
Nei tapper?
Venner seier til meg: "Du er tapper
som kan vise slik styrke og ro
no når han så nyleg er død." - Nei, tapper?
Det kan berast, det eg gjennomlever no.
Det tyngste er tilbakelagt. Det tyngste
var å måtte sjå korleis han
tok til å miste seg sjølv og gli vekk
inn i eit veglaust og skoddefylt land.
Visst er tomrommet der, og kulden,
og avmaktskjensla framfor stengd port.
Men det kan berast så sant ein kan tru
at for den ein har mist var det godt å gå bort.
Halldis Moren Vesaas
gretemor siterer De som ser etter tegn av Britt Karin Larsen
17:25, 7. november 2015 Ingen har det som favoritt.
En tørr, liten latter fra prestemunnen kom det, tørrere enn smuler av fjorgammelt brød.
gretemor siterer De som ser etter tegn av Britt Karin Larsen
17:23, 7. november 2015 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1
Der veien krysser en annen vei, er det viktig å gi seg tid.
gretemor siterer De som ser etter tegn av Britt Karin Larsen
16:16, 7. november 2015 Ingen har det som favoritt.
Dumheten veide ingenting, men kunnskapen, den kunne knuse et menneske. [...] Kunnskapen, den var som en nisse som klorte seg fast i nakken på folk, der slapp den ikke taket om den først var kommet til, der ble den hengende og ga dem aldri mer fred, ikke så lenge de levde. At de som slapp denne børen beveget seg lettere var en kjent sak.
Bjørg L. som svar til Lillevi :
16:02, 7. november 2015* Diskusjon: LESESIRKEL 14/16. Ev4: "Buddenbrooks"
Jeg leste også noe seksuelt inn i forholdet mellom de to. Dokumentaren om Thomas Mann (som du finner en lenke til langt nede i denne tråden) synes jeg underbygger dette, slik at jeg leste det som delvis selvbiografisk. Hanno passet nok ikke inn i familien verken yrkesmessig eller i sin legning.
I tillegg til de passasjene du nevner, merket jeg meg dette i siste kapittel:
Det var som en tung hemmelighet lå over Hannos siste sykdom. Den måtte ha utviklet seg på en forferdelig, skremmende måte. Ingen så på hverandre da de dempet snakket om den med forsiktige antydninger og i vage ord. Men de snakket om den siste episoden - besøket av den lille, loslitte greven som nesten med makt hadde banet seg vei til sykeværelset... Hanno hadde smilt da han hørte stemmen hans, skjønt han ikke lenger kunne kjenne igjen andre. Kai hadde kysset hans hender igjen og igjen.
Måten tyfus beskrives på i nest siste kapittel minner også om noe mer enn beskrivelse av en konkret sykdom. Det gir meg assosiasjoner til pestutbruddet i "Døden i Venedig".
Karin Jensen som svar til Marit Håverstad :
11:06, 7. november 2015 Diskusjon: Marit Håverstad om Dsjamilja en kjærlighetshistorie av Tsjingiz Ajtmatov av Tsjingiz Ajtmatov
Den boka har jeg ikke hørt om før, artig at du skulle lese den mens jeg leser Gapestokken. Jeg har også lest flere av hans bøker med glede.
Takk for at du gjorde meg oppmerksom på dette. De har den ikke på Akershus Fylkesbibliotek, men jeg har fått låne den fra Nord-Trøndelag Fylkesbibliotek :)
Kan jeg spørre hvor har du lastet de ned? Bibliotekenes e-bokutlån har vel ikke akkurat denne serien, såvidt jeg har fått med meg.
mørket er for planer, lyset for unnfallenhet.
gretemor som svar til Jostein Røyset :
17:12, 6. november 2015* Diskusjon: Lesehelgen 6.-8. november
De er krevende, men er det ikke det som ofte gir den største tilfredsstillelsen.
Jeg fikk bare lyst til å gi deg litt skryt for at du er så flink til å aktivisere hunden din. Border Collien er så intelligent at den trenger det.
Jeg har akkurat fullført Kledd naken av Agnes Lovise Matre. Boka har fått gode og sterke kritikker her inne, temaet er uten tvil sterkt og sårt. Som så mange av dagens forfattere, synes jeg hun går i det jeg vil kalle for "overdrivelsesfella." Når det skjer mister karakterene troverdighet og uansett hvor rørende historien er, så faller det på stengrunn for min del.
God helg til alle!
P.S. Titta akkurat innom bibliotekenes e-bokutlån og var så heldig å finne den siste til Kjell Askildsen ledig. De må nettopp ha lagt den ut. Spent.
Noen få timer senere er jeg ferdig med Askilldsens "nye" novellesamling. Med et sidetall på 57 i min utgave, må det være briljant for at det skal kunne forsvares å utgi en ny bok etter min mening.. Her rår pengene, lite annet. Noen av novellene er til og med utgitt tidligere. Jeg forstår at han ikke har ønsket en ny utgivelse selv, kanskje fordi han innerst inne visste hvor tynt matrialet var. Verdt å låne, men ikke verdt å bruke over 300 kroner på.
Den grådige blir ikke mett før han har munnen full av jord.
gretemor som svar til ingar h :
15:12, 5. november 2015 Diskusjon: Dystopisk lesesirkel på Bokelskere.no
Osebro antikvariat ser ut til å ha den.
I rörelse
Den mätta dagen, den är aldrig störst.
Den bästa dagen är en dag av törst.
Nog finns det mål och mening i vår färd -
men det är vägen, som är mödan värd.
Det bästa målet är en nattlång rast,
där elden tänds och brödet bryts i hast.
På ställen, där man sover blott en gång,
blir sömnen trygg och drömmen full av sång.
Bryt upp, bryt upp! Den nya dagen gryr.
Oändligt är vårt stora äventyr.
Karin Boye
gretemor som svar til Ajiniakra :
10:37, 4. november 2015* Diskusjon: Dystopisk lesesirkel, bok 2: Kallocain av Karin Boye
Jeg kom over dette, da jeg søkte rundt på nettet:
Den svenske lyrikeren Karin Boye tok sitt eget liv i 1941. Hun døde etter først å ha tatt en overdose med sovepiller om kvelden 23. april 1941, for så å gå ut svært tynnkledd og sette seg for å vente på døden. Haldis Moren Vesaas skrev diktet "Karin Boye funnen død".
Karin Boye funnen død
Var der da ikkje ei einaste hand
som rette seg ut etter di
den gang da grunnen under din fot
for alvor tok til å gli - ?
No står vi her tomhendte alle i hop
og ser mot ei attlæst dør.
Vi skulle ha bydd deg all varme vi eig.
Vi skulle ha gjort det litt før.
Den einsame gjekk frå si einsemd til slutt.
Den frosne har frose i hel.
Var der da ikkje på jorda ein
som kunne ha stått di sjel
så nær at han varda deg med sin eld
mot kulda? - Din død gir svar.
Du stod nok og såg deg ikring før du gjekk,
men eld vart du ingen stad vâr.
Så mange blir drivne i døden no
som berre mot livet trår.
Men du var ein døds-friviljug.
Du bøyde deg, trøytt og sår,
mot døden og bad at du måtte bli løyst,
og no har han gjort som du bad.
Eit "takk" var vel siste òm av di røyst
da varsamt han bar deg av stad.
Vi veit det: vi skal ikkje sørgje
for di skuld. Du sjølv har valt.
Det er berre det: no når du er sløkt
sansar òg vi kor kaldt
det kjennest ikring oss. Det var just deg
vi ville hatt med oss i kveld,
og frysande, einsame søker vi inn
mot det du har skapt av eld.
Halldis Moren Vesaas
gretemor som svar til Carmen Carrillo :
17:09, 3. november 2015* Diskusjon: Carmen Carrillo om Barnepiken av Kathryn Stockett av Kathryn Stockett
Hvis du ikke finner det du trenger her på bokelskere.no, så ville jeg kanskje ha brukt goodreads.com eller kanskje aller helst alle bokbloggene på nettet som kilde. Her vil du finne mange utfyllende anmeldelser, noe som vil underbygge oppgaven bedre. Beklager hvis jeg tar feil, men det virker på meg som at du er ute etter en litt enkel løsning.
Linjene
Rundt skal det vere:
Bæret drua tomaten poteta
eplet appelsinen melonen månen jorda og sola,
alle er runde på ein
eller annan måte
som er den same måten.
Brilleglasmåten.
Er det berre eit påfunn er det
litt fantasilaust.
Takke meg til den kantete boka.
Linjene går beint ut kvar for seg
gong etter gong,
ingen av dei vender tilbake til seg sjølve.
Anten går dei vidare eller så er dei slutt.
Forfatter: Einar Økland
Utgitt: Frå samlinga «Svarte norske - vers samla og spreidde». Det Norske Samlaget 1977
Sist sett
