Bokelskere.no

Kan denne siden hjelpe deg?

Valg av bok nr. 17: Eldre verdenslitteratur utgitt til og med 1975.

Frist onsdag 24. februar. NB! ny tidsfrist kl 19.00.

Deltakerliste pr. 22. februar:

Ann Helen E. H., Anniken, Bjørg L, bokogkaffe, Eli Hagelund, Gabriella,
gretemor, Hedvig, Hilda, ingar h, Ingunn S, Jostein Røyset, Karen Ramsvik, kari bråten,
Karin Jensen, Kjell G, kjell k, krira, Kristin, Kristine Louise, Laila,
Lillevi, Marcelle, Marit Håverstad, Octavia, Vibeke Hulback, Wolfcat.

Bare de som står på lista kan avgi stemmer.

Du stemmer ved å klikke på "Godt sagt".
Du må stemme på minst to - 2 - bøker.
Stemmer kan trekkes tilbake underveis, men ved fristens utløp må du ha stemt på
to bøker eller flere.

Siden jeg ikke kan klikke "Godt sagt" for egne innlegg, skriver jeg (+1 stemme)
ved de bøkene jeg stemmer på.

Nedenfor følger en alfabetisk liste over de nominerte bøkene:

"Brødrene Karamasov" av Fjodor M. Dostojevskij. 8 stemmer.
"Kameliadamen" av Alexandre Dumas d.y. 3 stemmer.
"Ulysses" av James Joyce. 6 stemmer.
"Tistlene brenner" av Yasar Kemal. 4 stemmer.
"Grønn var min barndoms dal" av Richard Llewellyn. 3 stemmer.
"Historien" av Elsa Morante. 7 stemmer.
"Trekket mot nord" av Tayeb Salih. 5 stemmer.
"Bildet av Dorian Gray" av Oscar Wilde. 2 stemmer.

Husk: Valglokalet stenger onsdag kl 19.00, ikke 21.00 som tidligere.

Velkommen!

Ajiniakra har ganske nylig startet en dystopisk lesesirkel her inne, hvor "The Martian" av Andy Weir hadde passet inn.

Den som har fått flest stemmer akkurat nå er "Ready Player One" av Ernest Cline. Diskusjonene vil starte opp om en ukes tid, vil jeg tro. Rett meg hvis jeg tar feil.

Det er helt uforpliktende å være med, hvis du ikke ønsker det, behøver du ikke gjøre annet enn å lese boka sammen med de andre, og har du spørsmål eller tanker rundt boka, kan du dele det med de andre i lesesirkelen her inne. Kanskje det kunne være noe for deg?

Har vært å sett i bokhyllene mine blant de uleste bøkene. Der står Kameliadamen av Alexandre Dumas d.y..
Kameliadamen, fr. La Dame aux Camélias, roman (1848) av Alexandre Dumas d.y.; også dramatisert. Dumas' roman danner også grunnlaget for Verdis opera La traviata, og har vært filmatisert flere ganger, mest kjent er George Cukors amerikanske versjon (1937) med Greta Garbo i tittelrollen og Robert Taylor som Armand.

'Kameliadame' var i en årrekke betegnelse på elegante damer med tvilsomt rykte.

Jeg ser her på Bokelskere at det står det er Dumas d. e. som har skrevet boka, men det er feil i følge andre kilder.
Dette blir mitt forslag til lesesirkelen.

Interessante betraktninger du har om Drømmerne, synes jeg.

Jeg har tatt en pause i lesingen denne uka, men leste Drømmerne nå i helga. Synes det er greit å lese denne boka i små porsjoner, for jeg føler hun gjentar mye av tematikken og virkemidlene, så det er lett å gå lei. Som du sier, så er det mye om identitet og kjønn, og dualismen hos menneskene er en gjenganger.

Jeg bet meg merke i det Mira sier om peleroten:
...at hvis du bøyer peleroten idet du planter et kaffetre, så vil treet etter en kort stund begynne å sende ut en mengde små, fine røtter ved overflaten. Det treet vil aldri komme til å trives eller bære frukt, men det blomstrer sterkere enn de andre. Disse små røttene er drømmene til treet. Når det sender dem ut, trenger det ikke å tenke mer på den bøyde peleroten sin, det holder seg i live ved hjelp av dem – en kort stund, ikke lenge. Eller man kan også si at det dør ved hjelp av dem, for det å drømme, det er egentlig veloppdragne menneskers form for selvmord.
Kanskje dette er KBs egen stemme? Hun kunne jo blant annet ikke få barn på grunn av syfilisen hennes mann smittet henne med. Hun var selv en historieforteller som likte å spille ulike roller.

Pellegrina sier at Marcus er hennes skygge, og at hun har solgt seg til djevelen. Hun er kunstner, og han støttet henne med penger mens hun var en kjent operasanger. Dette vil hun ikke lenger tillate – hun vil ikke ha noe med skyggen å gjøre. Han dukker likevel opp med jevne mellomrom. Er det her snakk om å frigjøre seg fra økonomisk avhengighet og leve sitt eget liv som man vil?

Har lest boka, og kan si at det er ei god bok med mye symbolikk. Min bok er fra 1977 , 380 sider, Bokklubben. Den er oversatt fra engelsk. Står ikke at den er forkortet.
I forordet står det :
*Kemal debuterte i 1953 med romanen "Magre Memed" og ble snart Tyrkias mest avholdte og leste dikter. "Tistlene brenner" utkom i 1969 og regnes som hans hovedverk til nå. Den er en frittstående fortsettelse av debutromanen og kan altså leses som en selvstendig beretning.
Han har gitt ut romanen Legenden om de tusen okser, god bok det også.

Hvis ikke dette er et stort problem for mange, så hadde det kanskje vært bedre å legge inn en mulighet for den enkelte til å sperre for mottak av meldinger fra de bokelskere de opplever som plagsomme?

Den afrikanske farm er en helt annen type bok. Jeg likte den veldig godt, mens Babettes gjestebud ikke falt i så god jord hos meg. kanskje hvis jeg hadde lest den nå, men som dere andre er jeg ganske så mett nå, og ser frem til neste bok i lesesirkelen.

Syndfloden over Norderney og Et familieselskap i Helsingør står i den utgaven du tenker på.

I motsetning til det meste av litteratur, hvor vi nødvendigvis ikke trenger forkunnskaper om verken forfatteren eller boka, vil jeg si at i dette tilfelle, så er det nesten alfa omega. Jo mer jeg leste om de forskjellige fortellingene og om Karen Blixens liv, jo mer forsto jeg og fikk utbytte av boka. En periode var jeg i ferd med å gi opp, jeg følte nærmest forakt. Så begynte jeg å lese de på dansk, samtidig som jeg leste det jeg kom over i to biografier og på nettet om henne og forfatterskapet, og følelsene mine endret seg drastisk.

Akkurat nå leser jeg den siste fortellingen på dansk, og jeg fryder meg over hvordan språket flyter. Jeg har begynt å kjenne K.B. såpass godt at jeg ser hvor hun bruker seg selv i teksten og jeg har stor respekt for den enorme kunnskapsmengden hun besitter, og jeg er ikke minst takknemlig for at jeg ga henne en ny sjanse. Det er hun verdt i mine øyne.

Det høres ut som du er på flyttefot, føler med deg, Hilda. Det blir deilig når alt er på plass.

Dessverre så har vi lest den, krira. Se tråden her.

Så synd, Marit. Du er virkelig med på å bidra i lesesirkelen.

Jeg slår til og foreslår Brødrene Karamasov av Fjodor Dostojevskij. Det er et omfattende verk, men jeg tenker at det derfor vil passe godt i lesesirkelen.

Leseperioden er snart over, og vi skal nå velge en bok i fra kategorien eldre verdenslitteratur opprinnelig utgitt til og med 1975.

De som kan foreslå og velge bok pr. 19. februar 2016:

Ann Helen E. H., Anniken, Bjørg L, bokogkaffe, Eli Hagelund, Gabriella,
gretemor, Hedvig, Hilda, ingar h, Ingunn S, Jostein Røyset, Karen Ramsvik, kari bråten,
Karin Jensen, Kjell G, kjell k, krira, Kristin, Kristine Louise, Laila,
Lillevi, Marcelle, Marit Håverstad, Octavia, Vibeke Hulback, Wolfcat.

Vi vil gjerne ha med flere, så send meg gjerne en melding, så fører jeg deg opp på lista.

Frist: mandag 22. februar kl 19.00.

P.s. Jeg velger å la være å kommentere forslagene, da jeg ikke vil synes å foretrekke noen fremfor andre.

Jean Paul Sartre var påvirket av Søren Kierkegaard, og Karen Blixen var helt klart opptatt av filosofi. Søren Kierkegaard og Friedrich Nietzsche var to av de hun satte høyest.

Drømmerne

Hvem er du? eller kanskje viktigere; hvem er jeg, er kjernespørsmål i denne fortellingen. Og ikke minst, hvem er vi i forhold til de rundt oss.

Operasangerinnen Pellegrina føler at hun mistet identiteten sammen med stemmen sin i brannen, og er på leting, mens hun har tre menn som (for)følger henne.

Identitetsspørsmålet og kjønnsroller er to av Karen Blixens kjepphester. Hvem er vi egentlig, kun i kraft av oss selv? Før i tiden ble gjerne kvinnens identitet og rolle definert i forhold til mannen, i forhold til familie og slekt. I seg selv uten familie, mann og barn, var hun ofte lite verdsatt.

Mennene på sin side, som beskrevet i Drømmerne, styrker sin identitet i forhold til Pellegrina. Hun blir bare sett og definert utenifra. Hver og en av de ser bare de egenskapene de selv har bruk for og ønsker å finne hos henne.

Der hvor Pellegrina med sine iscenesettelser blir et symbol på livets mangfold og en autentisk livsførsel, fremstår mennenes synsvinkel som begrensede og identitetsløse.

Jeg kan selv relatere meg til identitetsproblematikken, ikke i forhold til mannen, men i oppveksten i forhold til foreldre. Karen Blixen har uttalt at hun alltid skulle gjøres til noe annet enn den hun var, og det hun trodde var godt ved henne selv, kunne ikke moren og hennes familie akseptere. Faren tok livet sitt da hun var ti år gammel. Begge deler traumer som har satt spor i hennes eget liv og forfatterskap.

Jeg opplevde det samme som deg.