Vinterens snø så glinsende og hvit
smelter nå bort
snøstjerne for snøstjerne, bit for bit.
På veiene titter først asfalten fram så glinsende svart,
men sola må jobbe hardt
slik at det også på åker og eng skal bli bart.
Trærne kaster av seg sin vinterdyne,
snart spretter gåsungene
og i blomsterbedene kommer krokusen til syne.
På løkka står fotballmålene ensomme og forlatt.
uten barnelek
har det vært en lang vinternatt.
Når snøen har tint
vil det atter en gang bli grønt og fint.
På løkka venter målene på
at ungene igjen skal spille
og fotballen over gresset trille.
Dette diktet fant jeg på nettet og er skrevet av Ninaforfatter, 43, Nedre Eiker Publisert i Eikerbladet tirsdag 16. mars 2010.
D'er ikkje verdt å syta fyre den Dagen som ein ikkje heve seet.
Opplever det samme. Ikke misforstå det er en viktig fortelling om noe som aldri burde ha skjedd i en unormal tid.
Husker jeg leste Evi Bøgenæs' bøker. Siden det er så lenge siden, husker jeg ikke hvilke titler det var. Bøkene har for lengst gitt videre til mine tantebarn. Hun er vel verdt å lese. Leste også Oldermors blå tekopper av Ingebjørg Beck, V. Korch.
Jeg har ikke snakket om rettferdighet. Den finnes ikke. Hverken i eller utenfor rettsalen!
Man lærer lite av dem man er enig med.
Å guri ha malla det og. Det kunne vel aldri ha skjedd, eller kunne det? Sprengstoff?
Gleder meg til å lese denne. Har lest alle de andre. Hun klarer å dra deg med i fortellingen. Men jeg ville ikke lest dem rett etter hverandre.
Bare tanken på at han kunne meie ned flotte ungdommer kommer jeg aldri til å forstå. Tilgi, aldri!
Takk for påminnelse. For noen måneder siden var det for tidlig for meg å lese denne boken. Nå tror jeg tiden er kommet for meg å anskaffe meg nevnte bok. Kjente ikke noen som ble berørt, men det traff mitt hjerte for fedrelandet Norge. Noe så svikfullt av en landsmann som attpå tror han gjorde noen noe tjeneste med det han gjorde. Har intet mer enn forakt for denne kjeltringen.
Fins det noe
som du kan få for penger
så skaff deg pengene.
Ser du en som har penger
så slå ham ned
og ta pengene.
Du kan det.
Vil du ha et hus?
Gå inn i et hus.
Legg deg i sengen
og når fruen kommer
få henne til sengs.
Faller taket ned, så gå.
Du kan det.
Fins det en tanke
som du ikke har tenkt
så tenk den tanken.
Koster den deg penger
så ofr ditt hus.
Men tenk, tenk den tanken.
Du kan det.
For ordens skyld
og av hensyn til samfunnet.
For menneskehetens fremtid
og for at det skal gå deg vel.
Du er nødt.
"Ære være løken og dens plass i salaten"
Jeg giver mit Digt til Vaaren,
skjøndt endnu den ej er baaren,
jeg giver mit Digt til Vaaren
som Længsler til Længsler lagt.
Saa slutter de to en Pagt -:
at lokke paa Sol med Liste,
saa Vinteren Nød maa friste,
at slippe et Kor af Bække,
saa Sangen ham maa forskrække,
at jage ham ud af Luften
med idelig Blomsterduften, -
jeg giver mit Digt til Vaaren!
Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910)
Det kann vel koma Fagnad i Fatigmanns Hus.
dine frie selvstendige tanker, må du ta vare på som den mest dyrebare og skjøre verdigjenstanden du har.
Filosofering er en modningsprosess, som varer livet ut. Som gjør at du til stadighet føler behov for å besøke blomsterenga, og plukke nye friske blomster som en erstatning for de som har visnet.
Som livslang filosofisk prosess, hvor evnen og viljen til å tenke selvstendig og nytt til stadighet må skjerpes i prosessen
Jeg husker ingen bøker i fra min egen barndom, kanskje med unntak av en og annen Bobsey-barna/Frøken Detektiv- bok.
Men når jeg selv fikk barn, elsket jeg å lese for datteren min, og en av de bøkene som mange har nevnt, Brødrene Løvehjerte, står mitt hjerte nært.
Gummi-Tarzan greide jeg nesten ikke lese innimellom, fordi vi holdt på å le oss ihjel
Danny og den store fasanjakten av Roald Dahl bærer jeg også tett inntil brystet.
Å be om noe var ensbetydende med avvisning, pinefull og grusom avvisning som kunne knuse meg i tusen biter.
Jeg var to personer, og kunne ikke plassere den ene verdenen inne i den andre og gjøre meg hel. Når verden var ond, var det umulig å få kontakt med den gode verden. Jeg kunne ikke skyve vekk de mørke skyene slik at jeg fikk se solen, jeg måtte vente til skyene drev bort, og først da var jeg i stand til å se virkeligheten.