Bokelskere.no

hehe her sitter jeg og ler godt når jeg leser føljetongen nedover siden. ;)

Kapteinen blir i grunnen lettet når han ser det er Lord Jim som kommer, kanskje han kan hjelpe med sin erfaring for å finne den riktige Øya og skatten. Han smiler og sier........

Det er mulig, men vanskelig for den personen det gjelder. Her kan det være vanskelige oppvekstforhold som overtas av ektefeller osv. Mange knekte personer ender opp på psykiatriske avd.

Nå har jeg fått utvidet mitt bibliotek med flere bøker av Jan Erik Vold og Arild Nyquist. Men jakter fremdeles på Arild Nyquist samlede dikt. Rart før så leste jeg svært lite dikt, mens nå får jeg ikke nok av dem. :)

Likte det diktet.

hehe ja ikke sant!

Det uttrykket har jeg hørt om før, i den forbindelse du her siterer til. :)

Dit tør jeg ikke å dra, jeg er redd for Pesten. Vi snur og spør Mannen fra bensinstasjonen Han sier vi bør heller dra til Berlin. Men hvem er det som kommer i mot oss?

Der er den ikke, for der var jeg for noen dager siden, i katedralen Santa Maria del Mar. Men sandelig står ikke kapteinen og hvisker med Don Quijote Jeg skal lure på hva de pønsker på?

Den siste setningen ga meg gåsehud.

Grunnen til at du leser dette på engelsk er det at det ikke er oversatt til norsk? Heller engelsk enn tysk?

Kapteinen er ergelig for nå har han fått konkuranse fra Boktyven. Han trenger hjelp og sender ut røyksignaler og håper at Simbad sjøfarer kan komme. Men i horisonten oppdager han.......

De nådde aldri hytta til Tom før Jack Sparrow borda skuta, og beordret alle under dekk, med unntak av tyven, han ble plassert i et bur.

Boktyven eller skattekarttyven skjønte at han hadde fått kloa i noe verdifullt da den norske litterære kanon begynte å drønne rundt øra hans.

Rebecca greide ikke å motstå sjarmen til Jack Sparrow, etter litt småflørting, ba hun han sette kursen mot det usynlige fjellet, kanskje noen der kunne hjelpe ham. Hun visste bare at han måtte seile nordover.

Kapteinen forsto han trengte hjelp til å finne både øya og skatten. Etter å ha grublet kom han fram til at han ville spørre sine gode venner
Brødrene Karamasov om de kunne bistå ham.

hehe det kan du gjerne si, men det er tross alt over 100 år siden man startet med å skrive nynorsk. Mange av ordene er avleggs i dag og da er det godt å ha en ordbok i nærheten. Samkjøringen har vært underveis med forskjellige stopp underveis, men det er ikke så mye så skiller bokmål og nynorsk lengre tror jeg. Iallefall er det mye mer forståelig.

For å trekke inn noe annet - så leste jeg her om dagen at flått bitt kan føre til utmattede tendenser - ME. Selv om det ikke var rød ring rundt bittet. Skjer flere ting på en gang så kan det få fatale følger.

Denne går ut på at vi som deltar dikter en historie. Klikker dere på lenken, så ser dere et eksempel.

Historien skaper vi ved å følge på/svare hverandre. De eneste kravene er at du bruker en til tre setninger, og at en av setningene må inneholde en norsk boktittel. Lag gjerne en lenke til boka, men inget krav. Og avslutt gjerne med et spørsmål, da det gjør det lettere å fortsette, men ikke nødvendig.

Jeg starter fantasiløst med å kalle historien SKATTEN.

Kaptein Jack Sparrow hadde arvet et eldgammelt skatoll, og i et skjult rom fant han noe som kunne ligne på et skattekart. Overskriften på dokumentet var rett og slett: Øya under havet. Men hvor i all verden var det?

Vi måtte også pugge slike sanger utenat, men de ble fort glemt når de ikke ble gjentatt med visse mellomrom. Noen ganger måtte vi pugge dikt/sanger som ikke var for oss barn å skjønne teksten av. Vi ble bare hørt ikke noe mer, ingen tolking av noe slag. Sånn var det bare - i generasjoner tror jeg, inntil noen tenkte nytt.

Også kontaktsøkende, kan de små være. De søker gjerne trygghet, og vil jo så gjerne fortelle. Men så handler det ofte om å være redd for ikke å bli trodd. Og alt det som Eivind sier.Isolering er ganske vanlig,ja.